Enighet om fremtidens opplæringskontor

I forslaget til ny opplæringslov slås det fast at opplæringskontorene ikke lenger skal være regulert i loven som en lærebedrift, men som et samarbeidsorgan for lærebedrifter. Dette er for å rydde opp i ansvarsforholdene mellom fylkeskommunen, lærebedrifter og opplæringskontor for de lovpålagte oppgavene som skal sikre lærlingene formidling til læreplass og opplæring i lærebedrift.

Forslaget har skapt debatt i media og flere har kommet med innspill om at det bør komme klart fram at opplæringskontorene kan være en del av lærekontrakten. Derfor feier nå AP/Sp tvilen av banen med å slå fast at dette vil bli en del av loven.

LES OGSÅ: Ny opplæringslov kan svekke fagutdanningen

– Det er bred enighet om at loven må ryddes opp i. Både NHO og LO har ønsket seg en opprydning i loven rundt opplæringskontorene. Blant annet fordi dagens modell kan medføre fare for at ikke lærlingtilskuddet i tilstrekkelig grad kommer de som har læretid i bedrift til gode, og fordi dagens plikter og regler for lærebedrifter ikke passer opplæringskontorene, sier utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen, i en pressemelding tirsdag (24.april) ettermiddag.,

– Vi er opptatt av at fokuset framover skal handle om hvordan vi kan styrke fag- og yrkesopplæringa i Norge og hvordan opplæringskontorene kan bidra på en god måte til det, slår Waagen fast.

– Opplæringskontora er vesentlige i formidling av lærlinger, og nå blir det mulig med et bredt flertall for å beholde lovfestinga av opplæringskontor, og vi har lyttet til innspillene, påpeker Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand.

– Vi har fra første sekund vært tydelige på at dagens ordning med opplæringskontorer fungere og har sett det meningsløst å endre gjeldende lovverk. Vi er glade for at regjeringspartiene gjennom en pressemelding viser at de har tatt en beslutning, vi fra første sekund har ment er den eneste riktige. Vi kan nå fortsette arbeidet med å utvikle tilbudene ved vårt kurs- og kompetansesenter GF Arena og fagutdanningen på GF Lærlingskole. Sammen med våre medlemsbedrifter, Byggopp-kontorene og Opplæringskontoret for Håndverksfag i Vestfold. Vi ser frem til å lese den endelige formuleringen i den nye opplæringsloven. sier Bjørn Glenn Hansen, direktør i Glass og Fasadeforeningen.

Trepartssamarbeidet fungerte

NHO og LO er også glad for at man gjennom den nye opplæringsloven nå får en tydelig rolleavklaring mellom fylkeskommunen, lærebedrifter og opplæringskontorer:

– Samtidig trygger vi opplæringskontorene som fortsatt part i lærekontrakten. Vi er og fornøyd med den gode dialogen med både Stortinget, Kunnskapsdepartementet og LO i prosessen, sier Rebekka Borsch i NHO, Avdelingsdirektør Kompetanse og innovasjon, i pressemeldingen utsendt fra Stortinget.

LO er glade for å ha en regjering som lytter til fagbevegelsen og samarbeider godt med partene i arbeidslivet om fag- og yrkesopplæringen.

– Opplæringsloven som kunnskapsministeren la fram før påske svarte godt på behovet for å gjøre loven tydeligere på oppgaver og ansvar mellom fylkeskommunen, opplæringskontorer og lærebedrifter, som er viktig for at alle lærlinger skal få best mulig opplæring, sier Trude Tinnlund, LO-sekretær.

Tinnlund legger til:

– Vi synes løsningen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet med å slå fast allerede i loven at opplæringskontorer kan være part i lærekontrakten uten og være lærebedrift er god. Dette viser hvor godt trepartssamarbeidet med LO, NHO og regjeringen fungerer.