Mæland skrøt av samarbeid

Næringsminister Monica Mæland sto for åpningen av det nye glassgulvet i Edvardsjakten inne i Koboltgruvene i Modum kommune. God vilje fra Modum Glassindustri, Elverhøy Glass og Aluminium og Hæhre Entreprenør har bidratt til å få prosjektet realisert.

Edvardsjakten er årets nye severdighet for Blaafarveværkets og Koboltgruvene på Åmot i Modum kommune. For å gi publikum en optimal opplevelse av gruvehistorien, er et spesialtilpasset glassgulv montert over en åpen gruvesjakt.

Næringsminister Monica Mæland fikk æren av å være førstemann ut på glassgulvet, som er det første av sitt slag her til lands. Næringsministeren skrøt av det konstruktive samarbeidet mellom kulturinstitusjon og næringsliv som har muliggjort prosjektet.

– Dette var et imponerende glassgulv. Jeg har aldri sett noe lignende. Jeg er også imponert over samspillet i dette prosjektet. Dette viser at dugnader der ulike faggrupper drar veksler på hverandres kompetanse kan løfte frem unike prosjekter. Det å bli med på et slikt løft er viktig for næringslivet. Blaafarveværket og Koboltgruvene får flere besøkende og det kan bidra til at det skapes flere arbeidsplasser, sa Mæland.

Begeistret

Administrativ og kunstnerisk direktør i Blaafarveværket og Koboltgruvene, Tone Sinding Steinsvik, er begeistret over å kunne presentere den nye attraksjonen.

– Vi har slitt i flere år med finne finansiering til rehabilitering og sikring av gruven. I fjor fikk vi en gave på hele 1,5 millioner kroner fra lokalt næringsliv. Disse pengene åpnet for realisering av våre idéer for gruven. Det var nødvendig å sikre veggene for nedfall i gruvesjakten og vi ønsket å lage et glassgulv i Edvardsjakten. Sikringsarbeidet tok mye av potten, derfor var vi avhengig av mer velvilje fra næringslivet. Underveis har vi hatt et strålende samarbeid med våre rådgivere i Modum Glassindustri og Hæhre Entreprenør, sier Tone Sinding Steinsvik.

Hæhre Entreprenør har konstruert stålrammen og innfesting for glassgulv og rekkverk. Modum har produsert det laminerte glasset og Elverhøy Glass og Aluminium har montert glassene i gulv og rekkverk.

– Disse tre selskapene har faktisk ikke tatt seg betalt for arbeidet med det svevende glassgulvet. Uten denne velviljen ville vi neppe kunne tilbudt denne flotte severdigheten, sier Steinsvik.

Modum Glassindustri er, som navnet forteller, en lokal bedrift, mens Elverhøy Glass og Aluminium holder til i Fet kommune i Akershus.

Fakta

Laminerte glass i glassgulv

Laminerte glass og herdet/laminert glass produseres i dag ved at to eller flere glassplater lamineres sammen ved bruk av en eller flere folier av egnet kvalitet. Glassene kan være av ulik tykkelse og med ulike egenskaper, tilpasset ulike bruksområder. Folien eller foliene, kan være av forskjellige tykkelser, og ha ulik stivhet og transmisjon.

Glassgulvet i Koboltgruvene består av fem 1000 x 2500 millimeter trippellaminert 12 millimeter floatglass. Laminatfolien er såkalt «rigid», som er en hard/transparent plate. Denne platen er anslagsvis 100 ganger stivere enn en standard folie.Den tåler ekstremt store påkjenninger. Total tykkelse på glasskonstruksjonen er 39 millimeter.

Mer teknisk informasjon om glass finner du her.

Blaafarveværket

Blaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått.

Perioden 1821–1849 blir kalt verkets storhetstid. Det var da Norges største industribedrift og dekket 80 % av verdensmarkedet for blåfarve.

Fargen fremstilt av Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien, og verket eksporterte størstedelen av produksjonen av blåfarve til utlandet.

På grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848 gikk Blaafarveværket konkurs i 1849 og virksomheten opphørte helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble på 1970-tallet overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som museum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden rundt 1840, og har i tillegg årlige kunstutstillinger.

Kilde: Blaa.no

TEK 17: Håper og tror på god faglig behandling

Glass og Fasadeforeningen har i sitt høringssvar til TEK 17 varslet behovet for presiseringer i §12-15 og §12-17 om personsikkerhetsruter og utforming av rekkverk. – Vi registrerer at DiBK har mottatt over 200 høringsuttalelser. Vi liker at det er stort engasjement omkring ny TEK. Vi håper og tror at våre og andres innspill får en seriøs faglig behandling, sier Bjørn Glenn Hansen.

– Flere av uttalelsene er svært omfattende, og vi har et godt grunnlag for å gi våre faglige anbefalinger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sier fungerende avdelingsdirektør i DiBK, Kari-Anne Pape Simenstad.

