Ny mann i Jet Bramo

JET Group kjøpte BRAMO Glass og Klima AS i 2016. Under sitt nye navn, Jet Bramo, har veksten fortsatt. Nå er Mattis Husby ansatt som teknisk selger.

Husby skal stå for salg av åpningsautomatikk, røykventilasjon og overlyskupler. Han har ingeniørutdannelse, bransjeerfaring og jobbet med denne type produkter siden 2010.
– Vi er begeistret over den tekniske kompetansen i Bramo, sier ansvarlig for Jet organisasjonen sine aktiviteter i Norden, CIO Henrik Lauridsen i Jet Domex.
– Jet Bramo er i ekspansjon og med denne ansettelsen sikrer vi oss ytterligere teknisk kompetanse. Vi er opptatt av å gi våre kunder best mulig teknisk support på våre spesialområder, sier daglig leder Espen Bratlie.

Glassfabrikken AS styrker salgsteamet

Mari Blix-Arna begynner som salgskonsulent interiør hos Glassfabrikken 15. november. Mari skal ha spesielt god forståelse av produktene knyttet til profilavdelingen på Glassfabrikken, men også behandle andre produkter knyttet til glass.

Mari Blix-Arna har tidligere jobbet hos Larvik by AS, Podium AS og sist hos Arnes Fargehandel i Larvik. Der har hun blant annet vært prosjektansvarlig for miljøfyrtårnsertifisering, ansvarlig for markedskommunikasjon og kundeveiledning.
– Fra før av vet jeg at Glassfabrikken har en dyktig daglig leder og at det er en bedrift som gjør det bra i sitt marked og er i vekst. Jeg har lest redaksjonell omtale av Glassfabrikken og har da sittet med et inntrykk av en spennende arbeidsplass som leverer kvalitetsprodukter og tjenester. Jeg er opptatt av lokalt næringsliv og heier på norske industri- og produksjonsarbeidsplasser.
– Jeg gleder meg til å lære mye nytt og til å bli skikkelig god på glass og beslag. Mitt inntrykk er at Glassfabrikken er veldig flinke til å arrangere blant annet kundekvelder med faglig innhold. Dette er tiltak som er med på å heve kompetanse både hos kunder og ansatte. Ønsket om å være god på det faglige er noe jeg tar med meg fra Arnes Fargehandel. Det skal også bli veldig spennende å bli kjent med et nytt marked, nye kollegaer og samarbeidspartnere, sier den nye salgskonsulenten.
– Glassfabrikken er svært fornøyde med å få Mari med på laget. Vi ser et potensiale blant produktene knyttet til profilavdelingen, og mener det nå er riktig å gjøre noen grep for å få utnyttet dette potensialet. Mari er en dame som tar initiativ og setter ting i system, samt at hun yter god service. Noe som er spesielt viktig for Glassfabrikken. Vi er sikre på at Mari blir en positiv tilvekst hos Glassfabrikken AS, sier markedssjef hos Glassfabrikken, Anders N. Tvetene.

Aluminium Fasader AS først ute med 1090-sertifiseringen

Som første fasadeentreprenør i Norge har Aluminium Fasader i Larvik oppnådd NS-EN 1090-sertifiseringen. Sertifiseringen er et lovbestemt krav i EU. CE-merking av produkter til byggverk har vært en del av byggebransjens hverdag i litt over tre år. For bærekomponenter av stål eller aluminium gjelder den harmoniserte standarden NS-EN 1090.

CE-merking av produkter til byggverk har vært en del av byggebransjens hverdag i litt over tre år. Det er fortsatt en liten vei å gå før entreprenører, produsenter og myndigheter snakker samme «språk», men mye har skjedd og mye vil skje i årene som kommer. CE-merking har kommet for å bli, noe som betyr at alle serieproduserte byggevarer (hvor det foreligger en harmonisert standard) som produseres eller selges i Norge skal merkes og oppfylle kravene i samsvar med CPR (byggevareforordningen). For bærekomponenter av stål eller aluminium gjelder den harmoniserte standarden NS-EN 1090, skriver Schüco i en pressemelding til glassportal.no.
Konsekvenser hvis det foretas kontroll og det oppdages glasstak og/eller bærende komponenter som er levert av en bedrift som ikke er sertifisert i henhold til EN 1090, kan blant annet være bøter, stans av produksjon eller manglende ferdigattest på bygget.

