DEBATT: Type og tykkelse på ytterglass i isolerruter
Foto av Oskar Storm og Diana Avasoo

Velg riktig fasadeglass og unngå risiko

Vi vil, gjennom denne debattartikkelen, tilbakevise noen misforståelser om herdet glass, og forklare fordelene ved å ha et herdet glass ytterst i fasaden.

Undertegnede har til sammen mer enn 60 års erfaring med bygningsglass. Vår opplæring er fra to av verdens fremste glassprodusenter, Saint-Gobain och Pilkington. Vi har lært oss å være ydmyke og forsiktige når vi velger glass til ulike formål.

Glass i fasader skal oppfylle flere krav i tillegg til utseende; vindlaster, trykkbelastning, personsikkerhet, beskyttelse, og å gi en fin speiling.

El del av fasadene som blir bygget i dag har et laminert glass som ytterglass. Dette skyldes at de som bestemmer hvilke glass man skal benytte i fasadene feilaktig påstår at det er bedre å velge laminert enn herdet glass.

Vi vil, gjennom denne debattartikkelen, tilbakevise noen misforståelser om herdet glass, og forklare fordelene ved å ha et herdet glass ytterst i fasaden.

Spontangranulering – risikoen kan reduseres

Herdet glass risikerer å spontangranulere hvis det er nikkel-sulfidinneslutninger i glasset. Selv om dette forekommer sjelden, finnes det en risiko for at det kan skje.

Derfor anbefaler vi alltid at herdet glass i fasader skal utføres i samsvar med EN 14179; Bygningsglass – Varmeprøvd termisk herdet kalksodasilikat-sikkerhetsglass.

I varmetesten (Heat-soak test) blir glasset varmet opp for å fremprovosere eventuelle spontangranuleringer som følge av store temperatursvingninger. De 280 gradene som glasset varmes opp til er en vesentlig høyere temperatur en de blir utsatt for ved normal soleksponering.

Tysk byggenorm har de siste årene stilt krav om at herdet glass som er montert høyere enn fire meter over bakken skal være i tråd med EN 14179. I Sverige skal man ikke behøve å vente på en revidert svensk byggenorm for å ta denne typen forholdsregler. Heat-soak testen er økonomisk forsvarlig, og uten å påvirke på sluttproduktets tekniske egenskaper i særlig grad.

Å henvise til spontangranulering som et argument for å bruke laminert ytterglass i fasader kan være basert på sviktende kunnskaper i glassfysikk, eller på andre interessegrunner.

Sverige ligger etter når det gjelder produksjonskapasitet for visse typer av herdet solbeskyttelsesglass samt testeovner for Heat-soak testen. I stedet benytter man laminert glass som er betydelig svakere enn herdet glass. For å klare vindlaster, må man velge tykke laminerte glass som gir tyngre fasader, og som reduserer dagslysinngangen.

I stedet for 8 mm herdet glass kan man f.eks tvinges til å velge et laminert glass som er opp mot 17 mm.

8 mm herdet glass veier 20 kilo/m2, og laminert 17 mm glass veier 40k kilo/m2.

Estetikk – herdebølger eller klimalaster?

I herdeprosessen kan det oppstå bølger i glasset. I følge standard SS-EN 12150-1 kan disse herdebølgene ha en maksimal dybde på 0,3 mm for vanlige glass, og 0,5 mm for belagte glass.

Vi synes disse toleransegrensene er høye. Herdebølger gir herdet glass et dårlig rykte, men med de rette krav og tykkelser behøver dette ikke være noe problem.

Såkalt «roller pickup» er små glassbiter fra herdingen som fester seg til glasset. De er ikke synlige, men hvis man ikke rengjør glasset på riktig måte under sluttrengjøringen kan resultatet bli dype riper. På MTKs hjemmeside finnes det en egen publikasjon om dette fenomenet.

I resonnementet omkring estetikk glemmer man å ta med hvilke følger klimatiske påkjenninger får for isolerruter.

Ved overgangen fra tolags glass til trelags glass ble de klimatiske påkjenningene betydelig større. Glassruten bøyer seg mer utover og innover i varme- og herdeprosessen, og det kan oppstå herdebølger.

