FAGSTOFF

Når det umulige blir mulig

Kulturhistorisk museum er en del av Universitetet i Oslo og består av Vikingskipshuset på Bygdøy og Historisk Museum på Tullinløkka. På sistnevnte bygg pågår omfattende restaurerings- og rehabiliteringsarbeider. Bygget er «rødlistet» og dermed skal også håndverkshistorien ivaretas.

– Riksantikvarens opprinnelige krav for vinduene fra 1889 var umulige å innfri, men møysommelig arbeid har gitt oss et produkt som erstatter det opprinnelige speilglasset, sier Trond Belkasmi hos Glassmester Rolf Berglund AS.

Det opprinnelige prospektet for rehabiliteringen av museet var nye tak, fasade og vinduer.

For glassmesteren handlet det om vinduene, delt inn i tre delprosjekter. Restaurering og erstatning av glass i gamle vinduer, restaurering av blyglass og oppgradering til sikkerhetsglass.

– Totalt er det 160 vinduer som skal rehabiliteres. Disse har en spesiell utforming og varierer fra etasje til etasje. Mange av vinduene får innvendige varevinduer med sikkerhetsfunksjon, isolering og solskjerming. Profilene er slanke og oppbygningen utført så smart at originalvinduet er godt synlig fra innsiden. Det er over 100 varevinduer som består av opptil fem lag glass og profiler av stål, sier Trond Belkasmi hos Glassmester Rolf Berglund AS.

Brann

Underveis i arbeidet med restaurering av trerammene skjedde det tragiske. Verkstedet til Grøttumsbråtens Eftf. AS i Hølen, hvor restaureringsarbeidet skulle utføres, brant ned.

– Mange av vinduene ble totalskadd. Dermed ble omfanget av trearbeidene og glassarbeidet betydelig større enn planlagt. Nye trerammer måtte produseres og ødelagt «speilglass» måtte erstattes, forklarer Belkasmi.

Som navnet forteller ble speilglass nettopp brukt til speil. Andre bruksområder var også som planglass i vinduer og dører. Glass ble støpt i kasser og polert ned til ønsket tykkelse.

Polering skjedde først med håndkraft, deretter med store slipesteiner dratt av hester før industrialiseringen sørget for en effektiv og rasjonell produksjon. Den optiske kvaliteten på glassene ble definert i kategorier etter hvor mye polering som ble utført.

Speilglass ble etter hvert erstattet av maskinglass, men likevel brukt helt frem til Sir Pilkington revolusjonerte glassproduksjonen med å utvikle floatglassproduksjon i 1952.

– Normalt tykkelse på speilglass fra sent 1800-tallet var mellom fire og seks millimeter. Speilglassene i vinduene på Historisk Museum var åtte og hadde en helt rå kvalitet. Vi fikk en stor utfordring med å finne dokumentasjon og opprinnelse for disse glassene.

Arkitekt Bull

Arkitekt Henrik Bull er mannen som tegnet Historisk Museum. Bull ble utdannet i Tyskland tok med seg mye inspirasjon fra tysk og europeisk arkitektur hjem til Norge. Blant annet bruk av speilglass fra Tyskland. Bull har tegnet de tre byggene Nationaltheatret, Historisk museum og det nåværende Finansdepartementet.

Da Belkasmi og hans prosjektgruppe lette etter dokumentasjon kom det frem at Bulls eget arkitektkontor hadde vært offer for brann. Samme skjebne led både Nationaltheatret og Historisk Museum. Finansdepartementet ble sprengt under bombingen 22.juli.

– Mye dokumentasjon fra Bulls arbeider har dermed gått tapt.

Riksantikvaren var også inne i alle stadier av prosessen og kravene var at glassene i de opprinnelige karmene skulle være 100 prosent like de opp-rinnelige glassene og produsert etter opprinnelige prinsipper. Floatglass dekker 99 prosent av egenskapene til de gamle speilglassene. Men det er små farge- og optiske kvalitetsforskjeller og produksjonsmetoden er definitivt annerledes. En fagmann ser også at tettheten i glassmassene er forskjellig.

– Etter krevende researcharbeid over hele verden fant vi ut at det ikke var mulig å få tak i speilglass, tilsvarende det vi tok ut fra museet, i det omfanget vi trengte. Som et kompromiss, etter mye prøving og feiling, ble løsningen en kombinasjon av flere forskjellige glass.