Ulike samsvarsklasser stiller ulike krav
Fasadeentreprenører må ta hensyn til de ulike kravene som stilles til de ulike produktene de produserer. Avhengig av hvor stor konsekvens et avvik på produktet vil bety for byggverket, stilles det ulike krav til CE-merkingen av bygg-produktet.
– For eksempel kommer vanlige dører i samsvarsklasse 3 og det stilles ingen krav til tredjepartskontroll av produktene, forteller Siri Ruud Røgeberg hos Schüco Norge.
– Branndører derimot havner i klasse 1 der det kreves tredjepartskontroll av både produkt og produksjonsprosessen. Mellom disse klassene kommer samsvarsklasse 2+, hvor bærende konstruksjoner og komponenter i stål og aluminium er plassert. I denne klassen stilles det krav til produsentens egenkontrollsystem som skal benyttes under hele produksjonsprosessen fra bestilling til montering. Der skal det foreligge klare prosedyrer for statiske beregninger, ansvarsforhold, avviksbehandling, materialkontroll og selve produksjonen i verkstedet, forklarer Siri.
Egenkontrollsystemet skal sertifiseres av en akkreditert tredjepart etter tilsyn hos produsenten.
– Det er en omfattende jobb å gå gjennom alle prosedyrer og få på plass et slikt egenkontrollsystem, forteller Siri. For en fasadeentreprenør som har fullt opp å gjøre og lite tid til overs, er det viktig at Schüco som samarbeidspartner kan hjelpe dem gjennom denne prosessen. Vi hjelper derfor våre partnere med oppsettet og implementeringen av tilpassende egenkontrollsystemer som tilfredsstiller kravene fra den tilsynsførende tredjepart, avslutter Siri.
Når sertifiseringen er på plass har produsenten lov til å utstede et CE-merke som står som et symbol for at produsenten har sørget for en tilstrekkelig kvalitetskontroll, og at det ikke oppstår svekkelser i den bærende konstruksjonen som følge av feil på komponenter.

Første norske fasadeentreprenør med NS-EN 1090
Tom Erik Pettersen er daglig leder i Aluminium Fasader AS i Larvik og er strålende fornøyd med innsatsen både bedriften hans og Schüco har lagt ned for å komme i mål med sertifiseringen. Selv om dette er en pålagt sertifisering fra EU, er han ikke i tvil om at det gir store fordeler for bedriften internt.
– Vi leverer kvalitetsprodukter og ser på oss selv som en kvalitetsbedrift. Sertifiseringen gir oss enda bedre kontroll over egen verdikjede og en sikkerhet i forhold til de fasadeløsningene vi leverer til markedet. Vi ønsker gode og bærekraftige bygg i våre omgivelser og det bidrar vi med, sier Pettersen. -Vi er inne i en hektisk periode med et høyt aktivitetsnivå. Denne sertifiseringen hadde vi ikke kommet oss gjennom uten den gode servicen fra Schüco, avslutter daglig leder Tom Erik Pettersen.

Glassfagkjeden blir hovedsponsor for GFD 2018 Lofoten

Glassfagkjeden, med 38 selvstendige glassbedrifter, er blitt enige med Glass og Fasadeforeningen om en sponsoravtale for Glass og Fasadedagene 2018 i Lofoten.
– Vi ønsker en enda sterkere tilknytning til foreningen og fagmiljøet den representerer. Denne avtalen er et av flere tiltak på vår agenda, sier kjedeansvarlig i Glassfagkjeden Jan Frode Hagen.

Glassfagkjeden, med støtte fra Pilkington Norge AS, får nå status som «hovedsponsor» for «GFD 2018 Lofoten».
– Glassfagkjeden er selvsagt også glad for å ha Pilkington Norge AS i ryggen, men det er Glassfagkjeden og medlemsbedriftene som tar ansvaret og forpliktelsene. Glassfagkjeden skal fremstå som en kunnskapsbedrift med god informasjon og nyttige tips slik at kunden får tillit til «varemerket». Merkevaren «Glassfagkjeden» har stor verdi og den ønsker vi å synliggjøre enda bedre mot forbrukermarkedet, sier Hagen.
Hagen legger til at kjeden har flere spennende og store tiltak på gang, men disse nyhetene vil han komme tilbake til.

Tradisjonsrikt
Glass og Fasadedagene (GFD) er et av Glass og Fasadeforeningens mest tradisjonsrike arrangement og er et årlige hovedarrangement. I forbindelse med GFD avholdes også foreningens generalforsamling. Arrangementssted varierer fra år til år og samler et stort antall representanter fra bransjen til faglig og sosialt samvær. For inneværende år holdt foreningen jubileumsarrangement på Hotel Bristol i Oslo. Året før samlet foreningen seg i Bilbao.
Til den faglige delen av GFD 2018 Lofoten inviteres interne så vel som eksterne foredragsholdere for å belyse saker av interesse for fellesskapet.
– Vi har nettopp avsluttet «Fagdagen 2017». Dette arrangementet har utviklet seg til å bli vårt faglige forum for alle våre bransje- og virksomhetsområder. GFD har også et omfattende faglig innhold, men her har vi en annen tilnærming. Temaer vi ønsker å belyse skal omhandle bedrifts- og organisasjonsutvikling, og ikke minst hvordan bransjen sammen skal bli en synlig og tydelig aktør i byggebransjen. Sponsorbidraget gir oss økonomisk handlingsrom. Samarbeidet gir i tillegg foreningen tilgang til Glassfagkjedens kunnskap og kompetanse. Sponsoravtalen er således viktig for oss. Vi er både stolte og glade for å få på plass denne avtalen allerede et halvår før arrangementet finner sted, sier direktør Bjørn Glenn Hansen i Glass og Fasadeforeningen.