Herdebølger oppleves som karakteristiske rullebølger i glasset. Slike mønstre kan være ulike dersom glassene leveres fra ulike produsenter eller ulike produksjoner. Tynne glass kan se ut som aluminiumsfolie. Jo tykker glass ytterst, desto mer bøyer de innerste glassene seg, og det ytre glasset står rettere. Bieffekter av herding synes bare fra siden og på ganske nært hold, klimatiske påkjenninger synes derimot både rett foran og på lang avstand.

Herdede glass som har en tykkelse på minimum 8 mm, og som er Heat-soak-testet, gir en stabil speiling.

For noen år siden deltok vi i et Vasakronan-prosjekt i Riga-kvarteret i Värtahamnen. Dina som glassrådgiver i Värtahamnen, og jeg som glassleverandør.

Dina bestilte ytterglass med minimum 8 mm tykkelse, og jeg undret meg veldig da jeg solgte glassene. Det hadde jo holdt med en tykkelse på 6 mm. Jeg forsto ikke estetikken – det var jo ikke noe forklarende tekst om dette på tegningen.

Ti år senere kan vi kaste oss over en liste som viser fordeler av et ≥ 8 mm herdet glass som ytterste lag i en isolerrute:

1. Estetikk

8 mm glass gir god nok beskyttelse mot klimatiske påkjenninger. Jo, glasset vil fremdels ha rullebølger, men de største ujevnhetene elimineres.

Mange er ikke klar over at et herdet og et uherdet solbeskyttelsesglass kan ha to helt forskjellige belegg, spesielt de med lavemisjonsegenskaper.

Blandes herdet og uherdet belagte glass risikerer man å få en fasade med variasjon i speiling og nyanser.

2. Produksjonsaspektet

Det koster ikke så mye mer med 8 mm enn 6 mm solbeskyttelsesglass. De fleste leverandører har 6 mm solbeskyttelsesglass som standard lagervare.

8 mm glass får man i størrelsesområdet 0-10 m2, det vil si i prinsipp til alt man trenger på en bygning. Velger man herdet glass som ytterste lag i fasaden vil fasaden bestå av enda en glassvariant.
Det er en åpenbar fordel å bestille flest glasstyper til fasaden til samme tid, fra samme produsent
Det er lettere å herde et glass på 8 enn 6 mm. For et bedre visuelt resultat kan man kan også sette en lavere verdi på pilhøyden for 8 mm glass.

Da gjenstår problemet med «roller pickup» som faktisk er større på det tyngre 8 mm glasset enn på 6 mm glasset. Her vil vi påpeke at det er uheldig at det ikke finnes toleransegrenser for roller pickup på 8 mm glass, og at toleransen for pilhøyde på herdet belagt glass er nesten latterlige 0,5 mm.

Alle forsøk på å redusere toleranseverdien strandes som følge av glassprodusenter og -bearbeidernes frykt for reklamasjoner samt økt produksjonssvinn.

Dette kan løses ved å investere i nye herdeovner som gir en jevnere produksjon, og dermed mindre avvik og svinn.

3. Styrke

Glasstykkelsen bør beregnes for hvert enkelt prosjekt og hver enkelt fasade. 8 mm er dog den laveste tykkelsen som bør velges. Det snakkes ofte om sprekker i glass, men her mangler man statistikk å støtte seg på.

Et herdet glass tåler en temperaturforskjell på minst 150 grader. Et laminat i et laminert glass kan sprekke allerede ved en temperaturforskjell på 25 grader. Solbeskyttelsesglass blir varmere enn glass uten belegg når det absorberer solenergien. Risiko for sprekkdannelser øker drastisk, og kombinasjonen av uslipt glass og absorberende solbeskyttelsesglass er en risiko som ikke oppdages ved kontroll ettersom kantene er skjult i rammeverket.

Erfaringsmessig fører dårlig kantbehandling av glass til reklamasjoner på grunn av sprekkdannelser. Ved montering av glass bør man være ekstra oppmerksom på kvaliteten av kantbehandlingen. I de fleste tilfeller er kantbehandling et bedre alternativ enn å varmeforsterke et glass for å unngå sprekkdannelser.

