Nye energisparekrav for bygg i EU og Norge gir muligheter for medlemsbedriftene i Glass og Fasadeforeningen, sier direktør Bjørn Glenn Hansen. Arkivfoto: Adam Stirling
Gir nytt EU direktiv muligheter?
EU nye bygningsdirektiv betyr innføring av nye strenge regler for energisparing i bygg. Gjennom EØS-avtalen blir regelverket til lov i Norge. – EU-direktivet åpner nye forretningsmuligheter for våre medlemsbedrifter, sier Bjørn Glenn Hansen.
Summen av de nye strenge kravene til energieffektivisering og utslippskutt i bygg vil bety økt investeringsbehov for både boligeiere og eiendomsutviklere.
– Samtidig skaper kravene forretningsmuligheter for våre medlemsbedrifter. Større etterspørsel hos de som tilbyr energieffektive løsninger i dag, Eller nye omsetningsområder for de som bestemmer seg for å satse på energieffektivisering i fremtiden.
Mange av GFs medlemsbedrifter har sine virksomhetsområder rettet inn mot de delene av byggverk som skal bidra til økt energieffektivitet; fasader og tak. I nye bygg vil krav om høy isolasjon og solstrømproduksjon i fasader og tak bidra til netto nullutslippsbygg.
For eksisterende bygningsmasse vil rehabilitering av fasader og tak bidra med det samme. Tar vi med at våre kjerneprodukter er 100% gjenvinnbare så blir det vanskelig å se for seg andre eller bedre løsninger. Ikke minst når byggeforskriftene også i fortsettelsen vil kreve både dagslysgjennomgang og utsynsmuligheter i bygg.
FAKTA
Nye energisparekrav for bygg i EU og Norge
De viktigste nye reglene for energisparing i bygg i EU-landene, som også vil gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen, er:
- Alle nye bygg må være «netto nullutslippsbygg» fra 2030, og offentlige bygg fra 2028. Dette betyr blant annet at solceller på taket blir påbudt for nye boliger.
- Energibruken i boligblokker må reduseres med minst 16% innen 2030 og minst 20-22% innen 2035.
- Minst 16% av de eldste og dårligste byggene må være renovert innen 2030, økende til 26% innen 2033.
- Alle bygg skal være i energiklasse A (netto nullutslipp) innen 2050. I dag er 6 av 10 norske boliger i klasse D eller lavere.
- Medlemslandene må utarbeide planer for hvordan de nye kravene skal innfris.
- Kostnadene for å oppgradere boliger fra energiklasse G til F anslås til 100 000 – 300 000 kroner per bolig, noe som kan utgjøre over 250 milliarder kroner totalt i Norge.
Kilde: Byggeindustrien og NTB