Lofoten
«GFD 2018 Lofoten – Flott faglig fangst» arrangeres altså på Thon Hotel i Svolvær 12.- 15. april. Hotellet ligger på brygga med en uslåelig utsikt mot fjord og fjell, og Svolværgeita.
Offisielt starter programmet torsdag og avsluttes søndag. Foreningen har som vanlig satt sammen flere alternative reisepakker med muligheter for valg av en rekke aktiviteter.
– Vi skylder våre trofaste gjester å gjøre oppmerksom på at deltagerne selv må sørge for å finne sin egen reisevei. Det er en rekke muligheter. Man kan fly direkte til Lofoten i Svolvær, Leknes, eller Evenes. Alternativt flyr man til Bodø og flyr videre til Svolvær eller benytter båt. Hurtigruten kan også være et alternativ, men da ankommer man Svolvær sent på dagen. Uansett hvordan man ønsker å reise er det lurt å starte planleggingen allerede nå, sier prosjektleder Per Henning Graff.

Fakta
Glassfagkjeden, slik den fremstår i 2017, ble grunnlagt 2001 og består av selvstendige medlemsbedrifter som til en hver tid skal råde sine kunder til rett valg av rett glass på rett plass. Glassfagkjeden har medlemmer fra Kristiansand i sør til Alta i nord og er derfor landsdekkende med sine 38 medlemmer. Glassfagkjedens medlemmer har som mål å øke sluttbrukerens etterspørsel og interesse for funksjonsglass og påvirke kundene til å innse hvor mange fordeler det er ved å velge funksjonsglass som: energiglass, lyddempende glass, solbeskyttende glass, selvrensende og sikkerhetsglass.

Vikeså satser på norsk isolerglassproduksjon

Norsk glassindustri handler mer og mer om bearbeiding av glass og stadig mer import av isolerglass. Samtidig har produksjon av sikkerhetsglass, både til personsikring og sikring mot hærverk, økt betraktelig her hjemme. Vikeså Glassindustri har valgt å ta en ny og annerledes retning. Rogalandsbedriften vil øke isolerglassproduksjonen i Norge.

– Vårt ønske er å leve opp til vår visjon om å være «produsenten nær deg». Vi har tro på at markedet trenger en lokal produsent som forstår kunden, kan omstille seg, og i tillegg ønsker vi å opprettholde kompetansen om produksjon av isolerglass og bearbeiding av glass i Norge, sier daglig leder i Vikeså Glassindustri, Bo Søndergaard.
I perioden fra 1977 til 1982 ga Distriktene utbyggingsfond (DU) store penger til etablering av isolerglassprodusenter i Norge. I 1985 var det nær 30 fabrikker som sloss for å dekke behovet i det norske markedet. Overkapasiteten var betydelig og gjennom flere år ble frafallet av bedrifter naturlig nok økende. I 2007 så vi de første klare tendensene på en økende import av isolerglass. I løpet av 10 år er importandelen for isolerglass levert til norske byggeplasser økt fra cirka 15% til trolig mer enn 85%. Store deler av importen går utenom norsk glassindustri. For å sikre et større volum levert fra norske aktører, har mange i det norske bygningsglass markedet selv startet samarbeid med produsenter av bygningsglass i utlandet. Vikeså produserer, med få unntak, alt isolerglass som blir levert til det norske marked i egen fabrikk. Vikeså ønsker å opprettholde og tilføre flere norske arbeidsplasser og en produksjon lokalt i Norge.
Vikeså Glassindustri AS er et av selskapene som satser i flere segmenter innenfor bearbeiding av glass. Av deres totale produksjonsvolum utgjør isolerglass 2/3. Selskapet satser motstrøms og vil øke produksjonen av isolerglass og ta tilbake markedsandeler.
– Det er 15 % markedsandel igjen som i dag betjenes fra norske produsenter. Enten må en satsing, gjennom investeringer og omorganiseringer, bidra til å redusere importen eller så må dere ta andeler fra norske konkurrenter. Hvordan skal dere klare dette?
– I den fasen vi er nå har ikke Vikeså Glassindustri behov for større investeringer. I første omgang handler det om effektivisering og rasjonalisering. Vi kommer til å utvikle ett nytt og interessant samarbeid med en dansk produsent, dette blir en nyhet som kommer ut i markedet på senhøsten 2017. Det som er sikkert er at dette vil gi oss styrke og økt konkurransekraft i markedet.
– Vikeså Glassindustri har sterke eiere med langsiktige målsettinger for selskapet?
– Staben gjør en fantastisk innsats og vi har snudd negative resultater til positive de fire siste årene. Vi har en solid eier i ryggen som har tro på det vi driver med, det har også vår hovedleverandør Euroglass som er en sterk støttespiller å ha med i vår videre utvikling. De samarbeidspartnere som har kommet inn til Vikeså har styrket vårt tilbud og konkurranseevne i markedet. Vi har nå et samarbeid med flere større aktører. Eksempelvis Vink Norway AS som har ett bredt sortiment på plast- og kunststoffprodukter og Vetrotech, som vi mener er ledene spesialister på blant annet brannglass. Vetrotech gir kunden mulighet til å kombinere flere funksjoner sammen med brannglasset og har en mengde innovative produkter i sitt sortiment. Sammen med sterke medspillere styrker vi vår portefølje, kompetanse og service. Vårt mål er at Vikeså Glassindustri skal skape verdier for kundene og eierne, sier Søndergaard.

