AKTUELT

Vågå Teknikk har testet sitt nye konsept i samarbeid med en kjent norsk forskningsinstitusjon.

Ny «grønn» vindusteknologi

Under restauring av en gammel låve, fikk folkene bak Vågå Teknikk AS sin idé. Låvens små vinduer skulle beholdes og spesialtilpassede vinduer med tynne konvensjonelle rammer ble satt inn. – Bruk av smale rammer som ikke «stjal» av lysåpningene satte tankene i sving. Hvorfor må dagens vindusrammer være så brede? Vårt nye system åpner både for å benytte tunge glass og sikrer bedre tilgang til dagslys, sier partner Roald Pedersen.

Tekst: Harald Aase. Foto/illustrasjoner: Vågå Teknikk AS

Allerede fra slutten av 1920-tallet hadde vi tilgang til store glass produsert etter den nye metoden med trukket glass (også kalt maskinglass eller valset glass). Dermed ble det mulig å bruke store sprosseløse vinduer.

For å redusere varmetapet om vinteren ble varevinduer brukt som et isolerende grep. Etter hvert kom isolerglassene for fullt, med stadig bedre egenskaper innen estetikk, komfort og energisparing.

– Glassindustrien har utviklet stadig bedre isolerglass. To-lags-glasset er forbedret i forhold til tidligere, og «multi-lags» glass, med tre eller fire lags-glass, kommer mer og mer.

– En ulempe med store glassflater er at tykkelsen på glasset må økes for å ta de mekaniske lastene, så som vindlast. Faktorer som driver vekten av isolerglassenheten opp er størrelsen på vinduet, antall glass i isolerglassenheten og tykkelsen på glassene. Vekten skal holdes og bæres. Tradisjonelt gjøres dette i et ramme-og-karm-system, der rammen holder glasset, og karmen forbinder til veggen. Sidehengslede vinduer og dører «bærer seg selv». Spesielt når disse er i åpen posisjon. Her er det også anbefalt at de skal kunne tåle en last på 100 kg i tillegg til den egne vekten.

– Dette fører igjen til at rammedelene på åpningsvinduet, eller døren, blir brede, på bekostning av glassflaten. Vågå Teknikk AS utvikler en teknologi for å bære glasset, som gjør at rammen kan gjøres mye slankere eller nærmest blir overflødig, sier Roald Pedersen.

Pedersen mener også at vindusrammen er det termisk svake leddet og at det er flere fordeler med større glassflater:

– Den fenomenale utviklingen av isolerglass har brakt U-verdien ned mot ca. 0,3 W/m2K for de beste «multi-lags»-glassene. Dermed blir rammen rundt glassen det termisk svake leddet, med hensyn til å forhindre varmestrøm ut eller inn gjennom vinduet. Trerammer har en U-verdi på 1,5 til 1,7 W/m2K. Metall- og plastrammer har en verdi i det samme området, når de er «termisk brutt», og dårligere når de ikke er sjiktdelte med isolering mellom sjiktene.

– Dermed blir det tydelig at jo større overflaten av rammen er i forhold til arealet av et godt isolerglass, desto dårligere vil vinduet isolere mot varmetap ut eller inn.

Beskrivelse av konseptet

I det nye konseptet til Vågå Teknikk AS blir isolerglasset holdt av et eller flere omsluttende bånd. Båndene er forankret i rammen og støtter glasset gjennom hjørnebraketter i metall.

Foto av vindu

Omsluttende bånd bærer glass-enheten. – Vi får dermed et selvbærende oppheng som ikke er avhengig av en kraftig ramme, sier Roald Pedersen.

Støttepunktene mot glasset er på hver endekant av brakettene, slik at de skjøre hjørnene på glasset unngås. Hjørnebrakettene er fleksible og virker som fjærer når båndet strammes.

Båndet er i rustfritt stål og i framtiden vil bånd i andre materialer, ikke minst polymerer, være aktuelle.

Glasskantene hviler på myke pader mellom kanten og brakettene.

