SIGA Cover AG inn i Glass og Fasadeforeningen

SIGA Cover AG utvikler og produserer produkter for luft- og vindtetting. Nå har selskapet meldt seg inn i Glass og Fasadeforeningen. – Luft- og vindtetthet er et svært aktuelt tema som vi håper vekker interesse hos GF sine medlemmer, sier teknisk sjef David Gusland.

SIGA er blant de ledende innenfor utvikling og produksjon av boliggiftfrie produkter med høy ytelse for luft- og vindtette konstruksjoner.

SIGA leverer dokumenterte løsninger mot de aller fleste underlag som finnes på markedet i dag.

– SIGA fokuserer på miljø, høy ytelse og rask installasjon. Dette bevises blant annet med vår allsidige tape SIGA Wigluv til utvendig bruk og ikke minst SIGA-Fentrim serien som gjør det mulig å tape direkte mot betong uten bruk av primer, i både utvendige og innvendige varianter. Tetthet rundt vinduer og fasader oppnås raskt og enkelt med en av SIGA sine patenterte forhåndsbrettede taper i Corvum- eller Fentrim-serien, sier Gusland.

– Innenfor hvilke områder kan medlemskapet i GF være en faglig ressurs for dere?

Medlemsbedrifter i GF som vi kan samarbeide med finner vi i segmentet glassmester og fasadeentreprenører. Vi samarbeider også ofte med ingeniører og arktikter i tidlig fase av prosjekter.

Nærhet til markedet er viktig for SIGA. For at vi skal kunne levere og ikke minst utvikle de beste løsningene og produktene så er vi avhengige av å vite hvilke utfordringer som finnes i markedet. Disse utfordringene håper vi bransjen vil dele med oss, sier Gusland.

– På den annen side, hvilke faglige bidrag kan SIGA gi til det norske fagmiljøet?

– Våre dyktige produktrådgivere dekker hele Norge og står alltid klare for å hjelpe, enten det er inne på kontoret i planleggingsfasen, i produksjonshallen eller ute på byggeplass. Vi kan luft- og vindtetting og ønsker å dele denne kunnskapen med GF sine medlemmer. Kunnskap og opplæring står høyt i SIGA. Vi tilbyr derfor gratis kurs i luft- og vindtetthet i kombinasjon med produktopplæring utført av våre produktrådgivere. Slike kurs legges opp mot kundenes behov og kan utføres der kunden ønsker.

– Vi er likevel bevisste på at vi fortsatt har mye å lære om fagområdet glass og fasade. GF er den perfekte arenaen for egen utvikling. Vi streber etter å være synlige og tilgjengelige i markedet og er like opptatt av å ta til oss kunnskap som vi er i å dele den. Vi er glade og stolte av å bli en del av GF og oppfordrer alle foreningens medlemmer til å ta kontakt ved behov, avslutter Gusland.

Bærekraftige fasader av aluminium og glass?

Innovativ teknologi åpner for å skape dristig arkitektur kombinert med multifunksjonelle fasadeløsninger. Smart planlagt, gjerne i et bredt tverrfaglig samarbeid, og utført med riktig anvendelse av materialene vil fasader av aluminium og glass være bærekraftige alternativer i fremtidens bygg.

Innovasjonstakt og omstillingsevne fremheves i ulike bransjer som nødvendige egenskaper for at virksomheter skal ha livets rett over tid. Byggebransjen har lenge vært beskyttet mot større endringer og er beskyldt for å være sidrumpet og konservativ. Kanskje skyldes det måten næringen er organisert på ved at ulike faggrupper involveres uavhengig av hverandre? Byggets grovstruktur finner sin form tidlig i planleggingsprosessen og ulike produktleverandører får begrenset mulighet til å tilby og argumentere for nyvinninger og alternative løsninger innen sitt fagfelt. Kanskje kommer også nye løsninger i konflikt med andre produsenters fasttømrede domene der byggverkets beste må vike for kortsiktig egennytte.

