FAGSTOFF
Foto av glassfasade med og uten solfilm

Det har alltid vært refleks i glassfasadene på Tønsberg og Færder bibliotek (t.v), men solfilmen man ønsker å få montert gjør at bygget ikke lenger blir transparent (t.h).  Foto: Tønsberg og Færder bibliotek og GF.

Solfilm ga stor fasadeendring

Tønsberg og Færder bibliotek er i ferd med å dekke store glassfasader med reflekterende solfilm for å redusere varmeinngangen i bygget. – Dette er en stor endring, ikke bare i fasaden, men også i byggets arkitektoniske uttrykk. Her burde det ha vært en tverrfaglig prosess for å løse problemet, sier arkitekt Ivar Lunde.

Lunde mottok flere prestisjefylte priser for biblioteket den gang det sto ferdig i 1992.

– Biblioteket ligger rett ved et gammelt middelalderkloster i historiske omgivelser. En del av ruinene ligger i bibliotekets underetasje. Glassfasadene skal skape transparens og åpenhet, og sammenheng med ruinene i og utenfor biblioteket. Vi jobbet mye med riksantikvaren for å sikre dette, fortsetter han.

Isolerglass av ypperste kvalitet ble valgt da biblioteket ble bygget. Tester og simuleringer forsvarte en utstrakt bruk av glassfasader.

Dessverre fungerte ikke lufte- og kjøleanlegget i bygget som forventet.

– Helt siden oppstarten har det vært store utfordringer med at det blir for høy temperatur i bygget, særlig i andre etasje, på grunn av den store glassfasaden som vender sørøst, sier biblioteksjef Tone Moseid.

– Vi har vært igjennom flere runder for å rette på anlegget. Først i 2017 fungerte det optimalt, men vi erfarte at dette ikke ga tilstrekkelig kjøling i øverste etasje, fortsetter hun.

To ulike konsulentfirmaer med rådgivende ingeniører har vært engasjert for å finne løsninger. Lameller eller faste, utvendige installasjoner har blitt forkastet som et alternativ, da disse ville ha gitt negative konsekvenser for byggets utseende. Begge firmaene har anbefalt utvendig solfilm som en del av løsningen.

– Vi fikk satt opp et testpanel som viste at dette hadde stor effekt. Solfilmen reduserer i svært stor grad varmeinntrengningen i bygget, fortsetter Moseid.

Refleks

Biblioteket fikk penger til monteringen, og planene ble iverksatt.

– Vi så på prøveflatene at det ble litt mer refleks enn i den gamle fasaden, men det har alltid vært refleks i glassfasaden i dette bygget. Vi vurderte derfor at dette ikke var så stor endring at vi trengte å sende inn noen søknad om tillatelse til fasadeendring. Det var ikke alle som var enige med oss der. Vi fikk beskjed om å sende inn søknad, og det gjør vi nå. I mellomtiden er monteringen av solfilmen stoppet, sier biblioteksjefen.

– Det er alltid litt reflekser i glasset, men her blir det veldig stor forskjell. Jeg har fått henvendelse fra sjokkerte innbyggere i Tønsberg. Hadde en arkitekt vært med i prosessen, kunne man kanskje sett på flere varianter. En ingeniør tenker kanskje at om du får en solfilm på veggen betyr ikke det så mye. De kan ha gode erfaringer med dette fra andre bygg, men man må se helheten, sier Ivar Lunde.

Moe AS var et av de rådgivende ingeniørfirmaene som ble engasjert.

– Vår oppgave var å finne en energibalanse for bygningen. I det ligger det å vurdere solavskjermingstiltak, justering av ventilasjonsanlegget og å øke kapasiteten i kjøleanleggene, sier sivilingeniør Arve Bjørnli i Moe AS.

– Det finnes solfilm som verken gir noe særlig endring i farge eller gjenskinn. Solfilm på store glassflater som her vil kreve at man søker bygningsmyndighetene om tillatelse. På et slikt bygg som dette burde solfilmleverandøren ha sagt fra om dette kravet på forhånd før de startet monteringen, fortsetter han.

Han tror det ofte er fornuftig med et tverrfaglig samarbeid i slike prosjekt.