Båndet er forspent, slik at det ikke bare bærer vekten av glasset, men også en definert ytre, vertikal last på vinduet.

Foto av vindu

«Fjærende», forspente braketter i hvert hjørne overfører krefter fra bånd til glass-enhet og vice versa.


Foto av vindu

Vågå Teknikk AS-systemet med de omsluttende båndene forbindes direkte med hengselsbeslaget med en skrue.

– Glasset vil utvide seg ved høye temperaturer og trekke seg sammen når det er kaldt. I et isolerglass vil de forskjellige glassene også kunne ha forskjellige termiske bevegelser avhengig av temperaturen ute og inne, og eksponeringen mot solen. Det er her nyttig at det bærende båndet har en termisk utvidelse som er nær den for glasset, slik at båndet «følger» glasset. Samtidig så vet vi jo at de forskjellige glassene kan «gå» forskjellig. Det er her fleksibiliteten til hjørnebrakettene blir viktig: de virker som fjærer (tenk på fjæren i en klesklype) og fanger opp disse bevegelsene. I tillegg kan de vri seg for å fordele trykket mellom glassene. Vi skal heller ikke glemme de betydelige toleransene glassene har fra tilskjæringen og senere limingen på avstandslistene. Disse må også opptas i «opphengs- systemet», derfor er fleksibilitet i alle retninger viktig.

– For et sidehengslet åpningsvindu er det mulig å forankre båndet til, eller like ved, hengslene. Dermed går kreftene fra båndene temmelig direkte til hengslene, som jo holder vinduet. Dette er strukturelt meget gunstig.

– Vi ser nå at egentlig behøves ikke de andre rammedelene for å bære vinduet. Med andre ord, det kunne vært delvis uten ramme. Det kan allikevel være hensiktsmessig å beholde en slank ramme rundt vinduet for å holde tetningslistene, og ikke minst lukkebeslag, forklarer Pedersen.

Foto av vindu

Kreftene overføres fra opphengssystemet.

Veien videre

Konseptet til Vågå Teknikk AS ble først patentsøkt i Storbritannia, og her ble det innvilget sent i 2020.

I kjølvannet av dette ligger en søknad inne i EPO-systemet – med mulighet for å patentsøke i alle europeiske land. Dette vil etter hvert begrenses til å gjelde noen utvalgte «nøkkelland». I tillegg er det søkt i USA, Canada og i Folkerepublikken Kina.

Gründerne har bygget en rekke demoer. Disse har alle vært åpningsvinduer.

Det første vinduet var i «koffertstørrelse» slik at det lett kunne tas med rundt og vises fram. De neste vinduene har gradvis blitt større, og det siste testvinduet har en glassflate på 1 x 1 m, isolerglasset er i 3-lags utførelse og veier 50 kg.

– Vinduene har vært i en testfase og ytterligere testing kommer. Testingen fokuserer på motstand mot nedbøyning av et sidehengslet åpningsvindu når det står åpent, samt at det er utsatt for en ytre last som tilsvarer at en velvoksen person henger seg på det. I tillegg er det snakk om «termisk sykling», dvs. at vinduet utsettes for stadig vekslende temperaturer, fra lave til høye. Dette arbeidet har skjedd i samarbeid med en norsk vindusprodusent og forskningsinstitusjon.

– Vi har arbeidet mest med vinduskonsepter for privatboliger. Nå retter vi blikket mot vinduer for større bygg, med fokus på tilnærmet «rammeløse» utførelser med svært god termisk isolasjon, avslutter Pedersen.

Siste saker fra nyhetsrommet

Foto av Trond Kolstad, Svein Tømte og Tore Staum©Member Media / Harald Aase
Foto av Nye Rørvik kirkeSilje Fremo
Foto av zip-screenSchüco
bransjeregisteret 2018. Illustrasjon.
Harald Aase. Foto: ©Adam Stirling

Harald Aase
Kommunikasjonsrådgiver

e-post: aase@gffn.no
tlf: + 47 950 84 298

Abonner på vårt nyhetsbrev

Få det siste fra glass- og fasadebransjen rett i innboksen.