– Vi setter stor pris på at både byggherre og riksantikvaren har gitt oss tillit og rom til å skaffe oss kunnskap. Normalt brukes nemlig flere faglige kilder for å fastslå om endelig løsning er det riktige alternativet. I dette tilfellet var mye av kunnskapen tapt og måtte erverves gjennom kanaler og kontakter ute i Europa, forklarer Belkasmi.

Blyglass

Mange av vinduene på Historisk Museum er utstyrt med originale og unikt tegnede blyglass; signert Henrik Bull. Opprinnelige glass er tyske ornament- glass som det heller ikke var enkelt å erstatte.

– I samarbeid med Lamberts Glass og Hadeland Glassverk greide vi å få erstatningsglass produsert. Alle blyprofiler i blyglasset er tinnbelagt for få frem en spesiell glans og en styrket holdbarhet. Dette er første restaurering siden 1904 og vi har gjort en omfattende kvalitetssikringsjobb. Alle glass er tatt ut, målsatt og fotodokumentert for ettertiden.

Glassmester Rolf Berglund har lange tradisjoner med å utføre blyglassarbeid. Blant annet har den mangeårige sensor i blyglassfaget, Jon Schou, vært ansatt i firmaet frem til han ble pensjonert.

– I dag er det Olexander som er vår fagmann på området. Han måtte vi helt til Odessa i Ukraina for å finne, i mangel på tilgjengelig faglært arbeidskraft i blyglassmesterfaget her hjemme. Olexander har mange års erfaring som blyglassmester, og har utført oppgaven med stor entusiasme og faglig kunnskap.

Sikkerhetsglass

Sikkerhetsoppgraderingen av vinduene i Historisk Museum er strengt taushets-belagt. Det eneste Belkasmi kan røpe er at vinduene har to forskjellige sikker-hetsklasser. Hvorav spesielt den høyest graderte ga de største utfordringene.

– Vi har fått produsert vinduer med stålinnlegg, silikonlimte energiglass med innvendige lakkerte sprosser og lakkert spacer, malskåret i buer med 1mm presisjon, og med antikvarisk utforming som hovedfokus. Tykkelsen på de nye vinduene er naturlig nok betydelige økt, men som sagt, visuelt fremstår vinduene som før.

Den nye «pakken» med ramme og glass ble satt sammen og testet under ekstreme forutsetninger av en egen testgruppe fra forsvaret.

– Tungt sikkerhetsglass i kombinasjon med noen spesialglass for gjenskaping av farge, nye glass med opprinnelig refleksjon, estetiske kvaliteter og nye sikkerhetsfunksjoner betyr at mange kjemiske stoffer kommer i kontakt med hverandre. Samt at vi har måttet følge riksantikvarens direktiver for montasje. Dette har gitt en del utfordringer med å sikre at alle materialer er kompatible med hverandre.

Spesialisert

Glassmester Rolf Berglund AS utfører arbeidene på Historisk Museum på oppdrag fra Karlsen & Nordseth Entreprenør AS. Begge selskaper har spesialisert seg på å restaurere verneverdige bygg.

– Denne type jobber er tidkrevende og prosessene ofte omstendelige. Alle erfaringer blir på en måte dyrekjøpte, men samtidig gir alle oppdrag viktig erfaring, sier Trond Belkasmi, og fortsetter:

– Antikvarisk rehabilitering er et satsingsområde for Glassmester Rolf Berglund AS, og markedet er ikke stort men betydningsfullt. Ta for eksempel porteføljen til Henrik Bull og legg til Oslo Rådhus og Slottet. Et knippe historiske og bevaringsverdige bygg som skal tas vare på for all fremtid. Vi må sikre at vi har historisk kunnskap og kompetanse om håndverkstradisjoner, materialer og byggemåter.

Siste saker fra nyhetsrommet

Foto av Benjamin HjortlandGF
bransjeregisteret 2018. Illustrasjon.
Harald Aase. Foto: ©Adam Stirling

Harald Aase
Kommunikasjonsrådgiver

e-post: aase@gffn.no
tlf: + 47 950 84 298

Abonner på vårt nyhetsbrev

Få det siste fra glass- og fasadebransjen rett i innboksen.