Tverrfaglig samarbeid gir resultater
En av de viktige erkjennelsene fra arbeidet med «Powerhouse»-prosjektene var at tverrfaglig samarbeid er verdifullt og gir et bedre sluttresultat enn tradisjonell organisering av byggeprosessen.
Det gjennomførte rehabiliteringsprosjektet på Kjørbo har vist at energipositive bygg er gjennomførbare i Norge. Få trodde det på forhånd og slett ikke at det kunne realiseres ved hjelp av eksisterende standardprodukter og løsninger.
Byggets miljømessige fotavtrykk genereres av energiforbruket over byggets levetid sammen med energiforbruket og CO2-avtrykket de enkelte byggematerialene representerer fra framstilling til gjenvinning eller deponering.
En bygnings yttervegger har avgjørende betydning for energiforbruk og komfort for brukerne. Fasader av aluminium og glass har tidvis blitt beskyldt for å representere energisluk som må unngås. Materialene anklages også for å påvirke energiregnskapet negativt siden de inneholder mye bundet energi. Begge deler kan være riktig.

«Men ved klok planlegging og anvendelse kan materialene bidra positivt til en bygnings kvaliteter.»

Hvorfor fasader av aluminium og glass?
Utstrakt bruk av aluminium som fasademateriale vokste frem gjennom siste halvdel av det tjuende århundre. Til å begynne med manglet profilsystemene brutt kuldebro eller de hadde begrensede isolerende egenskaper. Det samme gjaldt glassene som ble benyttet. På 1980-tallet var profilsystemer for vinduer, dører, påhengsfasader og glasstak utseendemessig utviklet slik vi kjenner dem i dag. Med hensyn til isolerende egenskaper har begge materialer over de siste tretti årene gjennomgått en revolusjon der glass oppnår U-verdier på 0,5w/m2K mens profiler av aluminium i mange tilfeller underskrider det såkalte passivhus-kravet på 0,8.
Forbedret teknologi åpner for at store og tunge glass kan monteres i fasadesystemene. Glassflatene åpner for kontakt mellom bygningens indre og naturen utenfor. Dagslys og utsyn utgjør viktige faktorer for trivsel. Uønsket solinnstråling kan innebære økt behov for kjøleenergi, men benyttet på en kreativ måte representerer de samme solstrålene et tilskudd til oppvarmingen av bygget.
Med aluminium kan spesialløsninger til et prosjekt enkelt utformes uten store kostnader. Elementfasader der alle funksjoner implementeres i store enheter produsert på verksted reduserer risikoen for feil og åpner for hurtig montasje uten bruk av stillaser på byggeplass. Takket være formbarheten og lav vekt på byggematerialet er dette mulig. Lavere vekt på fasadene reduserer også belastningen på byggets hovedstruktur som dermed kan dimensjoneres med redusert materialbruk.
Aluminium korroderer ikke under normale forhold, krever lite vedlikehold og har derfor lang levetid. Med dagens nivå på isolerende egenskaper vil en fasade av aluminium rent teknisk kunne bestå langt utover femti års levetid som ligger til grunn for EPD-beregninger.
Aluminium vedlikeholdes i prinsippet med såpe og vann og påføres heller ikke maling eller beis som representerer en vedlikeholds- og miljøutfordring.

Aluminium som vugge-til-vugge produkt
Aluminium er et svært vanlig grunnstoff som finnes bundet til andre materialer i jordskorpen, hovedsakelig i et belte rundt ekvator. Råstoffet til aluminium raffineres fra bauksitt i en prosess som ved første gangs fremstilling er relativt energikrevende. Verdenssamfunnets økende fokus på energiforbruk og bærekraft er imidlertid en pådriver for en kontinuerlig effektivisering av produksjonsmetodene. I følge Hydro er energiforbruket ved produksjon av primæraluminium ved deres fabrikker redusert med 70% over de siste 100 årene og utslippet av klimagasser er redusert med mer enn 75% siden bare siden 1990.
Gjennom medlemskap i ASI, Aluminium Stewardship Initiative, arbeider de store aktørene innen produksjon og foredling av aluminium for å sikre en bærekraftig fremtid ved å utvikle felles standarder, sertifiseringer og transparens.
Flere fordeler med aluminium som byggemateriale er allerede nevnt; det har lav vekt kombinert med gode statiske egenskaper. Det er svært holdbart og krever minimalt med vedlikehold.
Det faktum at 75% av aluminium benyttet i bygg fremdeles er i bruk forteller også om et holdbart materiale bidrar til lang levetid på bygningsmassen.
Aluminium er i prinsippet 100% resirkulerbart. I følge EAA, European Aluminium Association, samles nesten 95% inn fra rivnings-prosjekter innen bygg og nesten hele volumet benyttes inn i nyproduksjon. Ved annen gangs produksjon av aluminium behøves kun ca. 5% av energien som krevdes ved første gangs produksjon.

