Støydemping med glass
Det er viktig å få en god beskrivelse av hva slags støy glasset skal dempe mot, og hvor mye støy det dreier seg om. Først da er det mulig å bestemme hva som er den best egnede glassammensetningen.
Disse hovedreglene og anbefalingene gjelder for støydemping med glass:
- Tykt glass gir bedre støydemping enn tynt glass ettersom det er mer masse lydtrykket skal sette i bevegelse.
- Glass med ulike tykkelser i en isolerrute gir bedre støydemping enn om det benyttes like tykkelser.
- Folier i laminert glass gir bedre støydemping.
- Kombinasjoner av ulike glasstykkelser, glass med folier, avstand mellom glassene og tilleggsabsorbenter bidrar til å redusere støyplager.
Husk at det er nødvendig at hele konstruksjonen som skal dempe støy fungerer, og at glass alene ikke vil løse støyproblemene.
Laboratorietester og målinger av konstruksjoner med glass som skal skjerme mot uønsket lyd foretas i henhold til gjeldende standard NS-EN 10140-2.
Formatet som testes er fast karm i treverk på mål 1190 x 1190mm, med glassmål ca. 1120 x 1120mm.
Konstruksjoner med glass som omfattes av krav og ønsker om støydemping kan være dører, vinduer, skillevegger og støyskjermer.
Det er viktig å vite at lyd- og/eller støyforholdene i de ulike bygningstypene og bruksområdene alltid er forskjellige og sjelden eller aldri identiske med referanseforholdene i testlaboratoriet.
Det samme gjelder for retningslinjer og anbefalinger for støyreduksjon hvor referanseverdier for vektede støyreduksjonstall benyttes (NS 8175 – Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper)
Erfaring fra plassmålinger viser at andre og større formater enn det som ble testet i henhold til standarden ofte gir lavere støydemping.
For å sikre tilfredsstillende støydemping anbefaler derfor Glass og Fasadeforeningen alltid å vurdere glass med bedre vektede støyreduksjonstall enn hva som følger av testresultater og generelle forutsetninger for bygningstypen og bruksområdet.