Vil styrke yrkesfagutdanningen

– Fagopplæring er like viktig som universitetsutdanning – mesterbrev er like bra som mastergrad. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen traff sitt publikum hjemme under Glass og Fasadedagene, der blant annet fag- og mesterutdanningen var i søkelyset.

For kunnskapsministeren er klar i sin fremtidsvisjon for norsk arbeidsliv:

– Kjernen i kunnskapssamfunnet er at vi kan ta i bruk ny kompetanse og ny kunnskap teknologi i alle deler av vårt arbeidsliv, og det handler like mye om fagarbeidere og yrkesutdanning som det handler om universitet og toppforskning, sa Isaksen, og fortsatte:   ­­– Et av konkurransefortrinnene til Norge som nasjon er nettopp at vi har en lang og god fagarbeidertradisjon som vi også må ta vare på.

Manko på 90 000

I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) kommer Norge til å ha en manko på 90 000 fagarbeidere i 2035, dersom det ikke utdannes flere fagarbeidere. 4 av 10 medlemsbedrifter i NHO sier at de har behov for faglært arbeidsplass, og de har måttet si nei til oppdrag fordi de ikke har fått tak i kvalifisert arbeidskraft med fagbrev eller fagskolekompetanse.

Røe Isaksens og hans departement er i gang med det han kaller den største fornyelsen av fagopplæringen siden Reform 1994:

­– Vi går gjennom alle de yrkesfaglige studieprogrammene og ser hvordan de skal være bedre tilpasset behovene som er der ute, og også lære noen av feilene fra Reform-94.

  • Hvilke programmer er det vi har behov for?
  • Kan vi la elevene få spesialisere seg tidligere, slik at vi ikke har så brede studieprogrammer så ikke elever med vidt forskjellige ambisjoner må gå samme sted?
  • Kan vi lage bedre koblinger mellom arbeidslivet og fagutdanningen?

– Fag- og yrkesopplæringen i Norge har ingen verdi hvis ikke bedriftene opplever at de som kommer ut har kompetansen arbeidslivet trenger, og det er viktig at dere som bransje sier fra hva dere trenger, påpekte en engasjert og godt forberedt kunnskapsminister, som nå sender ut forslag til Yrkesfagprogrammet på høring.

Glassfaget har en interessant modell

Glassfaget skiller seg ut fra andre yrkesfag, idet mestepartene av opplæringen skjer i bedriften, og departementet ser på Glassfagsenteret på Kongsberg (se faktaboks) som en veldig interessant modell for å utvikle nettopp mindre håndverksfag videre.

– Dette er et godt eksempel på hvordan skole og næringsliv – en hel bransje – har greid å jobbe godt sammen, sa Røe Isaksen, som også finner det paradoksalt at glass- og fasadebransjen opplever mangel på lærlinger.

– Det er et paradoks at det er manko på lærlingeplasser når 6000 elever ikke får lærlingplass, sa Isaksen og sparke ballen rett videre: ­ – Fylkespolitikere må ta den jobben å si til elever at hvis en elev vil ha lærlingeplass, så må de se på fagområder der det skrikes etter folk. I stedet oppretter fylkespolitikerne klasser på fagområder de tror er mest populært i øyeblikket. Det er lite langsiktig!

Han understreket stadig at poenget med fagopplæring i Norge er å utdanne kompetent, dyktig arbeidskraft som arbeidslivet trenger, og at yrkesfag ikke er en plass for skoletrette elever. – Hvis vi bare snakker frafall glemmer vi at det skal være høy kvalitet og relevant utdanning.

Flere lærlingeplasser

Mange steder i Norge har det offentlig brukt betydelige summer på innkjøp av varer og tjenester uten at man har stilt krav om at det skal være lærlinger på prosjektene.

– Vi skal prøve å presse opp antall lærlingeplasser noe mer, og hvis vi skal klare det, så må vi være flinkere på å utfordre bedriftene på sin side til å ta imot.

Samtidig er han opptatt av det arbeidsmiljøet elever og lærlinger skal ut i. Hvis en bedrift er villig til å jukse, både med lønn, blåse i norske arbeidsmiljøregler, litt svart og litt hvitt – egentlig bryter norsk lov når det gjelder arbeidskriminalitet, da er sjansen ganske liten for at bedriften tar inn lærlinger.

– Jeg som kunnskapsminister er avhengig av seriøse bedrifter og rettferdig arbeidsliv, og det innebærer at vi må slå hardere ned på og jobbe smartere mot arbeidskriminalitet, sa Røe Isaksen.

FAKTA

Glassfaget er et særløpsfag, der potensielle elever etter (grunnkurs byggfag)VG1 Bygg og anleggsteknikk i må skaffe seg lærlingplass, og finansiering før man kan starte læretid i et firma og skoleåret på Kongsberg. I motsetning til tradisjonelle fag så starter elevene som lærlinger etter ett år på videregående skole. Dessuten er det et viktig poeng at det er enkelte av elevene som ikke er rettighetselever. Det vil si at de tidligere har fått den videregående utdanningen de har krav på, og dermed ikke er sikret fylkeskommunal støtte til skoleplass på Kongsberg.

Glassfaget

Yrkestittel er glassfagarbeider, og fullført og bestått opplæring fører frem til fagbrev i glassfaget. Faget har stor spennvidde, og en glassfagarbeider kan jobbe i mange typer bedrifter innen håndverk og industri, som tradisjonelle glassmesterbedrifter, rammeverksteder og rammeforretninger, produksjonsbedrifter med isolerglass og sikkerhetsglass, produksjons- og montasjefirmaer for fasade-, vindus- og dørpartier, og bilglassverksteder som har som spesialfelt å montere ruter i kjøretøyer og transportmidler.

Kongsberg videregående skole – glassfagsenteret

Lærlingeskolen i glassfaget ble etablert i 1988, og har gjennom mange år opparbeidet en betydelig kompetanse innen hele glassfagets bredde. Målet for skolen er å være et skole- og kurssenter for glassfaget på landsbasis. Glassfagsenteret drives av Kongsberg videregående skole i samarbeid med Glass og Fasadeforeningen.

Skolen tilbyr rimelige hybelhus i Saggrenda som overnattingssted for elevene. I dette tilbudet er det inkludert 4 måltider om dagen.

Glass og Fasadeforeningen

Glass og Fasadeforeningen (GF) er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for glass- og fasadebransjen.

Foreningen har som formål å organisere alle bedrifter som driver produksjon, bearbeiding, montering og salg av glass-, metall og kunststoffprodukter i bygninger, transportmidler og innramming.