– Fagopplæring er like viktig som universitetsutdanning – mesterbrev er like bra som mastergrad. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen traff sitt publikum hjemme under Glass og Fasadedagene, der blant annet fag- og mesterutdanningen var i søkelyset.

For kunnskapsministeren er klar i sin fremtidsvisjon for norsk arbeidsliv:

– Kjernen i kunnskapssamfunnet er at vi kan ta i bruk ny kompetanse og ny kunnskap teknologi i alle deler av vårt arbeidsliv, og det handler like mye om fagarbeidere og yrkesutdanning som det handler om universitet og toppforskning, sa Isaksen, og fortsatte:   ­­– Et av konkurransefortrinnene til Norge som nasjon er nettopp at vi har en lang og god fagarbeidertradisjon som vi også må ta vare på.

Manko på 90 000

I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) kommer Norge til å ha en manko på 90 000 fagarbeidere i 2035, dersom det ikke utdannes flere fagarbeidere. 4 av 10 medlemsbedrifter i NHO sier at de har behov for faglært arbeidsplass, og de har måttet si nei til oppdrag fordi de ikke har fått tak i kvalifisert arbeidskraft med fagbrev eller fagskolekompetanse.

Røe Isaksens og hans departement er i gang med det han kaller den største fornyelsen av fagopplæringen siden Reform 1994:

­– Vi går gjennom alle de yrkesfaglige studieprogrammene og ser hvordan de skal være bedre tilpasset behovene som er der ute, og også lære noen av feilene fra Reform-94.

• Hvilke programmer er det vi har behov for?
• Kan vi la elevene få spesialisere seg tidligere, slik at vi ikke har så brede studieprogrammer så ikke elever med vidt forskjellige ambisjoner må gå samme sted?
• Kan vi lage bedre koblinger mellom arbeidslivet og fagutdanningen?

– Fag- og yrkesopplæringen i Norge har ingen verdi hvis ikke bedriftene opplever at de som kommer ut har kompetansen arbeidslivet trenger, og det er viktig at dere som bransje sier fra hva dere trenger, påpekte en engasjert og godt forberedt kunnskapsminister, som nå sender ut forslag til Yrkesfagprogrammet på høring.

Glassfaget har en interessant modell

Glassfaget skiller seg ut fra andre yrkesfag, idet mestepartene av opplæringen skjer i bedriften, og departementet ser på Glassfagsenteret på Kongsberg (se faktaboks) som en veldig interessant modell for å utvikle nettopp mindre håndverksfag videre.

– Dette er et godt eksempel på hvordan skole og næringsliv – en hel bransje – har greid å jobbe godt sammen, sa Røe Isaksen, som også finner det paradoksalt at glass- og fasadebransjen opplever mangel på lærlinger.

– Det er et paradoks at det er manko på lærlingeplasser når 6000 elever ikke får lærlingplass, sa Isaksen og sparke ballen rett videre: ­ – Fylkespolitikere må ta den jobben å si til elever at hvis en elev vil ha lærlingeplass, så må de se på fagområder der det skrikes etter folk. I stedet oppretter fylkespolitikerne klasser på fagområder de tror er mest populært i øyeblikket. Det er lite langsiktig!

Han understreket stadig at poenget med fagopplæring i Norge er å utdanne kompetent, dyktig arbeidskraft som arbeidslivet trenger, og at yrkesfag ikke er en plass for skoletrette elever. – Hvis vi bare snakker frafall glemmer vi at det skal være høy kvalitet og relevant utdanning.

Flere lærlingeplasser

Mange steder i Norge har det offentlig brukt betydelige summer på innkjøp av varer og tjenester uten at man har stilt krav om at det skal være lærlinger på prosjektene.

– Vi skal prøve å presse opp antall lærlingeplasser noe mer, og hvis vi skal klare det, så må vi være flinkere på å utfordre bedriftene på sin side til å ta imot.

Samtidig er han opptatt av det arbeidsmiljøet elever og lærlinger skal ut i. Hvis en bedrift er villig til å jukse, både med lønn, blåse i norske arbeidsmiljøregler, litt svart og litt hvitt – egentlig bryter norsk lov når det gjelder arbeidskriminalitet, da er sjansen ganske liten for at bedriften tar inn lærlinger.

– Jeg som kunnskapsminister er avhengig av seriøse bedrifter og rettferdig arbeidsliv, og det innebærer at vi må slå hardere ned på og jobbe smartere mot arbeidskriminalitet, sa Røe Isaksen.