Etablert i Bergen
Vikeså Glassindustri har kunder over hele landet og et utstrakt logistikkprogram for sine leveranser. Selskapet har fast norsk transportør. Frem til årsskiftet ble produksjon utført på Vikeså i Rogaland og Sandnes. Denne produksjon er blitt fordelt på Vikeså og ny produksjonshall i Bergen på 1100 kvadratmeter som vi åpnet i juni 2017.
– Vi har fortsatt lager i Sandnes som er 40 minutter fra fabrikken. Våre leveringer går med lukket kranbil. Levering av glass, uten plastemballasje, går direkte til byggeplass uavhengig av truck eller byggekran. Det sparer både kostbar tid for kunden og miljøet. Samtidig er vi fleksible gjennom at vi om ønskelig kan levere flere ganger per dag. Vår ekspandering har gitt oss mulighet til å ansette tre nye medarbeidere på Vikeså og tre nye i Bergen, sier Søndergaard.

Kontrollert vekst
– Selv om vi øker volumet og henter inn nye kunder, handler det meste av hverdagen om leveringspunktlighet, yte god service til våre etablerte kunder, og i tillegg ha kort responstid da det gjelder nye henvendelser. Flyttingen av engros avd. til Bergen og generell høy leveringskvalitet er en del av strategien. Slike viktige grep gjør oss mer konkurransedyktige, vi skal gjøre hverdagen til kunder enklere og mer forutsigbar. Vi har en tydelig vekst, men den skal være kontrollert. Vår etablering av produksjon i Bergen har gitt oss bedre resultat enn forventet, både hos eksisterende kunder, nye kunder og mulige nye markeder. Med vår fremtidige strategi og gode medspillere ser vi også muligheter flere steder å ekspandere i Norge.
– Vi ønsker å tilby våre kunder produkter som har riktig kvalitet i henhold til dagens normer og standarder. Vi setter derfor stor pris på Glass og Fasadeforeningen (GF) sin innsats ved å øke kontrollen på produkter som blir levert ut i det norske markedet. Vi har tro på at et kontrollorgan vil kunne gi seriøse produsenter en vesentlig økt konkurranse evne i markedet. Dessverre opplever vi i dag en konkurransedreining i markedet, hvor det i mange tilfeller blir levert produkter som ikke tilfredsstiller gjeldene krav i normer og standarder, sier salgssjef Sveinung Gilje.

Gledelig
Bjørn Glenn Hansen, direktør i Glass og Fasadeforeningen, har selv langt fartstid i norsk og internasjonal glassindustri. Hvert eneste år de siste årene har han sett at andelen av importert isolerglass øker.
– Samtidig øker leveransen av bearbeidet glass fra norske bedrifter her hjemme. Vi kommer fortsatt til å ha en høy importandel av bygningsglassprodukter til det norske markedet, men med målrettet satsing, et sterkt kundefokus og gode samarbeidsavtaler åpner det seg et betydelig gjenerobringspotensial, sier han.
– Den delen av glassimporten som slipper gjennom uten å kunne dokumenteres i henhold til gjeldende krav og regler må uansett stoppes. GF arbeider i denne sammenheng tett med myndighetene og påvirker gjennom sin deltakelse blant annet i DIBKs Forum for tilsyn. Tilsynskampanjene DIBK gjennomfører og oppfølgingen fra DIBKs side i forbindelse med CE-merking av sikkerhetsglass samt plassering av produkter fra vår bransje blant annet på PRODOK20, gjenspeiler noe av dette. Det pågående arbeidet med akkreditering for foreningen som tilsynsorgan skal ytterligere forsterke denne innsatsen, sier Hansen.
Hansen trekker også frem samarbeidet foreningen har med med forsikringsselskapene gjennom FG Skadeteknikk. GF publiserte nylig veilederen «Retningslinjer for montering av trygghetsruter». Den beskriver hva som skal til for å levere klassifiserte og merkede trygghetsruter til bruksområdene FG Skadeteknikk beskriver i sine kravspesifikasjoner. For rettighet til å merke produkter til disse bruksområdene krever FG Skadeteknikk gjennomført GF-kurs samt godkjent produktdokumentasjon. Første mulighet til å sikre seg slik rett blir å delta på GFs kurs 8.-9. november i Trondheim.
LES OGSÅ: Ny veileder for montering av trygghetsruter