«Det betyr at for hver gang aluminium gjenbrukes forbedres metallets miljøprofil.»

Dette er grunnen til ønske om større andel resirkulert aluminium inn i byggeprosjekter. Rent teknisk er dette mulig da det har vært gjort vellykkede forsøk med opp mot 80% andel resirkulert materiale i profiler til vindusproduksjon. Prosesser for effektiv storskala håndtering av høykvalitets aluminium produkter er foreløpig ikke etablert av den enkle grunn at tilgjengelig skrapmateriale kun utgjør 20-25% av verdens etterspørsel. Så lenge all innsamlet aluminium gjenbrukes vil ikke en høyere resirkulert andel styrt til byggeindustrien gi et forbedret miljøregnskap.
Når det gjelder tall for bruk av resirkulert materiale i nyproduksjon presiserer EAA at det er viktig å skille mellom «recycled content» og «end-of-life recycling rate». Førstnevnte kalkulerer inn skrapmateriale og avkapp fra produksjon, dvs. aluminium som i prinsippet produseres to ganger før det anvendes. «End-of-life recycling rate» forteller derimot hvilken andel av nyproduksjonen som faktisk stammer fra innsamlede allerede anvendte aluminiumsprodukter.

Fasadens innvirkning på Breeam-poeng
Som bygningens ytterhud er fasadens funksjoner avgjørende for behov for oppvarming og kjøling. Glass i fasaden slipper inn dagslys og potensielt nyttbar solenergi. Transparente flater sørger for utsyn og kontakt med omgivelsene. Åpningsbare elementer kan bidra til bygningens «åndedrett» som sørger for kjøling om natten sommerstid eller komfortventilasjon på dagtid. Utover den energimessige betydningen er flere av funksjonene viktige for menneskelig trivsel og dermed produktivitet.
Rådgivningsfirmaet Drees & Sommer har for Schüco International evaluert hvilke kategorier der fasader av aluminium og glass kan påvirke Breeam sertifisering positivt. Fire av ti områder har betydning og igjen to av disse, «helse og innemiljø» samt «energi», influeres vesentlig av bygningens ytterhud. Evalueringen gir følgende bilde:
Prøvedrift og oppfølging: Dokumentasjon av leverte løsninger samt manualer for service og vedlikehold kommer inn under denne kategorien.
Helse og innemiljø: Dette er en viktig kategori som omfatter «visuell komfort» der god anvendelse av glass og / eller andre transparente materialer i fasaden påvirker dagslysutnyttelsen samt utsyn mot himmelen. Løsninger for skjerming mot uønsket sollys løses med blendingstiltak som ideelt sett ikke utelukker dagslysutnyttelse.
For «inneluftkvalitet» gis det bl.a. poeng for naturlig ventilasjon.
«Termisk miljø» og «lydforhold» påvirkes videre av fasaden.
Energi: Utgjør en annen viktig kategori der fasaden utgjør en viktig komponent for byggets energieffektivitet
Materialer: «Bærekraftige materialvalg» underbygges ved at fasader av glass og aluminium kan dokumenteres med EPD, ECOproduct-sertifikater og fravær av miljøgifter etter den såkalte A20-listen.
Ansvarlig innkjøp av materialer dokumenteres bl.a. ved at ISO 14001-sertifisert.

Fakta miljødokumentasjon:
I land og regioner finnes ulike miljøsertifiseringssystemer, ofte flere i samme land. Totalt sett er Breeam, LEED og DGNB de mest benyttede. LEED, som ble etablert allerede i 1988 av US Green Building Council er sterk på det amerikanske kontinentet og i deler av Asia mens Breeam er utbredt i Europa. Sistnevnte ble grunnlagt av britiske BRE, British Research Establishment, i 1990. DGNB er et system som benyttes nasjonalt i Tyskland og så dagens lys i 2007.
De enkelte systemene er ikke direkte sammenliknbare og sertifiseringene kan dermed ikke vurderes opp mot hverandre. De har felles kriterier, men disse vektlegges forskjellig.