FAKTA

Glassfaget er et særløpsfag, der potensielle elever etter (grunnkurs byggfag)VG1 Bygg og anleggsteknikk i må skaffe seg lærlingplass, og finansiering før man kan starte læretid i et firma og skoleåret på Kongsberg. I motsetning til tradisjonelle fag så starter elevene som lærlinger etter ett år på videregående skole. Dessuten er det et viktig poeng at det er enkelte av elevene som ikke er rettighetselever. Det vil si at de tidligere har fått den videregående utdanningen de har krav på, og dermed ikke er sikret fylkeskommunal støtte til skoleplass på Kongsberg.

Glassfaget

Yrkestittel er glassfagarbeider, og fullført og bestått opplæring fører frem til fagbrev i glassfaget. Faget har stor spennvidde, og en glassfagarbeider kan jobbe i mange typer bedrifter innen håndverk og industri, som tradisjonelle glassmesterbedrifter, rammeverksteder og rammeforretninger, produksjonsbedrifter med isolerglass og sikkerhetsglass, produksjons- og montasjefirmaer for fasade-, vindus- og dørpartier, og bilglassverksteder som har som spesialfelt å montere ruter i kjøretøyer og transportmidler.

Kongsberg videregående skole – glassfagsenteret

Lærlingeskolen i glassfaget ble etablert i 1988, og har gjennom mange år opparbeidet en betydelig kompetanse innen hele glassfagets bredde. Målet for skolen er å være et skole- og kurssenter for glassfaget på landsbasis. Glassfagsenteret drives av Kongsberg videregående skole i samarbeid med Glass og Fasadeforeningen.

Skolen tilbyr rimelige hybelhus i Saggrenda som overnattingssted for elevene. I dette tilbudet er det inkludert 4 måltider om dagen.

Glass og Fasadeforeningen

Glass og Fasadeforeningen (GF) er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for glass- og fasadebransjen.

Foreningen har som formål å organisere alle bedrifter som driver produksjon, bearbeiding, montering og salg av glass-, metall og kunststoffprodukter i bygninger, transportmidler og innramming.

– Begeistring er smittsomt – og basis for all verdiskapning. Slik dro Ingar Bakken i gang Schücos vorspiel til Glass & Fasadeforeningens 100 års-jubileum der 80 gjester fra bransjen var samlet på Helsfyr Atrium.

Som en forrett nummer to presenterte Roger Mariåsen i AF-gruppen entreprenørens forventninger til glass- og fasadebransjen.

– Sluttbrukeren er kunden, det må være positivt for alle, og det betyr at vi må samarbeide bedre gjennom hele prosjektet. Fasadebransjen må bli bedre til å ta ansvar for egen prosjektering og komme tidlig inn i prosjektet, sa Mariåsen.

Hovedretten denne dagen var lansering av Schüco Fasadeskole – et opplæringsprogram rettet mot hele verdikjeden – fra skisse til montert produkt.

– Målet er å bevare norsk håndverk og bygge gode bygg, sa Gøran Karlsen, daglig leder i Schüco Norge: – På den ene siden ønsker vi å støtte våre partnere i et marked hvor regler og retningslinjer i stadig økende grad må imøtekommes. For det andre ønsker vi at økt kompetanse i vårt fag, altså innenfor vinduer, dører og fasader, skal bidra til at aktører som arkitekter, bygg-entreprenører, produsenter og forhandlere skal ha kompetanse til å gi optimale råd i sine prosjekter og ta de riktige valgene første gang.

Schüco har hatt kurs og seminarer i mange år allerede. Systemleverandøren har samlet produsenter til ulike fagkurs og kundeseminarer, reist rundt til de forskjellige partnerne og sørget for at informasjonen har kommet ut til alle. Rådgiverne har vært ute hos arkitekter og totalentreprenører og holdt kurs i ønskede temaer og det har jevnlig blitt arrangert frokost-, lunsj- og ettermiddagsseminarer i ulike byer. Men Schüco Fasadeskole er likevel et nytt konsept.

– Nå er hele opplæringsprogrammet satt i system. Kursene som tilbys er i alt fra generell opplæring i Schüco-systemer, til kursing i Schücos kalkulasjonsprogramvare SchüCal og SchüCad, til fag som byggfysikk, materiallære, statikk og CE-merking, for å nevne noen, sier Thomas Aasen, prosjektsjef hos Schüco Norge.

For arkitekter og entreprenører tilbys det opplæring i Schücos systemer, gjerne i tilknytning til et pågående prosjekt. I tillegg til prosjektbasert og tilpasset opplæring tilbys det faste moduler i for eksempel Schüco fasadesystemer, skyvesystemer, miljødokumentasjon, bærekraft og BREEAM.