Fakta om glass

Isolerglass:
Isolerglass består av to eller flere lag glass adskilt med avstandslister av metall eller kunststoffmaterialer. Avstandslistene limes med en to-trinns forsegling til glasset overflate langs kantene og danner et lufttett hulrom (glassavstanden). Hulrommet fylles ofte med en luft/gassblanding som forsinker konveksjon og forbedrer rutas isolerende egenskaper.
Gode isolerruter består av tre lag floatglass og hvor ett eller flere av glassenes overflater som vender mot hulrommene er påført et ultratynt belegg som forbedrer isolerrutas evne til å selektere lysgjenomgang og total energigjennomgang samt forbedrer dens isolasjonsevne. I tillegg kan det samme glasset forbedres ytterligere ved at ett eller flere av glassene sikrer mot personskade ved sammenstøt, mot hærverk, innbrudd, prosjektiler, trykkbelastning og brannsmitte eller demper uønsket støy.

Bearbeidet glass:
Glass som råvare, såkalt floatglass, må ofte bearbeides for å tilfredsstille strenge bygningstekniske krav eller for å imøtekomme ønsker om bestemte designuttrykk.
Behandling av glassoverflatene med belegg for solavskjerming, bedre isolasjon, forenklet rengjøring eller antikondens er typisk for glass som skal til isolerglass.
Både til isolerglass og som enkeltglass bearbeides floatglasset gjennom herdeprosesser og lamineringsprosessser for å sikre mot kuttskader og gjennomfall ved sammenstøt, mot hærverk, innbrudd, skudd, prosjektiler, trykkbelastning og brannsmitte. En rekke forskjellig trykk og malingsteknikker benyttes for å gi glassets overflate bestemte designuttrykk. I bruksområder hvor glasset skal stå med utildekkede kanter tilbys en rekke kvaliteter på kantbearbeiding og hullboring. Ønskes det kan glasset i tillegg bøyes.
Mer teknisk informasjon om glass finner du på glassportal.no

Fakta
Vikeså Glassindustri as
Etablert: 1979
Adresse: Røyslandsfeltet i Bjerkreim kommune i Rogaland
Bransje: Totalleverandør av glass til fasade, trevare og glassmestre
Styreformann: Erik Ålgård
Daglig leder: Bo Søndergaard
Antall ansatte: 21
Kjøper råvare glass fra: Euroglas
Driftsinntekter 2016: 53 499 000,-
Resultat før skatt 2016: 1.429.000,-

«Glassprisen 2017» til Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka

Glass og Fasadeforeningens «Glassprisen 2017» ble tildelt Mat- og Merkevarehuset på Grünerløkka. – Byggherren, Agra Foods AS, har gitt oss lov til å benytte vår kompetanse. Det har vært en drivkraft, sier Cathrine Vigander i Element Arkitekter.

Premien ble delt ut under avslutningen av «Glassarkitektur 2017». Element Arkitekter stakk av med prisen foran de fire øvrige nominerte.

– Hver eneste dag har vi mange ideer, men det er sjelden ideene blir realisert. Agra Foods AS er en byggherre som viser respekt for vår kompetanse. Vi fikk lov til å ta i bruk og videreutvikle våre visjoner, sier Vigander.

Nordfasaden på bygget til Mills’ og Agras signalbygg i Oslo har glass- og lyskunst som integrerte deler i arkitekturen. Fasaden (2.-5. etasje) har en sprossefri utforming med store vindusflater og glassfinner som fanger og reflekterer så mye av dagslyset som mulig inn i de dype og tidligere industrielle lokalene. Glassfinnene, vindusfeltene og de hvite glassbrystningene speiler Sofienbergparken og det varierende skydekket.

Glassfinnene har enkelte grå felter. Hvis man betrakter fasaden når man står til høyre for inngangen, kan man se at de grå feltene utgjør leietaker Mills DA sin logo.
Per Bersvendsen har fulgt prosjektet siden høsten 2015 og er også mannen bak eksponeringen av Mills-logoen integrert i fasaden. Logoen laget han ved hjelp av et dataprogram der han modellerte logoen og greide å projisere den fra et spesifikt punkt, på fortaus-hjørnet Sofienberggata og Toftes gate.
– Jeg vil trekke frem betydningen av å ha et godt tverrfaglig samarbeid og godt team på kontoret, sier en glad Cathrine Vigander.