TEK17 skal etter planen tre i kraft 1.7 2017. Ny veiledning vil bli tilgjengelig når forskriften trer i kraft.

– Er det grunn til bekymring med tanke på tidsperspektivet og behandling av de mange og omfattende innspill?

– Det er ikke grunnlag for å si noe annet om framdriften fram til planlagt ikrafttredelse 1. juli. Vi kan derfor ikke si noe mer om tidsperspektivet, sier Simenstad. 

– Vi må unngå skjærskader

– Glass og Fasadeforeningen ønsker spesielt å fokusere på at både rekkverk og personsikkerhetsruter skal hindre gjennomfall og skjærskader, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.

Hansen henviser blant annet til en undersøkelse av skadestatistikken fra legevakten i Odense i perioden 2008 – 2014 som viser at 83 % av alle skjærskader i hjemmet oppstår som følge av knust glassrute, glass i dører eller glass i vinduer.

­– Dansk og norsk arkitektur og bruk av glass har mange likhetstrekk. Derfor mener vi denne undersøkelsen er representativ for oss i Norge. Den dokumenterer i så fall vår påstand om at § 12-15 og § 12-17 (tidligere §12-20) i ny TEK 17 må presisere at personsikkerhetsruter og rekkverk skal forhindre gjennomfall og skjærskader Ordlyden som fulgte høringsforslaget gir inntrykk av det kun er knyttet risiko til fall og sammenstøt. Personsikkerhetsruter forhindrer verken fall eller sammenstøt, men konsekvensene av det. Da er det ikke minst viktig at det er en god og forståelig sammenheng mellom kravsnivåer og områdene i bygg de skal gjelde for.

Han trekker også frem at §12-15 Utformingen av rekkverk har denne formuleringen: «Åpninger i rekkverk skal være maksimum 0,10 m opp til en høyde på minimum 0,75 m. For rekkverk over 1,00 m skal åpninger i rekkverket være maksimum 0,10 m i en høyde opp til minimum 0,25 m under topp av rekkverk

– Dette mener vi muliggjør klatring. Vi mener videre at 0,25 m er en kritisk stor åpning og at tillatte åpninger i rekkverk bør begrenses til maks. 0.1 m. Det vil også være til hjelp med en skisse som tar innover seg målbegrensningene og at horisontale åpninger kun kan tillates der åpningene ikke er større enn at klatring forhindres.

Presiseringer i henhold til vårt forslag vil på en god måte belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med byggeforskriftenes formål, sier Hansen.

Her er hele høringsinnspillet fra Glass og Fasadeforeningen

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 

§ 12-15. Utforming av rekkverk. 

DIBKs høringsforslag. Uthevet der GF har kommentarer, begrunnelse og forslag.

(1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt, og skal utformes slik at klatring forhindres. 

(2) Rekkverk i trapper og ramper skal ha høyde minimum 0,90 m over gulv eller trinn. Høydekravet gjelder også rekkverk på mellomrepos og returrekkverk på repos.

(3) Balkonger, terrasser, tribuner, passasjer og lignende skal ha rekkverk med høyde

a) minimum 1,20 m der nivåforskjellen er mer enn 10,0 m

b) minimum 1,00 m der nivåforskjellen er inntil 10,0 m.

(4) Nivåforskjell til terreng eller underliggende plan som er mindre enn 3,0 m, kan sikres på annen forsvarlig måte enn med rekkverk.

(5) Åpninger i rekkverk skal være maksimum 0,10 m opp til en høyde på minimum 0,75 m. For  rekkverk over 1,00 m skal åpninger i rekkverket være maksimum 0,10 m i en høyde opp til  minimum 0,25 m under topp av rekkverk. 

GFs kommentarer, begrunnelse og forslag:

Til (1)

Den nåværende teksten kan gi inntrykk av at det er risikoen for fall og sammenstøt det skal sikres mot. Rekkverket forhindrer ikke fall og sammenstøt, men konsekvensene av det. 

GF mener det er risikoen for gjennomfall og for skjærskader ved sammenstøt (der det benyttes glass i rekkverket) det må sikres mot og fokuseres på.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning på en god måte belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med det tiltenkte formålet i §12-15.

GF foreslår følgende tekst:

Til (1)

Rekkverket skal ha høyde og utforming som sikrer mot gjennomfall og skjærskade ved sammenstøt og slik at klatring forhindres. 

GFs kommentarer, begrunnelse og forslag:

Til (5)

Dette bryter etter vår oppfatning med (1) da det muliggjør klatring. Vi mener videre at 0,25 m er en kritisk stor åpning og at tillatte åpninger i rekkverk bør begrenses til maks. 0.1 m.

Det vil også være til hjelp med en skisse som tar innover seg målbegrensningene og at vertikale åpninger kun kan tillates der åpningene ikke er større enn at klatring forhindres.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i  §12-15

GF foreslår følgende tekst:

Til (5) Åpninger i rekkverket skal være maksimum 0,10 m  

 

§ 12-17. Vindu og andre glassfelt. 

