TRANSPARENT

Imagine; no glass!

I Kina foræres kalenderårene til dyr. I 2022 tok tigeren over tronen etter fjorårets okse. Og deretter står de for tur: haren, dragen, slangen, hesten, geita, apen, hanen, hunden, grisen og rotta.

  • Bjørn Glenn Hansen, Direktør, Glass og Fasadeforeningen

Myten skal ha det til at Buddha inviterte alle verdens dyr til fest for å gjenopprette verdens fred og orden. Visstnok var det bare tolv dyr som møtte opp. Skuffende oppslutning, spør du meg, gjestepotensialet tatt i betraktning. Men, for å belønne de tolv fremmøttes lojalitet, oppkalte deretter Buddha et år etter hvert av dem. Ædda-bædda til de som valgte selskapet bort. Og heldiggriser de som stilte opp, grisen selv også.

Etter dette har den godeste Buddha og de tolv utvalgte møtt utfordrere fra både det ene og det andre, hvor både dager og år blir knyttet til vås og viktig.

Slik som våre matvaner og -uvaner, for eksempel. Når «Vafler», «Grillmat», «Skolemelk», «Fårikål», «Grøt», «Popkorn», «Kebab» og «Marsmellows» skal konkurrere om oppmerksomhet mot «Fattigdomsutryddelse» og «Avskaffelse av slaveri».

Alt og alle med sine merkedager.

Eller om oppmerksomheten i tillegg til eller på bekostning av merkedagene for helsemessige utfordringer som «Møbius syndrom», «Sjeldne diagnoser», «Munnhelse», «Pompes syndrom», «Moyamoya-sykdom» og de 100 andre nevnte lidelsene på Sykepleiens helsekalender. Hver med sine merkedager.

Mødre og fedre oppnår fortjent oppmerksomhet på sine dager. De er mange og det skulle bare mangle, men hvem andre enn Nortura og Gilde har et forhold til 4. september og «Den internasjonale bacondagen»?

Det internasjonale glassåret

Skal man vinne landområder i krigen om oppmerksomhet skal man ikke bare forstå seg godt på kommunikasjons-krigføring. Man trenger en god porsjon flaks.

Det hjelper selvfølgelig om markeringen har en historie og tradisjon ved seg, gjelder for mange og at den har representative krefter bak seg.

De Forente Nasjoner for eksempel. Som hvert år erklærer Det internasjonale året for ett eller annet eller mer.

For eksempel i fjor, i 2021, hvor:

«Fred og tillit», «Kreativ økonomi i tråd med bærekraftig utvikling», «Frukt og grønnsaker» samt «Avskaffelse av barnearbeid» ble funnet verdig årets internasjonale oppmerksomhet.

Uten forkleinelse for noe av hva FN har utpekt verdig et helt års markering opp gjennom tidene, og ikke fordi vi sitter i det berømmelige glasshuset, men da FNs generalforsamling 18. mai 2021 formelt godkjente en resolusjon som erklærer året 2022 som Det internasjonale glassåret mener vi det var på høy tid, og gjenspeiler og underbygger hva vi hevder hver dag:

Menneskeheten ville ikke vært der den er i dag uten glass. Tenk forskning uten mikroskoper og teleskoper. Tenk lesing og læring uten briller på nesa for alle som er avhengige av det. Tenk kommunikasjon uten fiberteknologi og monitorer og smarttelefoner. Tenk byggverk og transportmidler uten glass. Tenk fornybar solenergi uten glass.

Glass! Evig gjenvinnbart. Det mest verdifulle bygningsmaterialet vi rår over.

Halvveis inn i glassets år kjemper vi om nasjonal og internasjonal oppmerksomhet mot annet vås og viktig. Det burde vært unødvendig.

Imagine; no glass!

19. november er det «Verdens toalettdag». Betydningen av akkurat de besøkene trenger jeg ikke bli påminnet.

Jeg tuller ikke!

Transparent:

Siste saker fra nyhetsrommet

Harald Aase. Foto: ©Adam Stirling

Harald Aase
Kommunikasjonsrådgiver

e-post: aase@gffn.no
tlf: + 47 950 84 298

Abonner på vårt nyhetsbrev

Få det siste fra glass- og fasadebransjen rett i innboksen.