Juryen uttalelse
Juryen har bestått av Hans Olav Meen Nilssen i Glass og Fasadeforeningen, Jardar Nordeng i ACC Glassrådgiver AS og Christian Henriksen, partner i Nordic Office og Architecture.
Prosjektet skiller seg ut ved at det er basert på en rehabiliteringsoppgave som transformerer bygget fra industrivirksomhet til kontor.
Glassbruken sikrer dagslys til arbeidsplasser og sosiale områder dypt inne i bygget. I tillegg benyttes glass i interiørelementer og står i fin kontrast til opprinnelige bygningselementer som er bevart. Glass i fasade gir også god kontakt mellom offentlige uterom og virksomheten inne. Fasaden mot gaten er også flott ivaretatt med kunstneriske kvaliteter med både kunst- og dagslys som aktive elementer. Dette bidrar til at prosjektet gir noe positivt tilbake til omgivelsene og gir både stedet, bygget og virksomheten en klar identitet. Dette er det prosjektet som i størst grad anvender glass variert og innovativt.

Fakta
Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka
Arkitekt: Element Arkitekter AS (utvendige arbeider) – Ledsten Arkitektur AS (innvendige arbeider)
Prosjektets navn: Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka
Byggherre: Agra Foods AS – Leietaker: Mills DA
Fasadeentreprenør: 1. etg: Østlandske Fasadeteknikk AS – 2.-5. etg: UPPE Ltd
Profilsystem: 1. etg: Wicona aluminiumsprofiler, dekket med eik. – 2.-5. etg: Egenutviklet av Element Arkitekter
Glassleverandør: Fasadeglass samt innvendige glassfinner og vinduskarmer: Modum Glassindustri AS – Glass i resterende interiør: Kirkerud Glass-service AS og Profilteam AS
Glasstype: Blant annet Low Iron, 2- og 3-lags, herdet energiglass. Brystningsglass, utvendig: Low Iron, herdet og laminert, Vanceva Polar White. Glassfinner, inne og ute: Low Iron, herdet og laminert.

De øvrige nominerte
Manshausen i Steigen.
Arkitekt: Snorre Stinnesen
Alnes Besøkssenter, Godøy
Arkitekt: Sandbakk &Pettersen Arkitekter AS
Lars Lerin Bygget, Bergen.
Arkitekt: OG Arkitekter
Hoven Restaurant, Loen
Arkitekter: Eva Eide Koefoed og Aaland Arkitektkontor
Juryen uttaler:
Av kandidatene representerer en rehabilitering og nybygg, resten er alle nybygg. To kandidater er kontorbygg og tre er tilknyttet kultur og reiseliv/ opplevelse. To av kandidatene i siste kategori er til dels sammenlignbare men er lokalisert i ulikt miljø.
Prosjektene varierer i størrelse og kompleksitet. Formål og funksjon er svært forskjellig og kandidatene har forskjellig arkitektonisk uttrykk. Ingen av kandidatene representerer storskala prosjekter eller anvender glass på en revolusjonerende ny måte. Likevel anvendes glass og glassets egenskaper i ulik kontekst og til dels med ekstreme utfordringer fra utemiljøet. Det oppnås således kvaliteter som ikke kan oppnås med anvendelse av andre materialer.

Ny veileder for montering av trygghetsruter

Glass og Fasadeforeningen har, i samarbeid med FG Skadeteknikk, utgitt en ny veileder. «Retningslinjer for montering av trygghetsruter» som angir prinsipper for montering av glassruter med motstand mot og evne til å forsinke eller forhindre innbrudd.

Prinsippene som er beskrevet er basert på tester utført i samarbeid mellom Glass og Fasadeforeningen, Modum Glassindustri og FG Skadeteknikk (FG).

– Glass brukes ofte i utstillingsvindu. For enkelte har veien til vareutvalget før og etter åpningstid dessverre vært gjennom det samme vinduet. Det mangeårige samarbeidet mellom faglig ekspertise fra FG Skadeteknikk og Glass og Fasadeforeningen (GF) har resultert i effektive tiltak mot innbrudd og hærverk. Veileder «Retningslinjer for montering av trygghetsruter» er et av resultatene av det gode samarbeidet, sier direktør Bjørn Glenn Hansen i GF.

Det er et omfattende og grundig forarbeid, ikke minst gjennom en rekke tester, som ligger til grunn for revisjonen. I tiden fremover vil glass få en enda større betydning i butikkfronter og utstillingsområder.

– Glass bærer teknologiene som i dag benyttes på berøringsskjermer og displays. Snart skal dette tas i bruk også på disse flatene. GF og FG Skadeteknikk kommer til å fortsette å ha mye interessant både å snakke og å samarbeide om, sier Hansen.

Deltakere på «Fagdagen 2017» finner den nye veilederen på GFs informasjonsstand.

Fakta
Innsetting av dører med glass og vinduer samt utskifting av glass i eksisterende konstruksjoner skal utføres med FG-godkjente produkter.
Glass og Fasadeforeningen er satt til å føre register over glassprodusenter som omsetter produkter testet og sertifisert etter FG-300. Glass og Fasadeforeningen forvalter merkeordningen og gir bedriftene rett til å merke FG-godkjent glass med dette merket.