DIBKs hørinsgforslag. Uthevet der GF har kommentarer, forslag og begrunnelse:

(1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall opp til høyde minimum 0,80 m over gulv. Sikring kan være brystning, personsikkerhetsrute eller annen forsvarlig metode. For øvrig gjelder følgende:

a)  I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og lignende være sikret. I tillegg skal vindu og andre glassfelt i yttervegg

b) I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg over terreng være sikret. I skoler og barnehager skal alle vinduer og andre glassfelt der barn kan oppholde seg sikres

c) I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretning. 

GFs kommentar og begrunnelse og forslag:

Til §12-17 (1):

Den nåværende teksten kan gi inntrykk av at det er risikoen for sammenstøt og fall det skal sikres mot. Personsikkerhetsruter forhindrer ikke sammenstøt og fall, men konsekvensene av det. 

Det er derfor risikoen for skjærskader ved sammenstøt og gjennomfall det må sikres mot og fokuseres på.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i §12-17 (1).

GF foreslår følgende tekst:

Til § 12-17 (1)   

Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot skjærskader ved sammenstøt og mot gjennomfall opp til høyde minimum 0,80 m over gulv. Sikring kan være brystning, personsikkerhetsrute eller annen forsvarlig metode.

GFs kommentar, begrunnelse og forslag:

Til §12-17 (1), a) og b)

Vi etterlyser en sammenheng i risikovurdering med henblikk på at glassfelt i 2. etasje (= 6.6 m over terreng) (a) fritas for krav om personsikkerhetsglass.

I skole og barnehage (b) kreves det at alle vinduer og andre glassfelt der barn kan oppholde seg skal sikres.

Det er vanskelig å se hvorfor risikoen vurderes annerledes i 2 etasje i bolig, hvor barn også oppholder seg, i forhold til barnehager og skoler.

Angivelse av 6.6 m over terreng kan legge til rette for spekulasjon og tolkning med den hensikt å unngå å bruke personsikkerhetsglass. For at (1) skal gi mening må det fokuseres på risikoområder uavhengig av høydemeter eller etasjer. Vi foreslår derfor at referanse til 6.6 m over terreng fjernes.

Veiledningen til §12-20, punkt 1 (TEK 10) sier at et glassfelt som skiller arealer på ulikt nivå kan ha samme funksjon som et rekkverk og må dimensjoneres tilsvarende for horisontale laster.

Da er vi av den mening at 2. etasje ikke kan unntas fra bruk av sikkerhetsglass.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i §12-17 (1)

  

GF foreslår følgende tekst:

Til §12-17 (1), a)

I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og uteområde være sikret. Dører med glass skal ha personsikkerhetsglass uavhengig av brystningshøyde. Sikring skal foretas på begge sider.

Til § 12-17 (1), b)

I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt med brystning lavere enn 0,8 m over gulv være personsikkerhetsglass. I skoler og barnehager skal alle vinduer og andre glassfelt der barn kan oppholde seg sikres uavhengig av brystningshøyde. Ved opphold og ferdsel fra begge sider skal personsikkerhetsglass benyttes på begge sider.

GFs kommentar, begrunnelse og forslag:

Til § 12-17 (1), c)

Begrepet «ferdselsretning» kan gi grunnlag for spekulasjon og tolkning. Inngangspartier og kommunikasjonsveier er uansett risikoområder som må sikres.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i §12-17 (1)

GF foreslår følgende tekst:

Til § 12-17 (1), c)

Glassfelt, glassdører med eller av glass og tilhørende sidefelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei skal være sikret. Ved opphold og ferdsel fra begge sider skal sikkerhetsglass benyttes på begge sider. 

Generelt:

Med bakgrunn i paragrafens formål om å sikre mot skade på person eller husdyr ved sammenstøt med, eller mot fall gjennom glassfelt legges det ved en statistikk fra Danmark.

Statistikken «Skadestuekontakter på Skadestuen OUH Odense i perioden 2008-2014» gjenspeiler registrerte sårskader som følge av sammenstøt med glass og er representativ for et omfang angitt til 5% av Danmarks befolkning.

Antar man at situasjonen ikke er vesentlig annerledes i resten av den danske befolkningen (eller den norske) enn hva som gjelder for dette statistiske grunnlaget, mener vi dette er med på å underbygge våre kommentarer, begrunnelser og forslag til kravsnivå i TEK17.

Ny sjef i Glassfabrikken AS

Petter Gran har sett etter en ny daglig leder i Glassfabrikken AS i tre år. Nå har han endelig lykkes med å rekruttere ny toppleder. Kristian Nauf tok over roret allerede 1. mai.

– Gründere er best frem til fylte 62 år. Det viser statistikken. Tre år på overtid har gått fint, men nå er vi glade for at Kristian Nauf har takket ja til å bli daglig leder i Glassfabrikken AS, sier nestor Petter Gran.

Kristian Nauf kommer i fra stillingen som salgskonsulent i samme firma. Han ble rekruttert til Glassfabrikken i januar 2015 og har i hovedsak jobbet med prosjektsalg mot fasadebyggerne.