I Norge er i dag Breeam NOR, som er et system tilpasset norske forhold, enerådende. Breeam NOR eies av Norwegian Green Building Council som har medlemmer fra hele verdikjeden i byggenæringen.

BREEAM NOR er utviklet i fellesskap av medlemmene i NGBC som ble etablert i 2010. To år senere ble den første utgaven av Breeam NOR lansert. Denne er senere oppgradert med en ny utgave i 2016.
NGBC har også lagt til rette for at Breeam In-Use (for sertifisering av bygg i drift) og Breeam Communities (for sertifisering av områder) kan benyttes, men da med eventuell sertifisering utført av britiske BRE.

Denne artikkelen er tidligere publisert i Glass & Fasade.

Tekst Thomas Aasen

Rekordoppslutning om Ruteretur

Returselskapet Ruteretur AS har nå 200 bedrifter som deltakere, en dobling siden 2014. Økningen skyldes at antall aktører som sender vinduer og andre isolerglassprodukter ut på det norske markedet har økt kraftig siden Ruteretur ble etablert i 2002. Ruteretur og Miljødirektoratet samarbeider for å sikre en høy oppslutning om den lovpålagte ordningen.

Alle som produserer og importerer vinduer, og andre enheter med isolerglass, er pliktig til å være deltaker i et godkjent retursystem for PCB-ruter (isolerglassruter fra 60- og 70-tallet som er farlig avfall på grunn av PCB). Ruteretur er det eneste godkjente returselskapet for PCB-ruter og selskapet finansieres ved at deltakerne betaler et vederlag for hver ny isolerglassenhet som sendes ut på det norske markedet. Vederlaget er for tiden kr 9 per isolerglassenhet.

Sverre Valde, som er daglig leder i Ruteretur, sier i pressemeldingen at selskapet har jobbet systematisk med å øke oppslutningen om returselskapet, en jobb som har blitt mer krevende med årene. De fleste isolerglass og isolerglassprodukter kommer nå fra utenlandske aktører og importeres ofte direkte til prosjekter. Aktørene er lite kjent med Ruteretur og det er et tidkrevende arbeid å kartlegge, informere og følge opp disse. Men økte ressurser hos Ruteretur og godt samarbeid med myndighetene har gitt resultater.

En rekke firmaer har blitt kontaktet av Miljødirektoratet det siste året. Ruteretur er for tiden i dialog med direktoratet for å få til en tilsynsaksjon mot entreprenører, sier Valde.

– Det syndes dessverre en del hos entreprenører ved at vinduer og andre isolerglassprodukter som importeres til byggeplass ikke alltid rapporteres til Ruteretur. Vi har en god tone med aktørene og de fleste gjør som de skal. De som ikke gjør som de skal bør kontakte Ruteretur slik at de kan ivareta sine miljøforpliktelser og kommer myndighetene i forkjøpet, avslutter daglig leder i Ruteretur, Sverre Valde.

Ruteretur er et non-profit-selskap som eies av Glass og Fasadeforeningen, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Bygg- og Eiendomsforening, Norsk Eiendom og Norsk Trevare.

Skal konkurrere med byggevarekjedene

CG-glass har nystriglet fabrikk i Kristiansand og nyetablert avdeling i Bergen, men lener seg ikke tilbake av den grunn. Nå skal glassleverandøren utvikle pakketerte produkter som skal gjøre glassmesterkundene i stand til å konkurrere med byggevarekjedene.

– Vi kan ikke fortsette som før. For å unngå å havne i trøbbel må vi gjøre ting annerledes, sa Eivind Brøvig til glassportal.no etter restarten av selskapet i 2015.

Tre år senere er situasjonen definitivt annerledes for Brøvigs produksjonsbedrift. Selskapet har tjent penger tre år på rad. Avdelingen i Bergen innfrir forventningene med gode tall kort tid etter oppstarten. Nye nøkkelpersoner er kommet inn i bedriften og eksterne resurser skal nå løfte både CG-Glass og deres kunder videre.