Kantbehandling er et rimeligere alternativ som ikke påvirker optiske fenomener. Det er vanskeligere å få gode optiske kvaliteter i et varmeforsterket glass enn i et fullherdet, da varmeforsterkning er en langsommere prosess, og vanskeligere å styre.

Thermal Stress Analyse fra Vitrage Decision er en programvare som analyserer disse alternativene. Generelt er det alltid mye lavere risiko for varmesprekker i de innerste glassene hvis det ytterste glasset er et solbeskyttelsesglass. Et glass som reduserer varmen i huset reduserer også varmen i isolerglassene.

I en structural glazing-fasade (SG-fasade) er det en ennå større ulempe å benytte laminert glass. I motsetning til standard isolerglass er det for SG-fasader krav om at glassrutene skal dimensjoneres for å håndtere klimatiske påkjenninger. Dette, i kombinasjon med høye korreksjonsfaktorer, har ført til krav om dype kantforseglinger og herdet glass. Den brede, svarte kanten varmes hurtig opp, og øker risikoen for delaminering. Det finnes til og med et eksempel fra London der feil laminering fikk en hel glassrute til å løsne fra fasaden.

Risiko for delaminering øker for herdet laminert glass ettersom de indre glassene kan fpå ujevne overflate, og dermed legge permanent stress på lamineringsfolien. I en SG-fasade bør man være restriktive med å benytte laminert glass ytterst. Det bør kun benyttes for å tilfredsstille krav til lyd-tetthet, og da med meget høye krav til planhet for glassene.

4. Støydemping

Et tykkere ytterglass er en god lyddemper. Bytter man fra 6 mm til 8 mm glass kan forskjellen være opp til tre dB. 8 mm støydempende glass, det vil si 44.2, har ofte dårligere lyddempende egenskaper enn vanlig 8 mm glass. Dette gjelder spesielt ved trafikkstøy.

Fremtiden:

Ovenfor har vi angitt grunnene til at vi synes man bør velge et herdet fremfor et varmeforsterket glass. Vi vil avslutte med å påpeke at alternativet med herdet glass er mer i tråd med eksisterende og kommende lovgivning:

Vi beveger oss mot et sirkulært samfunn. Gjenvinning av glass må øke femti ganger de nærmeste årene, uansett lovgivning.

Herdet glass lar seg enkelt smelte om. Laminert glass med maksimum 0,76 mm PVB må ligge ute i regn i et halvt år for at glass og lamineringsfolie lar seg separere. For tykkere PVB som i dag brukes i herdet glass, finnes ingen billig løsning for separeringen.

Det svenske Boverket velger alltid sikkerhet fremfor kostnader i sin lovgivning. Et godt eksempel på dette er risiko for nedfall: Under to meter foreligger det ingen krav til laminert glass for å hindre risiko for nedfall.

Dette er basert på at det er sjelden det oppstår alvorlige skade med fall fra lavere høyde. La oss sammenlikne risiko mot alvorlig skade fra et fall på 150 cm opp mot risiko for å bli skadet av glassplinter fra et Heat-soak-testet (og trolig også feilmontert) herdet glass.

.

Konklusjonen blir at dersom vi ønsker å øke bruken av laminert glass bør vi øke der dette glasset hører hjemme – som innvendig sikkerhetsglass.

Siste saker fra nyhetsrommet

Foto av glassblåser©Glasshütte Lamberts
Foto av Eivind Brøvig©Glass og Fasadeforeningen
Foto av lærlinger i glassfaget på besøk hos Q-railing AS©Glass og Fasadeforeningen
Foto av gruppe mennesker på GF Arena.©Glass og Fasadeforeningen
Foto av Nils Atle Torsvik©Balkongentreprenøren
Foto av bransjefolk som jobber med å utvikle glassfaget©Glass og Fasadeforeningen
Foto av Harald Goksøyr©Glass og Fasadeforeningen
Foto av H-fasader Glassteam i Fredrikstad sine lokaler
bransjeregisteret 2018. Illustrasjon.
Harald Aase. Foto: ©Adam Stirling

Harald Aase
Kommunikasjonsrådgiver

e-post: aase@gffn.no
tlf: + 47 950 84 298

Abonner på vårt nyhetsbrev

Få det siste fra glass- og fasadebransjen rett i innboksen.