Nauf har bransjekunnskap fra ferdighusleverandøren Tyrolerhus og en nå avviklet dørfabrikk.

– Det var gjennom jobben i denne dørfabrikken, som kjøpte alt glass av Glassfabrikken, jeg først ble kjent med glassbransjen, sier Nauf.

– Du har vært hos Glassfabrikken i drøye to år og ble daglig leder 1. mai. Det er gått fort?

– Glassfabrikken AS har ønsket seg en leder med bransjekunnskap og gjerne finne kandidater fra egen administrasjon. Derfor er dette en prosess som har pågått en stund. Dette har jeg gledet meg til lenge. Men det er betryggende å vite at vi beholder all internkompetanse i lang tid fremover. Både teknisk sjef Jørgen Fadum og kundeansvarlig Peggy Arntsen vil være uvurderlige ressurser fremover. Det samme kan jeg si om Petter Gran, som fortsatt skal ha en deltidsstilling i selskapet. Denne trioens kompetanse må vi bruke for alt den er verd, sier Nauf.

Samtidig som vi kan fortelle at Nauf er blitt daglig leder, meldes det at Anders N. Tvetene rykker opp som salgssjef fra 1. juni. Tvetene kom «rett fra skolebenken» og inn som operativ selger for to år siden.

Fagbrev som §3.5 kandidat

Har dere ansatte med lang bransjeerfaring som ønsker å ta fagbrev i glassfaget? Glass og Fasadeforeningen tilbyr deg nå hjelp. Nytt §3.5 eksamensforberedende fagkurs for praksiskandidaterer nemlig satt opp på plakaten.

Glass og Fasadeforeningen er som bransjens samlende organ opptatt av å bidra til at medlemsbedriftene er riktig skodd med kompetanse. Gjennom et samarbeid med  Kongsberg videregående skole – Glassfagsenteret tilbyr foreningen utdannelse for både lærlinger og for §3.5 praksiskandidater.

Kursledere er Arne Hansen og Geir Bakken, og nytt kurs er satt opp til høsten med disse datoene:

Kurssted: Kongsberg v. g. skole Glassfagsenteret, Kongsberg

Samling 1: 21. – 23. august (3 dager)

  • Fagets oppbygning og struktur (håndverksdelene, industridelene og fasade) 
  • Glasstyper, egenskaper og bruksområder 
  • HMS, internkontroll og kvalitetssikring 
  • Studieteknikk 

Samling 2: 17. – 18. november 2017 (2 dager)

  • Gjennomgang av regelverk 
  • Løsningsmetodikk vedr. ny tverrfaglig eksamensform 
  • Øvelse i oppgaveløsning 

Mellom samlingene skal deltagerne løse 12 oppgaver på nettet. Disse oppgavene blir rettet med tilbakemeldinger fra kurslederne.

Her finner du mer informasjon om kurset.

Per Henning Graff i Glass og Fasadeforeningen, selv glassmester, er opptatt av at både bedrifter og medarbeider ser nytten av å lære mer.

– Vi understreker at det er viktig at kandidater har nødvendig motivasjon for å ta fagprøve som praksiskandidat. Vi må huske at vår bransje dekker et stort fagområde og som privatist er det kandidaten selv som er ansvarlig for å tilegne seg nødvendig kunnskap for å gå opp til eksamen. Men vi erfarer at bedriftene er svært positive til at deres ansatte ønsker å ta fagprøve, og gjerne ser at de deltar Glass og Fasadeforeningens kurs på Kongsberg, sier Graff.

Opplæringsringer

–  Hvordan kan bransje og bedrifter bidra?

– Foreningen må jobbe videre med tilbudene sine. Som for eksempel å bidra til etablering av utdannings- eller opplæringsringer i bransjen. Bedrifter med forskjellige type kjernevirksomhet kan gå sammen for å gi et bredt faglig kompetansetilbud til sine medarbeidere. Bergen Glassmesterlaug har nå tatt et initiativ der laugene i Norge er invitert til et møte for å diskutere dette temaet. sier Graff.

Læreplan forankret i kunnskapsløftet

Opplæring i glassfaget skal skje i henhold tillæreplanen. Denne læreplanen er utgitt som forskrift til opplæringsloven, og forteller at glassfaget består av tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Disse hovedområdene er:

  • Produksjon
  • Montering og service
  • Bransjelære

Produksjon

Hovedområdet dreier seg om skjæring, bearbeiding, innramming og behandling av glass. Det omfatter også sliping, polering, herding, laminering av glass, og produksjon av funksjonsglass. Fasadedelen dreier seg om produksjon, bearbeiding og montering av glass og fasadeløsninger. Bruk og vedlikehold av produksjonsverktøy og maskiner står sentralt i hovedområdet. Helse-, miljø- og sikkerhetstiltak og bruk av verne- og sikkerhetsutstyr inngår også i hovedområdet.