– Vi skal tilføre verdier utover rene salg. Vi skal bli en aktiv markedsføringspartner og drive aktiv salgsstøtte i bedriften, sier Oddvar Solemsli i selskapet Exion.

Komplette produkter

Glassprodusenter og -bearbeidere har gjennom bare de siste 10 årene mistet enormt store markedsandeler innenfor isolerglass. Byggevarekjeder, og flis- og VVS-bransjen har tatt andeler innenfor interiørglass.

– Vi har gjennomført en del analyser. Blant annet har vi undersøkt situasjonen i 450 bedrifter innenfor vindu, glassmester, fasadeentreprenører og interiør. Resultatene skal vi bruke til å spisse CG-glass sin salginnsats og samtidig se på nye forretningsområder. Et slikt område er å utvikle ferdige produkter og konsepter som skal tilbys kundene. Vi planlegger for eksempel å bygge opp en portefølje med interiørprodukter som inkluderer glass og beslag, ferdig levert og klart for montering. Samtidig er vi i gang med å formgi en markedskampanje for 2019, sier Oddvar Solemsli.

Eivind Brøvig er ikke ukjent med å hente inne folk med bakgrunn og kompetanse fra andre bransjer og næringer.

– Tradisjonelt har vi alltid hatt styreleder eller -medlemmer som har sin bakgrunn fra andre bransjer. Men de siste årene har vi savnet marked- og salgskompetanse. Vi er glade for å få inne noen friske øyne som ser de utfordringene og mulighetene vi selv ikke oppfatter. Med hjelp fra Exion ønsker vi å kunne tilby våre kunder noe de faktisk kan bruke til å ta tilbake markedsandeler og -posisjon, sier Brøvig

LES OGSÅ: Leverer smarte norske vinduer

Ny selger

Jan Ove Bringsvor er ny selger i CG-Glass. Han har lang fartstid fra bransjen og har tidligere bakgrunn fra steinindustrien. Han er gått rett inn i operativt salg og tatt en plass i bedriftens ledergruppe.

– CG-Glass har en positiv utvikling og jeg er glad for å ha fått muligheten til å bidra i den offensive satsingen og utviklingen av nye produkter. Kundene etterspør komplette løsninger som kan leveres raskt ut til sluttkunden. Derfor er dette et helt riktig satsingsområde. Samtidig får jeg muligheten til å rendyrke rollen som selger og har fått stor frihet til selv å utforme arbeidsdagen. Jeg skal jobbe over hele Sørøstlandet fra hjemmekontor, men først og fremst fra bilen. Salg er mer enn et tastatur og en skjerm, sier Bringsvor.

– Vi er selvfølgelig glade for å få inn en selger som har produkt- og fagkunnskap. Jan Ove kjenner vårt komplekse produktutvalg, kunder og markedet. Han vil bli en viktig brikke fremover, sier Eivind Brøvig.

LES OGSÅ: Brøvig på offensiven

Schüco lanserer tekstilfasade

Med tekstilfasadesystemet FACID kan Schüco presentere en ny bærekraftig fasadekledning til det norske markedet. Den unike tekstiloverflaten skaper en fleksibel kledning til bruk i både nybygg og ved rehabilitering. Nå står rådgivere i Schüco Norge og lokale produsenter klare til å prosjektere, produsere og levere.

I takt med utviklingen mot en mer bærekraftig byggeindustri, øker kravene til funksjonalitet og fleksibilitet i bygningsfasader. Byggets livssyklus står i fokus, ved bruksendringer, tekniske oppgraderinger eller ved tilpasning til nye leietakere. Endringer på konvensjonelle fasader medfører ofte kompliserte og tidkrevende prosjekter, med bygg som må tas ut av drift og store inngrep i bygningsmassen. Nå, med FACID tekstilfasadesystem, kan byggets utside raskt og effektivt tilpasses endrede krav og behov. FACID muliggjør endringer mens bygget er i drift og uten funksjonelle begrensinger.
FACID er basert på et patentert spennsystem som hverken krever komplisert montering eller tilpasning av duken. Uansett om FACID benyttes som ventilert kledning, innsyn- og solskjerming, eller et ytre dekorativt skall, gir FACIDs fleksibilitet og holdbarhet planleggere og arkitekter stor designfrihet. I tillegg vil produsenten dra nytte av lav vekt, samt rask og enkel montering.

