I 1869 vedtok Stortinget at alle håndverkslaug skulle oppløses, og da håndverksloven tillot at alle kunne få utøve et håndverk, førte dette til at den faglige standarden sank dramatisk. Myndighetene måtte endre sin oppfatning, og i 1894 ble det igjen åpnet for håndverkslaug.
Bergens Glassmesterlaug ble stiftet 14. januar 1910, og byen fikk et felles organ som kunne ivareta glassmestrenes interesser, og holde de stolte håndverkstradisjoner i hevd.
Fridtjof Andersen, som ble formann i lauget i 1911, fikk etter hvert samarbeidet mellom bedriftene til å fungere godt. Det fortelles om hyppig møtevirksomhet hvor man behandlet saker om priser og annet som berørte håndverkerstanden i Bergen.
Da Glassmestrenes Landsforening ble stiftet i 1917, ble Fridtjof Andersen viseformannn. Mellomkrigsårene var preget av dårlige priser og stor konkurranse fra utenforstående, og det fortelles i årsberetningen om store problemer med kollegialt samarbeid i begynnelsen på trettitallet. Krigsårene bød på vanskelige arbeidsvilkår med mangel på både oppdrag og materialer. Glasset ble brukt i Tyskland, og under den store eksplosjonskatastrofen i Bergen 16. januar 1944, hadde Bergens Glassmesterforening store utfordringer med å skaffe over 200 000 kvm glass, og folk til å sette inn alt dette glasset.