Montering og service

Hovedområdet dreier seg om montering, service, reparasjon og vedlikehold av glass og plast til eksteriør- og interiørbruk. I hovedområdet inngår glass i transportmidler, og innramming. Det omfatter også montering og vedlikehold av solavskjerminger, låser og beslag. Planlegging, utføring, dokumentasjon og vurdering av arbeidet står sentralt i hovedområdet.

Bransjelære

Hovedområdet dreier seg om materialkunnskap, produkter og produksjonsutstyr. Bruk av skisser og tegninger inngår i hovedområdet. Det omhandler også fagets historie og plass i samfunnet. Bruk av digitale verktøy står sentralt i hovedområdet. Helse, miljø og sikkerhet, kvalitetssikring og dokumentasjon inngår også i hovedområdet.

Ny salgs- og markedssjef i HubroHansen

Stig Fosse er ansatt som ny salgs- og markedssjef i HubroHansen på Sola. Fosse kommer i fra selskapet Norstone AS.

– Vi er veldig fornøyde med at vi fikk muligheten til å ansette Stig Fosse. Stig kommer med stor salgserfaring fra Motek/Hilti,og nå senest Norstone AS, sier administrerende direktør Kim Rasmussen.
Stig Fosse er ansatt som et ledd i HubroHansen satsing i det norske markedet.
– Vi skal igjen skal være den foretrukne samarbeidspartner for kundene våre, Stig skal være med på å gjøre HubroHansen til den ledende fasadebedrift i det norske marked. I fremtiden vil HubroHansen stå mye sterkere, og være bedre representert lokalt via sine lokasjoner i Bergen, Stavanger og Oslo, sier Rasmussen.
HubroHansen er representert i Bergen via Eivind Mikkelsen, i Oslo via Tony
Guneriussen og nå med Stig Fosse i Sola ved Stavanger.

Ny veileder fra GF

Glass og Fasadeforeningen har nå kommet med en rykende fersk veileder: «Tiltak mot avsetning på glassoverflater etter sugekopper».

Helt fra glass produseres som råvare frem til det står montert i byggverk som bearbeidet produkt må det løftes og forflyttes.

Til disse operasjonene benyttes løfteutstyr med sugekopper som festes til glassoverflaten med vakuum. Det er ikke til å unngå at det avsettes silikon fra sugekoppene på glassoverflatene. Under spesielle lys- eller værforhold kan silikonavsetningene bli synlige. 

Rengjøringsprosesser i produksjonskjeden fra råvare frem til ferdigprodukt og montering i byggverket fjerner normalt avsetningene fra glassoverflatene. Der det likevel er gjenværende eller tilførte avsetninger etter disse prosessene vil regelmessig og vanlig rengjøring gjøre jobben. Er avsetningene gjenstridige finnes det egnede rengjøringsmidler.

GF-veilederen «Tiltak mot avsetning på glassoverflater etter sugekopper» gir nærmere informasjon om dette. Veilederen kan leses og lastes ned  her.

Medlemmer i GF tilbys support til tilpasning og trykk med egen logo ved ønske om det.

Flere veiledere fra Glass og Fasadeforeningens:

Tiltak mot overflateskader på bygningsglass. Rengjøring av bygningsglass

Tiltak mot termisk brudd i bygningsglassprodukter

Håndtering av vinduer og isolerglass som skal gjenvinnes

Glass i fasader og kuldebroer

Glass i fasader og solskjerming

Glass i fasader og lufttetthet

TrioVing endrer navn

Vår medlemsbedrift TrioVing endrer navn til ASSA ABLOY Norway. Den nye selskapsbetegnelsen tas i bruk fra september 2018.

– Dette er en naturlig videreføring av en prosess som startet for over 20 år siden, da svenske ASSA kjøpte danske Ruko, fusjonerte med finske ABLOY og ble ASSA ABLOY, og selskapet senere kjøpte TrioVing, sier administrerende direktør Pål Mathisen i TrioVing.

– Fra nå vil vi ha ett navn og ett uttrykk i Skandinavia og ikke tre. Det nye navnet representerer en ny æra for selskapet, ifølge kommunikasjonssjef Morten Svensen i TrioVing.

Navneskiftet medfører ingen endringer i selskapsstruktur eller andre formelle forhold.

– Våre strategier, mål og visjoner står fast uavhengig av hvilket navn vi har, sier administrerende direktør Pål Mathisen.

Bedre kontroll med Katode

For å få stålkontroll på alt innen bestilling, leveranse, produksjon og montasje valgte administrerende direktør Kim Rasmussen i HubroHansen AS på Sola å ta i bruk Glass og Fasadeforeningens digitale verktøy, Katode. Nå er han godt i gang med å utvikle en egen brukerveiledning tilpasset bedriften.

– Alle bedrifter har forskjellige rutiner og ulik kultur. For å få et optimalt system må Katode tilpasses og justeres bedriften, hevder Rasmussen.

