FAGSTOFF

En SG-Fasade (structural glazing-fasade) gir et elegant design, men er gjerne mer krevende ved utskifting av glass. Foto: Schüco

Utforming og funksjon av glassfasader og glasstak

For arkitekten vil det allerede i prosjektets tidlige fase være hensiktsmessig å kjenne til handlingsrommet systemløsninger for fasader og glasstak gir, for dermed å kunne fastlegge rammebetingelser og konsekvenser av ulike designkonsepter.

Tekst: Thomas Aasen

Dette handler ikke om vurderinger på detaljnivå, men om å definere selve rammeverket for fasaden. Glassfasader er underlagt tilsvarende endringer som preger annen produktutvikling.

Arkitekten strekker seg gjerne mot større, og dermed tyngre enheter, stadig det mer komplekse og spektakulære. Av og til tar byggherren et bevisst valg om å investere i et skreddersydd konsept utviklet for et konkret prosjekt.

Erfaring viser at spesialdesign i tidligfase nesten alltid ender opp i standardiserte versjoner flere kan konkurrere om å levere.

Ved å ta utgangspunkt i allerede utviklete systemløsninger følger dokumentasjon av nødvendige egenskaper også med på kjøpet, og et bredt produktsortiment håndterer ulike krav til bærende egenskaper og arkitektur.

Utforming av bærestruktur

En god start i planleggingen vil være å fastlegge omtrentlige dimensjoner på profilene som skal benyttes.

Breddene er for de fleste leverandører standardisert til 50- og 60mm, mens dybdene finnes tilgjengelig i mange varianter.

Vanligvis er vertikale profiler gjennomgående med innfesting i topp, bunn og dekkeforkanter, mens horisontale profiler felles inn mellom disse.

De vertikale profilene overfører egenlastene og vindkrefter til primærkonstruksjonen. Med normale etasjehøyder på 3,5 – 4 meter havner profildybden fra bakkant og frem til glass gjerne i området 125 – 175 mm, men vil avhenge av avstand mellom de vertikale profilene, høyden på glassene og selvsagt vindkrefter.

Bakenforliggende bærestruktur

Dersom en høy fasade er tenkt montert uten bakenforliggende støttepunkter vil dette kreve svært dype profiler.

Det vanlige er derfor at fasadesystemet kombineres med en bakenforliggende primær bærestruktur. Denne er gjerne med innfestingspunkter i innbyrdes avstand tilsvarende etasjehøyder.

Valg av løsning påvirker det estetiske uttrykket, men også prisbildet. Kostnaden ved å benytte dype og tunge profiler, kanskje med ekstra innvendig forsterkning må vurderes opp mot å kombinere fasaden med en ekstra bakenforliggende bærestruktur.

Standardprofiler

Standardprofilene er utformet med rektangulære hulprofiler innvendig. Formen gir hensiktsmessige statiske egenskaper for håndtering av vindkrefter så vel som ulike typer egenlast.

Profilens hulkammer er også velegnet for innbygging av braketter for sammenføyning og lastoverføring mellom horisontale og vertikale profiler. Ulike leverandører tilbyr også varianter som avviker fra rektangulære profiler i sitt standardsortiment.

Siden fremstilling av verktøy for produksjon av aluminiumprofiler er forholdsvis rimelig, vil spesialvarianter ofte kunne forsvares for leveranser som omfatter et visst volum.

Stålprofiler

Fasadesystemer basert på stålprofiler tilbys med tilsvarende utforming og sortiment som aluminium, men materialet kan gi et overflateuttrykk som skaper et mer industrielt preg.

Profiler formet som T- eller I-bjelker forsterker effekten. Slikt design gir mer arbeidskrevende løsning av skjøter og sammenføyninger mellom horisontale og vertikale profiler. Slanke profiler må også vurderes spesielt med tanke på risiko for knekking.

Påhengsfasade

Når fasaden monteres i forkant av etasje- skiller kan den i noen tilfeller havne med ytre liv lenger ut enn ønskelig. Da kan det være nærliggende å løse problemet ved å gjøre utsparinger i de vertikale profilene der disse passerer dekkene for å kunne trekke fasaden lenger inn.