– Det eneste vi hadde mandat til her var å finne løsninger som kunne fjerne problemet med for høy temperatur. Når det gjelder byggets arkitektur må det jo selvsagt vurderes i slike sammenhenger. Her må man se hvilke hensyn man må ta. I hvert fall hvis man legger på en solfilm som gir fasaden et annet uttrykk, sier Bjørnli.

Populært bibliotek

– Dette er ikke et statisk bygg. Fleksibiliteten i bygget gjør at vi kan fornye oss. Sånn sett så er det jo veldig god arkitektur. Folk elsker biblioteket sitt, sier biblioteksjef Tone Moseid.

– I et nybygg i dag ville man jo selvfølgelig valgt helt andre materialer. Nå er det rett og slett hvilke tiltak er det mulig å gjøre for å unngå at vi må stenge av hele barne- og ungdomsavdelingen i andre etasje. Sommeren 2018 var det over 30 grader der hele døgnet i nesten tre måneder. Det var uutholdelig. En sånn varm sommer til tror jeg ikke vi som jobber her hadde overlevd. Det tror jeg ikke innbyggerne hadde orket heller, fortsetter hun.

Screen med reflekterende belegg

– Vi har i dag en innvendige screen på den ene kortsiden av fasaden som ikke har hatt særlig effekt, og som nå ikke lenger fungerer. Vi har selvsagt vurdert innvendig screen som mulig framtidig løsning for hele bygget, men anser det som uaktuelt. Slike motorstyrte screen-løsninger fører til såpass mye støy, at det ikke er noen akseptabel løsning i et bygg med en så åpen løsning som biblioteket i Tønsberg. Det ville virke forstyrrende både på de mange arrangementene vi har, og selvsagt generelt for alle besøkende, sier biblioteksjef Moseid.

– Til dette bygget, med boltefestet structural glazing fasade av typen Planar®, ville vi anbefalt innvendige screens, som sørger for en riktig og effektiv solskjerming. Duken har en åpen struktur som slipper inn dagslys samtidig som direkte sollys stenges ute. Reflekser og blending reduseres, innsyn og utsyn beholdes fordi stoffene er transparente. Styres screenene av en værstasjon vil solskjermingen også bare være «på» når solbelastningen er størst, sier fagansvarlig og prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen Hans Olav Meen Nillssen i Glass og Fasadeforeningen.

Utvendige screenløsninger holder temperaturen under kontroll og reduserer eller eliminerer behovet for klimaanlegg og reduserer energiforbruket. Innvendige screenløsninger regulerer mengden sollys som får slippe inn i rommet, og hindrer blending og reflekser. Varmen slipper derimot inn og det blir store temperaturforskjeller på innsiden og utsiden av glasset.

Det finnes i dag innvendig screen-duk med reflekterende belegg som sender varmestråler gjennom glasset igjen. Det er dessverre ikke så mange som er klar over denne funksjonen.

Dette er med hell benyttet på Operaen i Oslo som egentlig har samme intensjon om transparens i fasaden.

Det er viktig å ta med seg at man deler av året ønsker tilskuddet av varme fra solen for å redusere fyringsutgiftene. Med den monterte permanente folien reduserer man denne tilleggseffekten.

– Utvendige screens ville vært en optimal løsning, men festebrakettene ville blitt skrudd i fugen mellom glasskjøtene og det er alltid en risiko for å skape lekkasjer i denne typen fasader. Innvendige screens kunne monteres i profiler festet til de innvendige glassfinnene. Glasset i fasaden har herdet glass i både innvendig og utvendig lag og dermed vil ikke termiske brudd kunne oppstå som følge av temperaturforskjeller. Innvendige screens og en oppgradering av ventilasjonssystemet, vil tilfredsstille både arkitekt, byggherre og brukere av biblioteket, mener Nilssen.

Siste saker fra nyhetsrommet

bransjeregisteret 2018. Illustrasjon.
Harald Aase. Foto: ©Adam Stirling

Harald Aase
Kommunikasjonsrådgiver

e-post: aase@gffn.no
tlf: + 47 950 84 298

Abonner på vårt nyhetsbrev

Få det siste fra glass- og fasadebransjen rett i innboksen.