Arbeidet med Katode begynte 25. januar i år. Nå er han allerede i mål med tilpasningene av første del av brukerveiledningen, og godt i gang med andre del. Men som med all software må den utvikles kontinuerlig.

– Grunntanken i Katode er bra. For å få fullt utbytte må Katode tilpasses bedriften, samtidig som vi må justere oss etter Katode. Jeg synes det er bra at vi får være med på å utvikle systemet, både generelt og for oss spesielt. Hver gang jeg jobber med det ser jeg nye muligheter, sier han.

Rasmussen ble kjent med Katode gjennom Glass og Fasadeforeningens medlemsfordeler. Han kontaktet GFs samarbeidspartner ThinkLab AS , og fikk Simen Kristensen på besøk.

– Kristensen fortjener all ros. Vi samarbeider godt, og han er alltid tilgjengelig dersom det dukker opp hastespørsmål.

Fått mer kontroll

Dreier det seg om en helt ny bedrift, mener han Katode kan tas i bruk uten endringer. Men med 30 års innarbeidede rutiner og en egen bedriftskultur, er tilpasninger nødvendig.

– Det er ikke snakk om mange tilpasninger. Men det tar tid å lære et nytt system, og det er vi nødt til. Det er nye tider i bransjen, og vi ønsker å jobbe mer profesjonelt, slår Rasmussen fast.

Så langt har han bare gode erfaringer med Katode.

– Vi har fått mye bedre kontroll. Oppfølgingen av tilbudene er blitt bedre, hele prosessen kan følges i loggen, og vi er tettere opp mot kunden. Tidligere har vi erfart at mye av informasjonen fra salgsfasen har forsvunnet underveis. Nå går all denne informasjonen til prosjektleder. Med Katode kan vi levere et bedre resultat til kunden, sier han.

Rasmussen anbefaler andre å ta i bruk systemet.

– Bare gå i gang, og vær åpen for justeringer. Jeg håper Katode får enda flere brukere. Det vil medføre flere brukere, som igjen vil bidra til enda bedre utvikling av systemet.

Trives i Norge

Rasmussen var prosjektleder i moderselskapet HSHansen i Danmark. Da han ble bedt om å begynne i stillingen som administrerende direktør i HubroHansen på Sola, takket han ja til utfordringen. Han tiltrådte i august i fjor.

– For meg var det en fantastisk mulighet til å komme til Norge. Jeg håper jeg kan drive bedriften i riktig retning, og jobber målrettet med forbedringer for å snu de negative resultatene. I den forbindelse spiller Katode en viktig rolle.

For tiden har HubroHansen flere store oppdrag. Blant annet Diagonale vegg i vegg med operaen i Oslo og Sola Airport Arena.

– Sistnevnte er ypperlig. Det er rett i nærheten, og krever derfor lite tid til logistikk og transport.

Moderselskapet følger med, men har ennå ikke tatt Katode i bruk.

– Det er nok tilpasset norske forhold. I Danmark har vi helt andre systemer, og det er noen kulturforskjeller, medgir Rasmussen.

Han trives godt med norsk natur, og har allerede vært på Prekestolen tre ganger. Ny tur dit blir det allerede i mai, da med de ansatte i bedriften.

HubroHansen har for tiden tre lærlinger innen aluminiumkonstruksjon, og prioriterer å bruke tid på dem. Det vil på sikt tilføre bedriften god kompetanse.

– For bransjens framtid er det viktig med dyktige håndverkere.

HubroHansen er et resultat av en fusjon mellom HansenGroups fasadevirksomhet i Sandefjord og Hubro A/S i Stavanger. HubroHansen har betjent det norske marked i over 30 år. I tillegg til hovedkontoret på Sola har Hubro en avdeling i Oslo og en nyopprettet avdeling i Bergen. Bedriften omsetter årlig for cirka 100 millioner kroner og har omlag 40 fast ansatte. Hovedmarkedsområdene er på Sør- og Vestlandet, og i Oslo. HubroHansen er en del av danske HansenGroup AS, Europas største uavhengige vindu- og fasadeentreprenør med selvstendige selskaper i Norge, Danmark, England, Polen, Sverige og Tyskland.

FAKTA OM KATODE:

  • Skreddersydd programvare utviklet av ThinkLab og Glass og Fasadeforeningen
  • Målet er effektiv og kontrollert prosess- og ressursstyring, og økt konkurransekraft
  • Katode er tilpasset bransjen med brukervennlige løsninger som gjør hverdagen enklere og mer oversiktlig
  • For å sikre kontinuerlig drift og minimalt tap av data tilbys backup av systemet etter kundens behov
  • Katode kan tilpasses kundens behov enten det ønskes skybasert løsning, lokal løsning, integrasjon mot andre tjenester eller spesialtilpassede løsninger
  • Verktøyet og støttefunksjonene tilbys som medlemsfordel i Glass og Fasadeforeningen under vignetten «GF Digitale Verktøy»

30 års samhold i Sauda

Plassjef ved Saint-Gobain Bøckmann AS avdeling Sauda, Lars Sigve Søndenå, Helen Stålesen, Terje Risvoll, Anne-Bjørg Åbø Wiersen og Ove Løvik har alle lokal bakgrunn og 30 års erfaring i fabrikken ved Saudasjøen. – Vi har en lojal og stabil bemanning, sier Søndenå.

