AKTUELT

Bygøy Allé 2 er et av Glass og Fasadeforeningens tre pilotprosjekter som skal sette standard for en bedre praksis for gjenbruk av glass. Det gamle glasset sendes Friva, som leverer det videre til Norsk Gjenvinning, og som også produserer nytt, kortreist glass til renoveringsprosjektet. Foto: Member Media 

«Glass skal bli til glass»

Glass og Fasadeforeningen har lenge tatt bærekraft på alvor. – Vi er stolte av det vi har oppnådd, men samtidig kan vi bli mye bedre, sier prosjektleder glass, Per Henning Graff.

Tekst: Guro Waksvik

Glass og Fasadeforeningen (GF) ønsker å gjøre fremstøt for å få økt andelen glass som går til gjenvinning. Bygdøy Allé 2 (BA2) er ett av tre pilotprosjekter som skal sette standard for en bedre praksis for gjenbruk. De to andre er Grieghallen i Bergen og Grev Wedels Plass 9 i Oslo sentrum.

– Vi må øke andelen som går til gjenvinning. Går glasset til deponi vil det ofte bety at det havner i en forbrenningsovn sammen med annet restavfall. Glasset vil sakte, men sikkert, smelte og ende opp i bunnen av ovnen. Der blir det liggende og stivne til en klump sammen med andre askeprodukter. Glassmassen blir forurenset og verdiløs, sier Graff.

GF samarbeider med Norsk Gjenvinning på Øra, som tar imot glass og knuser det til et granulat. Dette granulatet sendes til Glavas fabrikk og blir glassvatt.

– Vi har to typer glass som kan gjenvinnes. Det ene er kapp og avskjær fra produksjon. Det er et produksjonsoverskudd som vi har god kontroll på. Alt går til gjenvinning. Når det gjelder glass fra bygg, går mye til deponi, understreker Graff.

Satsingen er langsiktig. Uttaket av sand fra naturen må begrenses. Med de tre pilotprosjektene vil vi rette søkelyset på mulighetene for glasset. Altiglass, Fasader og Glass og Sagstuen har vært samarbeidspartnere på hvert sitt prosjekt.

– Hensikten med prosjektene er at et større antall isolerruter skal erstatttes av nye som har bedre ytelse. Dette fører til at et stort antall glass kan sendes til gjenvinning. Bærekraften øker, forbruket av energi til oppvarming blir lavere og innemiljøet blir bedre, sier Graff.

Sirkulærøkonomi

– Glava glassvatt kan inneholde inntil 75-80 prosent glass. Vår bransje leverer, og det brukes mye glass i produksjonen, forteller Graff.

Når det gjelder nytt glass, floatglass, som produseres rundt omkring i Europa, er det et mål å bruke mer brukt glass. Prosessen er omstendelig og krevende med transport og logistikk for å få tak i det gamle glasset, og samtidig sørge for at ikke feil glass havner i glassmassen.

– Glasstyper med høyt smeltepunkt skal ikke inn i glassmassen. Å sortere det ut er krevende per i dag. Derfor leverer vi ikke gammelt glass til produksjon av floatglass. Alt som går til gjenvinning blir til glassvatt samt noe til fyllmasse som glasopor.

GF erfarer at pilotprosjektene er gode eksempler på sirkulærøkonomi i praksis. Gammelt glass gjenvinnes og blir til nye produkter.

– Målet vårt er at glass skal bli til glass. En gang i framtiden håper vi det beste glasset vil gå til produksjon av floatglass. Enn så lenge er det strålende positivt å se at glasset som tas ut blir til isolasjon, sier Graff.

Han vil anslå at gjenvinningsgraden fra bygg i Norge er på omlag 30 prosent. En betydelig tonnasje havner på deponi.

– Tiden vi er inne i er spennende. Vi merker bedriftene etterlyser systemer. De vil levere til gjenvinning. En av våre ambisjoner er å få til en velfungerende returordning av glass, sier Per Henning Graff.

LES OGSÅ: Gammelt glass blir glassvatt

LES OGSÅ: Solid sirkulærøkonomi i Grev Wedels Plass 9

LES OGSÅ: Glass fra Grieghallen blir til glassvatt

Siste saker fra nyhetsrommet

Foto av Siw Skarbø©H-fasader
Foto av Harald Aase

Harald Aase
Kommunikasjonsrådgiver

e-post: aase@gffn.no
tlf: + 47 950 84 298