Hele tanken med en påhengsfasade er imidlertid nettopp at den skal henge som et gardin utenpå bygningskroppen. Velger en utsparinger i «gardinet» må løsningen vurderes opp mot fasadens krav til statiske egenskaper.

En alternativ variant kan være å bygge fasaden etasjevis mellom dekke og himling, og eventuelt skape kontinuitet ved å benytte brystningsglass i dekkeforkant som flukter med fasadeelementenes ytre liv. En utfordring her vil være at byggemetoden deler fasadens dreneringssystem opp i enheter som må håndteres separat for hver etasje.

Drenering og ventilering av glassfalser

Vann som av ulike årsaker alltid vil trenge inn i fasaden må ledes ut på en betryggende måte.

Drenering av fasaden kan i prinsippet utføres på to måter. En kan benytte tilsvarende metode som for vinduer, ved at vann som trenger inn i falsen på de horisontale profilene ledes direkte ut gjennom åpninger i disse. Alternativt føres vannet ut sideveis via de vertikale profilene.

Utover åpninger for drenering stiller glassprodusentene krav til at glassfalsene skal ventileres for å redusere fuktbelastningen på glassenes kantforsegling. Dette skjer via vertikale så vel som horisontale profiler.

Dreneringsfunksjoner er forholdsvis enkle å ivareta på et fasadedesign der horisontale profiler tilsluttes vinkelrett på de vertikale.

Skrå profiler

For fasader med skrått monterte profiler, og kanskje flere profiler føyet sammen i et knutepunkt, økes kompleksiteten og med dette risikoen for lekkasjer.

Et annet moment knyttet til skrått monterte profiler er håndteringen av lastene fra tunge tre-lags ruter. En slik utførelse kan være krevende for opplagringen av selve glasset og samtidig gi en lite gunstig lastoverføring til fasaden.

Limte glassfasader

De samme kravene til drenering og lufting gjelder også for limte glassfasader. Her holdes glassene i posisjon ved at de limes mot rammeverket, og gjerne ved at de i tillegg til dels fastholdes mekanisk med skjulte braketter. På denne måten kan utvendige dekklister utelates og fasaden fremstår mer som en helhetlig flate.

Limte glass vil alltid medføre en mer arbeidskrevende prosess når glass skal byttes ut. Av og til er den opprinnelige sammenføyningen av glass og ramme utført i horisontal posisjon på et arbeidsbord i verkstedet. En senere utskifting av glasset i fasaden derfor være ekstra krevende.

Glasstak

Glasstak er nesten alltid basert på de samme profilsystemene som benyttes til fasader, og en skal stort sett ta hensyn til de samme problemstillingene.

Avhengig av takvinkel vil vindkrefter virke litt annerledes enn på fasaden og en skal i tillegg ta hensyn til snølaster.

Når høyisolerende trelags glass også benyttes i tak øker risikoen for at snø blir liggende. Visse takutforminger gir også risiko for fonn-dannelser og dermed uheldige asymmetriske belastninger.

Tendensen til at glassformatene øker gjelder også for tak. Siden drenering av vann som kommer inn i horisontale profiler må ledes ut via de vertikale er det en fordel å unngå for stor bredde på glassene.

Systemkonsept

Med store, og særlig kvadratisk utformete glass følger også risikoen for at glasset henger på midten slik at vann blir liggende på flaten til det fordamper.

I designfasen kan det oppleves som begrensende å forholde seg til et ferdig utviklet byggesystem. En skal da huske på at med et systemkonsept sparer en arbeidet med å finne opp kruttet på nytt. Det sikrer at kravene til byggeteknikk og –fysikk kan dokumenteres.

Deretter står et omfattende sortiment av standardkomponenter og muligheten for prosjektspesifikk spesialdesign til disposisjon for å realisere visjonene.

Siste saker fra nyhetsrommet

Foto av Benjamin HjortlandGF
bransjeregisteret 2018. Illustrasjon.
Harald Aase. Foto: ©Adam Stirling

Harald Aase
Kommunikasjonsrådgiver

e-post: aase@gffn.no
tlf: + 47 950 84 298

Abonner på vårt nyhetsbrev

Få det siste fra glass- og fasadebransjen rett i innboksen.