Snakker du med lokalbefolkningen i Sauda om hjørnesteinsbedriftene i kommunen blir Statkraft, Sauda Smelteverk og Si-Glass nevnt som tre bærebjelker i lokalsamfunnet. Si-Glass er i dag, i hvert fall utenfor Sauda, kjent som Saint-Gobain Bøckmann AS, avdeling Sauda.

SI-Glass er en forkortelse for Sikkerhetsglass. Selskapet ble etablert i 1985 og produksjonen av herdet og laminert sikkerhetsglass startet året etter. Allerede i 1988 tok Saint-Gobain konsernet over aksjemajoriteten og i 1994 satt franskmennene med alle eierandelene i selskapet.

I 2007 fusjonerte eierne SI-Glass med Bøckmann og fabrikken i Sauda fikk navnet Saint-Gobain Bøckmann AS, avdeling Sauda.

– Lokalt er SI-glass et så etablert navn at vi må akseptere at lokalbefolkningen bruker dette begrepet. For oss er det jo tross alt viktigst at våre kunder og markedet for øvrig identifiserer oss med Saint-Gobain Bøckmann og de leverandørkvaliteter dette innebærer.

Komplett leverandør

Saint-Gobain Bøckmann AS, avdeling Sauda har spesialisert seg på herdet og laminert sikkerhetsglass, men betegner seg som en komplett leverandør.

– Vi leverer hele spekteret. Enten via egenproduserte produkter eller egenprodusert supplert med leveranser fra konsernet. Våre tradisjonelle sikkerhetsglass for bygg er velkjent, men vi har også flere nisjeprodukter. Blant annet syr vi varmetråder inn i pvb-folie og kan med det levere oppvarmede herdede laminerte glass. Vindskjermer til lystbåter er annet område av betydning for oss, sier Lars Sigve Søndenå.

Saint-Gobain Bøckmann har et stort lager av Vanceva fargefolie på huset. Dermed kan fabrikken leverer sikkerhetsglass i alle mulige farger.

– Dessuten kan vi sammen med våre partnere levere glass med både print og silketrykk. Glass til rekkverk representerer også et høyt volum for oss.

Viktige investeringer

Saint-Gobain Bøckmann AS, avdeling Sauda har i likhet med søsterselskapene i Norge vært gjennom flere strukturelle konsernendringer. Fabrikken i Sauda har likevel rullet og gått mer eller mindre for fullt siden 1986.

– Utfordringen de siste fem-seks årene er at vi har fått en produksjonsteknisk vridning. Tidligere produserte vi mest vanlig herdet og laminert glass. Større krav til sikkerhet tvinger frem tykkere glassløsninger, som igjen betyr mer arbeid per produkt. Prisen øker selvfølgelig ikke proporsjonalt. Derfor må vi jakte på forbedringer hele tiden, sier Søndenå.

– Men dere har fått innvilget flere investeringer?

– Ja det er riktig, vi installerer en ny slipelinje nå i mai 2017. Den gjør oss i stand til en effektiv sliping av kanter. I 2016 fikk vi også inn en ny CNC maskin fra Intermac og vi har byttet ut en del boreutstyr. Herdeovnen vår fikk oppgradert operativ- og styringssystem for tre år siden. Vår autoklave er faktisk den originale fra 1985. Det har vært teknologiske utvikling for laminering også, men vår autoklave produserer fortsatt god kvalitet, sier Søndenå.

– Dere har lange tradisjoner, fått penger til investeringer, besitter mye kunnskap men dere er ikke lokalisert tett på markedet. Hvordan ser fremtiden ut?

– Vi har gode avtaler med transportører og gunstig leieavtale for våre lokaler. Men dette alene gjør oss ikke konkurransedyktige. Derfor må vi hele siden søke å bli bedre. Kravene i NS3510 er tydelige og generelt er opplysningen omkring og krav til prosjektering blitt bedret. Dermed blir forespørslene stadig bedre og vi kan gi eksakte priser og høy kvalitet på produktene. Men vi må prøve å komme oss inn på flere nisjer, for eksempel innen laminert glass, andre typer folie, større formater, skillevegger og så videre, sier Søndenå.

Stabile og lojale

Sauda kommune, med sine drøyt 4 700 innbyggere, ligger et par timers kjøring fra Haugesund. Grunnlaget for stabil arbeidskraft ligger der altså.

Helen Stålesen, Ove Løvik og Terje Risvoll har over 30 års arbeid bak seg i fabrikken.

Lars Sigve Søndenå og Anne-Bjørg Åbø Wiersen passerer 30 år i bedriften i løpet av 2017.