Et helt nytt kurs er innføringskurs for nyansatte hos partnerne. – Dette er et 4-dagers kurs i Oslo. Her kan man selv bestemme om man ønsker å bli med på hele programmet eller om man ønsker å plukke ut de viktigste kursene. Deltakerne mottar kursbevis, både for å synliggjøre kompetansen og for å motivere den enkelte ansatte, sier Siri Ruud Røgeberg, koordinator ved Schüco Fasadeskole.

Harald Goksøyr, daglig leder i Bergens-firmaet Fasader og Glass AS tar to tomler opp for Schücos Fasadeskolen.

– Dette var på tide! Et kjempebra initiativ for å spre kunnskap og kompetansen vi har i bransjen ut til andre aktører; entrerenører, byggere, arkitekter, alle som har behov for vår kompetanse, sier Goksøyr.

– I min bedrift kommer vi til å sende ”ungene” som vi kaller dem – de yngste på skolen som gjelder fasadebyggere og glassmestere. Selv om de er utdannet med svennebrev eller glassfagarbeidere, så er det alltid bra med påfyll av ekstra kunnskap og kompetanse.

Morten Torp i Elverhøy Aluminium og Glass er også fornøyd med dagens informasjon.

– Det virker veldig bra, så vi må nok melde oss på noen av de kursene som kommer. Skolen for nybegynnere vil hjelpe oss, vi kan gjøre jobben vår og slippe mye av oppgaven med opplæring. Det er også veldig nyttig med innføring i SchüCAL og andre produker., sier Torp.

Returordningen for PCB-ruter har fått ny administrasjon. Sverre Valde er nå tilbake som daglig leder. Med på laget er Mirja Emilia Ottesen og Guro Kristine Milli. Rutereturs eiere besluttet i fjor høst at Nomiko AS overtar administrasjonen og den daglige driften av Ruteretur AS fra 1. mars i år.

Nomiko AS – Norsk Miljøkompetanse har allerede vært engasjert en stund for å foreta forbedringer som rasjonalisering av administrative oppgaver og utarbeide ny hjemmeside (www.ruteretur.no) for Ruteretur. 1. mars tok de over den daglige driften av returselskapet og Sverre Valde ble valgt som daglig leder av Rutereturs styre samme dag. Valde var også daglig leder i Ruteretur fra 2010 til 2016, frem til han forlot rollen for å etablere Nomiko i fjor sommer. Sverre Valde sier via pressemeldingen at han ser frem til å tiltre i rollen. «Ruteretur har et våkent styre og ulike aktører som må spille sammen for at selskapet skal nå sine mål, samtidig som en rekke krav fra myndigheter skal oppfylles, det er spennende. Sammen med kompetente kollegaer i administrasjonen, med solid relevant erfaring, ser jeg frem til å jobbe for at Ruteretur skal lykkes best mulig» sier Valde.

Ruteretur skriver i pressemeldingen at deres eiere og styre jobber kontinuerlig for at deltakernes interesser og Rutereturs brukere skal ivaretas best mulig. Non profitt-selskapet, som eies av fem sentrale organisasjoner i BAE-bransjen, skal driftes på en kostnadseffektiv måte samtidig som krav fra myndigheter overholdes.

Bengt Herning fra Virke er Rutereturs styreleder. Han sier i meldingen at «Ruteretur har valgt å skifte administrasjon etter mange års drift gjennom COWI. Skiftet skyldes på ingen måte misnøye med COWIs arbeid, men som prinsipp er det viktig å skifte tjenesteleverandør innimellom. Konkurranseutsetting betyr at leverandøren hele tiden må være skjerpet og at tjenestene leveres til riktig pris. Ruteretur arbeider for å holde vederlagene så lave som mulig. Ruteretur takker COWI for godt arbeid i denne omgang og ønsker Nomiko velkommen som ny administrasjon for selskapet».

Regjeringen ønsker at det skal bli lettere for elever som har begynt på studiespesialisering å bytte over til yrkesfag.

− Når du er ferdig med ungdomsskolen, er det ikke alltid så lett å vite hva man vil videre. Det er naturlig at en del angrer seg og ønsker å bytte utdanningsprogram. Da må vi sørge for at slike bytter blir lettere å gjennomføre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I år er det over 8 300 elever av de som startet på yrkesfag som ikke gjennomfører hele den yrkesfaglige opplæringen, og heller avslutter videregående med generell studiekompetanse. Det er imidlertid svært få som går motsatt vei.