Bedrifter som gis slike rettigheter skal ha gjennomført kurset «Krav til dokumentasjon og merking av FG-godkjente trygghetsruter» hos Glass og Fasadeforeningen, og må kunne fremlegge dokumentasjon på produktenes motstandsevne.

Merket eies av FG Skadeteknikk og Glass og Fasadeforeningen. Med godkjenning for merking listeføres bedriften hos FG Skadeteknikk (www.fgsikring.no) og Glass og Fasadeforeningen (www.glassportal.no).

Nye medarbeidere i Saint-Gobain Bøckmann

Saint-Gobain Bøckmann har ansatt to nye medarbeidere. Ingar Rø er ansatt som Supply Chain og innkjøpsleder Linda Rorgemoen er ansatt som ny sales and Marketing Director.

Ingar Rø kommer fra detaljhandel mot betongentreprenører og har bakgrunn fra solcelle-, olje- og elektronikkbransjen. Fokuset i tidligere stillinger har vært innkjøp, logistikk og prosesser rundt dette.

Linda Rorgemoen har mange års erfaring innen salgsledelse i byggebransjen. Hun har tidligere jobbet i selskaper som Moelven Wood AS og Inwido Norway AS.

– Jeg ser frem til å ta tak i oppgaven som ny salgsleder og bli bedre kjent med denne delen av bransjen. «Fagdagen 2017» blir første bransjesamling hvor jeg deltar. Det blir spennende å treffe mange nye ansikter, sier Rorgemoen.

NorDan lanserer aluminiumsvinduer og –dører med profiler fra Sapa

Dør- og vindusprodusenten NorDan utvider produktsortimentet. Nå har Moi-bedriften bygget seg opp for å produsere og levere aluminiumsvinduer og –dører. NorDan har valgt Hydro-eide Sapa Building System som systemleverandør til sine nye produkter.

NorDan ble etablert på Moi i Rogaland i 1926. Merkevaren er knyttet til vinduer. I starten trevinduer, men i tråd med produkt- og markedsutvikling gjennom 90 år, produserer NorDan både tre- og aluminiumskledde trevinduer. PVC- og aluminiumsvinduer tilbys gjennom datterselskapet og merkevaren Venta Windows.
NorDan har fabrikker på Moi, i Egersund, og på Otta i Norge, i Tanum, Bor, og Kvillsfors i Sverige, og Powodowo og Wolzstyn i Polen.
– Vi har gjennom flere år opplevd en økende etterspørsel fra kundene våre om at vi skal være en totalleverandør. Både kundene våre og vi har lenge sett behovet for å kunne supplere vår eksisterende produktportefølje med løsninger i hel aluminium, sier markedsdirektør Johannes Rasmussen. Med seg på det nye laget har han fått Arvid Berge som salgssjef.
– Våre kunder etterspør stadig mer komplekse løsninger til sine byggeprosjekter. Vår strategi er forankret i ideen om å kunne levere alt utvendig i bygg. Til kombinasjonsbygg med næringsarealer og boliger har vi tidligere kun levert vinduer i boligdelen. Vår nysatsing gjør oss i stand til nå også å levere fabrikkglassede aluminiumsvinduer og –løsninger ferdig til byggeplass, sier salgssjef Arvid Berge.

NorDans strategiske planer la grunnlaget for et samarbeid med en annen medlemsbedrift i Glass og Fasadeforeningen. Arvid Berge og NorDan valgte til slutt Sapa (Building System). som profilsystem når de skal bygge aluminiumsvinduer og –dører.

– Sapa er et norskeid system utviklet for nordiske forhold. Det er av stor betydning for oss i NorDan, som i seg selv er en etablert norsk merkevare. Dette samarbeidet betyr at vi nå i tillegg til våre eksisterende NorDan-produkter også kan tilby rene aluminiumsvinduer og –dører. Samtidig kan Sapa være med på å utvikle nye produkter, sier salgssjef Arvid Berge.
– NorDan leverer store volum til boligprosjekter. Det er naturlig å tenke at dere nå legger til rette for en satsing mot fasademarkedet innenfor næringsbygg?
– Nei, vår produksjon er tilrettelagt for vinduer og dører. Dermed er vårt satsingsområde fortsatt boligbygg og kombinasjonen bolig- og næringsbygg, hvor vi vil fokusere på å levere ferdig glassede løsninger, sier Berge.