– Godt samhold er ikke gitt selv på mindre steder. Det handler også om bedriftskultur. Vi rekrutterer mange ufaglærte fra lokalmiljøet, som vi selv sørger for å bygge opp med riktig kompetanse. Kombinasjonen av folk med grunnleggende omsorg for både sted og arbeidsplass gir oss en lojal og stab. I dag er vi representert med alle aldersgrupper og folk står faktisk i kø for å få jobb hos oss, sier Søndenå.

Viktig med lokal leder

CNC-operatør Ole Løvik er symbolet på en trofast medarbeider i Sauda. Han har vært med siden oppstarten.

– «SI-Glass» er en god bedrift som har vært en viktig arbeidsgiver for lokalbefolkningen. Ved siden av smelteverket og Statkraft er dette en bærebjelke i lokalsamfunnet. Noen av innbyggerne pendler til arbeid i Nordsjøen, men i hovedsak har de fleste lokal arbeidsgiver, sier Løvik.

– Hvordan har dere «overlevd» strukturendringene.

– Det er viktig at vi har en lokal leder som kjenner forholdene på fabrikken og ikke minst folkene som jobber her.

– Selv med automatisert fabrikk er ikke hverdagen blitt enklere, snarere tvert i mot. Alle medarbeidere og kollegaer må derfor holde tempoet oppe og forstå at fabrikken er avhengig å kunne konkurrere, sier Løvik.

– Men jeg synes arbeidsplassen virker trygg. Tidligere var det mer usikkert og det var en periode vi trodde vi ville få valget mellom å flytte til Fredrikstad eller slutte. Min arbeidsplass vil nok fortsatt ligge her ved Saudasjøen, sier Løvik.

Husamettin Alkan er «fersk» og har arbeidet på fabrikken i «bare» 10 år. Tyrkeren liker seg best ved slipelinjene. To linjer gjør slipejobben effektiv.

–Vi har et kjempegodt miljø og jeg trives veldig godt på jobb, sier tyrkeren.

Får betalt for avfall

Saint-Gobain Bøckmann i Sauda har en fast avtale om leveranser av planglass til Glavas anlegg i Stjørdal. Årlig leverer bearbeidingsfabrikken mellom 600 og 700 tonn avkapp til gjenvinning. Dette er helt i tråd med det franske konsernets miljøpolicy.

– En gang i året kommer en lekter sjøveien til oss for å hente returglass. Glasset er i hovedsak avkapp og brekkasje. Avtalen med Glava er gunstig for oss. Vi innfrir interne miljøkrav og vi får betalt for en god råvare, sier Lars Sigve Søndenå.

Fakta

Saint-Gobain Bøckmann AS, avdeling Sauda

Etablert: 1985 som SI-Glass AS

Adresse: Nesøyra 15, 4208 Saudasjøen

Bransje: Glass og glassarbeid, sikkerhetsglass

Antall ansatte (Sauda): 45

Antall lærlinger: 0

Daglig leder: Jakub Richter

Faglig inspirasjon på GlassBuild Amerika

Glass og Fasadeforeningen og Expertreiser AS inviterer til GlassBuild Amerika. Messen, som arrangeres i Atlanta, er samlingsted for glass-, vindus- og dørindustrien i Nord Amerika.

– Vi er glade for å kunne gi våre medlemsbedrifter muligheten til å hente både faglig inspirasjon og sosialt utbytte, sier Per Henning Graff.

Reisen finner sted fra 11. til 18. september. GlassBuild arrangeres 12. – 14. september.

Glass og Fasadeforeningen har tradisjonelt arrangert turer til Nordbygg i Stockholm, Glasstec i Düsseldorf og BAU i München. GlassBuild Amerika, som arrangeres for 15. gang, blir foreningens andre reise utenfor Europa.

– Vi var på studietur til Shanghai 2010. Utover det har vi konsentrert oss om Europa. Men Glass og Fasadeforeningen skal være en motor som gir våre medlemsbedrifter faglig innhold og inspirasjon fra alle aktuelle markeder. Derfor tror vi at en reise til Atlanta, med et godt faglig rammeprogram, vil passe for flere av våre trofaste deltakere, sier Per Henning Graff.

Det er naturlig at en slik tur får kulturelle og sosiale innslag.

Atlanta ligger i Staten Georgia nord for Florida og vest for Alabama, på grensen til hva man kaller Bluegrass-feltet. På reisen får deltakerne innblikk i musikkhistorien og besøke stedene der store legender startet sine karrierer. Området er stinn av kultur- og musikkhistorie, og vi tar en rundtur til «Mekka» for Jazz, Blues, Country og Rock & Roll. Inkludert Country & Western Hall of Fame i Nashville, studioet til BB King og Elvis sitt Graceland.

Det faglige innholdet kombineres med en «tidsreise» i Amtrak fra Atlanta til New Orleans,

I New Orleans får man oppleve hvordan «Hurricane Katrina» påvirket området og hvordan det går med gjenoppbyggingen.

Her finner du nødvendig informasjon om arrangementet.