− Vi vet at vi vil ha behov for mange fagarbeidere i fremtiden, så det er viktig å legge til rette for at flere velger yrkesfag, også blant de som startet på studiespesialisering, sier Røe Isaksen.

Tar igjen det tapte

Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å finne ut hvordan bytter fra studiespesialisering til yrkesfag kan skje i praksis. I dag er det slik at elever som vil gjøre et slikt bytte, ikke har rett til å få uttelling for det første året. Dermed må mange gå hele det første året om igjen. Nå sender Utdanningsdirektoratet ut på høring en konkret modell hvor elevene ikke må begynne på nytt.

Modellen tar utgangspunkt i at eleven har fullført det første året på videregående på studiespesialisering. Eleven har da hatt langt flere timer i norsk, matematikk, naturfag, engelsk og samfunnsfag enn elever på yrkesfag. På ett år har han eller hun i praksis lært det samme som yrkesfagelevene skal lære på to år i disse fagene.

Det frigjør en del timer det andre året på videregående, som eleven fra studiespesialisering kan bruke for å ta igjen mye av det det yrkesfaglige som han eller hun ikke har lært.

− Dette er en ordning som må tilpasses den enkelte elev. Det vil være skolen og partene i arbeidslivet som utarbeider lokale læreplaner. Derfor ser vi spesielt frem til å få innspill fra alle de som i praksis vil jobbe med denne ordningen, sier Røe Isaksen.

Les høringsbrevet

Fakta:

• Bytteordningen som Utdanningsdirektoratet foreslår skal gjelde for elever som allerede har gått Vg1 studiespesialisering, og som ønsker å gå over til Vg2 yrkesfag uten å tape tid.

• Utdanningsdirektoratet mener at ordningen bare kan gjelde elever som kommer fra Vg1 studiespesialisering, og ikke fra de andre studieforberedende utdanningsprogrammene som musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon, idrettsfag og kunst, og design og arkitektur. Dette skyldes at disse elevene ikke har så mange timer i fellesfagene på Vg1, og at de derfor ikke får frigjort nok tid til å ta igjen den yrkesfaglige opplæringen dersom de søker overgang til Vg2 yrkesfag.

• Forslaget fra Utdanningsdirektoratet er nå på høring med frist til 24. mai.

• Rud videregående skole i Akershus har allerede satt i gang forsøk med overgangsordning fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk (KEM) på utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. Dette er et eksempel på hvordan ordningen er tenkt å fungere, og Utdanningsdirektoratet følger med på erfaringene som gjøres i forsøket.

Det er viktig å sikre at overgangsmodellen gir en kompetanse som er godt forankret og anerkjent i arbeidslivet og gir grunnlag for læreplass på linje med det elever på ordinære yrkesfaglige løp har.

Astrid Renata Van Veen, Hanne Sofie Flem Bjørkestøl og Hans Thomas Holm møtte 120 gjester til «After Work»-seminar i regi av 10 leverandører til byggebransjen.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHIB) nærmer seg ferdigstillelse. Dett er et bygg som har gitt både Statsbygg og arkitektene hos Snøhetta verdifulle erfaringer i temaer som LEAN-tankegang, systematisk ferdigstillelse og i bruken av BIM.

Disse erfaringene delte Snøhettas senior arkitekt Astrid Renata Van Veen, og prosjektleder i Statsbygg, Hans Thomas Holm, med interiørarkitekter, arkitekter og entreprenører.

Snøhetta realiserer sitt første prosjekt i Bergen, en bygning som blir unik i internasjonal sammenheng. Hvordan har arkitekten løst oppgaven med å skape et bygg som svarer til høgskolens behov og samtidig er en betydelig bidragsyter til den nye bydelen Møllendal?

– KIHB er et prosjekt om samarbeid og det preget oss i jobben. Prosjekteringen var kompleks og vi beveger oss kontinuerlig mellom alle fag. Vår utfordring ble derfor å skape produksjonsform som fungerte mellom ulike kulturer og bransjer, sa Van Veen.

Fasaden montert på 10 uker

Statsbygg har bygget etter LEAN-prinsippet i flere år allerede. Hans Thomas Holm forklarte hvorfor. Han sammenlignet det å oppføre et bygg med det å bygge en bil.

–Likheten er prosesstenkingen. Ulikheten er måten man jobber på. Når man bygger en bil beveger selve bilen seg fremover på samlebåndet mens prosessen står stille. I et bygg blir det motsatt. Her er det prosessen som beveger seg, mens bygget står stille, forklarte Holm.

Effekten av gode LEAN-prosesser var blant annet at fasadene ble oppført på ti uker. Det er Bolseth Glass AS som har entreprisen på alle fasader