Satser mot privatmarkedet
Sapa-konsernet ble tidligere i høst en del av Hydro og byttet navn til Hydro. Sapa og Wicona består som selvstendige varemerker og systemer. Hydro ønsker å ta en større andel av markedet for aluminiumsdører og –vinduer i private boliger og hytter. Samarbeidet med NorDan er i den sammenheng strategisk.
– Det blir brukt mer og mer aluminium i private hjem, spesielt i det øvre prissjiktet av boliger. For oss er det helt naturlig å kunne tilby produkter mot et bredere marked. Vi søkte en etablert aktør som kjenner dette markedet og NorDan passer perfekt som samarbeidspartner når vi nå setter fart på denne satsingen, sier salgssjef for Sapa i Hydro, Øystein Havik.
– Hva betyr dette for deres eksisterende kunder?
– Denne satsingen går i svært liten grad på bekostning av våre eksisterende kunder. Vi håper og tror derimot at dette også vil være til nytte for våre eksisterende kunder. NorDan vil kunne bane vei for økt salg av aluminiumsprodukter til privatmarkedet generelt. NorDan vil også kunne bli en kunde for våre produsenter på fasade- og glasstakprodukter lokalt, sier Havik.

Kommer fra fasadebransjen
Arvid Berge har bakgrunn fra fasadebransjen og ble ansatt i NorDan for å lede utviklingsarbeidet for aluminiumsprodukter.
– Hvor skal dere produsere vinder og dører i aluminium?
– Vi har startet forsiktig og utnytter intern kapasitet. Vi har allerede produksjon på Venta Windows’ fabrikker i Litauen. Dermed har vi startet å produsere der.
– Kan det bli aktuelt å starte produksjon i Norge?
– Det avhenger av hvordan denne satsingen treffer i markedet. Det viktigste for oss er å skape nye løsninger som dekker de behovene kundene våre har i dag og i fremtiden. Målet er at kundene kun skal behøve å forholde seg til én leverandør for vinduer og dører, sier Berge.
– Hvem utfører montasjen per i dag?
– Vi har tett samarbeid med deres medlemsbedrift Proglass AS, som dekker Oslo og Østlandet og Hus & Fasadeservice i Stavanger. Disse selskapene vil representere oss på byggeplass.
– Har dere allerede levert til noen prosjekter?
– Ja, vi er kommet i gang med å levere til et par mindre prosjekter. Det meste spektakulære er nok glassfasaden til ei hytte på Tranøy i Lofoten. Der har Hus & Fasadeservice montert 4,5 x 2,8 meter store aluminiumsvinduer.
– Disse vinduene er vel ikke levert ferdig innglasset fra fabrikk?
– Nei, dette er ingen typisk standardproduksjon og glassene monteres i karm på byggeplass. Vi kan levere ferdige og innglassede store vinduer, men vi vurderer fra prosjekt til prosjekt hva som blir både mest praktisk og lønnsomt for kunden, sier Berge.
NorDan, som har vært assosiert medlem i Glass og Fasadeforeningen gjennom mange år, sier introduksjonen av produktene har vært et naturlig steg å ta i Norge.
¬– Vi gleder oss til å lansere vårt nye totalkonsept på Bygg Reis Deg, og å kunne tilby nye og eksisterende kunder innovative løsninger i aluminium, avslutter Berge.

Vederlaget på vinduer og isolerglass reduseres

Returselskapet Ruteretur AS reduserer vederlaget til kr 9, med virkning fra 1. oktober. Produsenter og importører av isolerglass betaler dermed bare ¼ i vederlag per enhet, i forhold til hva de gjorde i 2002.

Alle som produserer og importerer vinduer, og andre enheter med isolerglass, er pliktig til å være deltaker i et godkjent retursystem for PCB-ruter (isolerglassruter fra 60- og 70-tallet som er farlig avfall på grunn av PCB). Ruteretur er det eneste godkjente returselskapet for PCB-ruter og selskapet finansieres ved at deltakerne betaler et vederlag for hver ny isolerglassenhet som sendes ut på det norske markedet. Det er dette vederlaget som nå reduseres fra kr 12 til kr 9 per ruteenhet.
Sverre Valde, som er daglig leder i Ruteretur, sier i pressemeldingen at det er store kostnader knyttet til innsamling av PCB-ruter fra hele landet og behandling av disse. Høye kostander og uheldige miljøkonsekvenser ved ulovlig håndtering av kasserte PCB-ruter, var bakgrunnen for at Ruteretur ble etablert. Ruteretur er et non-profit-selskap som eies av Glass og Fasadeforeningen, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Bygg- og Eiendomsforening, Norsk Eiendom og Norsk Trevare.
– Det er selvsagt svært gledelig at vi kan tilby våre deltakere et lavere vederlag. Da Ruteretur ble etablert i 2002 var vederlaget kr 27, som tilsvarer kr 36 i dagens kroneverdi. Vi har jobbet systematisk med å redusere kostnader i alle ledd, samtidig som antall mottakssteder for PCB-ruter og antall deltakere har økt vesentlig siden oppstarten. Med andre ord har vi kuttet kostander og økt innsatsen, noe som også smitter over og gir positive ringvirkninger for annet farlig avfall fra bygg og anlegg, avslutter Sverre Valde.

Sverre Valde kommer til «Fagdagen 2017».