Ingen hullsøm
FACID benytter en «dukholdeteknikk» uten hullsøm eller andre tilpasninger som kan virke svekkende på tekstilets rivestyrke. Ved montering holdes de skreddersydde profilene på plass med dukspenner som trykkes på plass i profilens klemkanaler. I motsetning til andre systemer, strammer FACIDs indre mekanisme seg umiddelbart i alle hjørner og sammenkoblinger. Dermed kan profilene plasseres og kobles helt nøyaktig fra første stund.
Avhengig av bruk og bygningstype tilbyr FACID et bredt utvalg av tekstilmaterialer, som trykkbare PVC-duker og høykvalitets glassfiberduker for fasader med krav om brannklasse A2. Alle tekstiler er tilgjengelig i et bredt spekter av farger og tetthet, til for eksempel gjennomluftingskrav i parkeringshus.

FACID – for fleksible fasader
EPS Systems GmbH & Co. KG. fra Siegen, Tyskland, utviklet og introduserte tekstilfasadesystemet FACID til markedet i 2008. Schüco International KG har siden januar 2016 eid mer enn 50 % av EPS. Siden 2008 har flere betydelige internasjonale prosjekter blitt gjennomført med FACID – blant annet Fraunhofer Institut Potsdam, flyplassen Berlin-Brandenburg Willy Brandt, OP-senteret i München og parkeringshuset til FBI-sentralen i San Diego.

Enten det er hele eller deler av fasaden, på nye eller gamle bygg, tilrettelegger FACID for en bærekraftig endring.

– Bli med på BIPV-dagen

Solenergiklyngen er en nasjonal næringsklynge for solenerginæringen i Norge, som jobber mot det norske og det internasjonale markedet. Interesseorganisasjonen inviterer til to solenergidager denne uken, herunder Solenergidagen og BIPV-dagen. – Vi ber våre medlemmer være spesielt oppmerksomme på BIPV-dagen fredag, sier Bjørn Glenn Hansen.

Tema for årets Solenergidager er bygningsintegrert solenergi, fremtidens bygg og områder, og energilagring. Nytt av året er at Solenergidagen vil etterfølges av en BIPV-dag, hvor man går i mer i dybden på temaet bygningsintegrert solenergi.

Torsdag 6. september settes fokus på de aktuelle temaene bygningsintegrert solenergi, fremtidens bygg og områder, og energilagring. Dette etterfølges av BIPV dagen fredag 7. september, hvor man går i dybden på temaet Byggintegrert solenergi BIPV.

Solenergidagen 2018 har en langt bredere inngang på temaet solenergi enn BIPV-dagen som holdes dagen etter. Solenergidagen fokuserer på bygningsintegrert solenergi – både solstrøm og solvarme, fremtidens bygg og områder, og energilagring. I tillegg avsløres hvem som har blitt kåret til Årets solstråle.

BIPV-dagen er en workshop og er fullt ut viet til bygningsintegrerte solceller (BIPV) i norske bygg. På BIPV-dagen vil du få mulighet til å høre om erfaringer fra flere av de mest spennende BIPV-prosjektene i Norge. Det er lagt inn god tid til spørsmål og diskusjon.

Samarbeidspartner

Glass og Fasadeforeningen ser fortsatt på solceller i fasader som et av de store satsingsområdene framover.

– Vi er inne i en spennende tid. Vi er allerede komme dit at semitransparente solceller allerede er på plass i på bygg i Norge. Produktutviklingen går fremover i rasende fart. Dette området som vil stå for den største utviklingen innenfor vårt fag de nærmeste årene. Derfor gjelder det å følge med, sier direktør Bjørn Glenn Hansen i Glass og Fasadeforeningen.

Glass og Fasadeforeningen er med å støtte et forskningsprosjekt i regi av NTNU, SINTEF, Institutt for energiteknikk (IFE) og Teknova. Prosjektet, som er inne i avsluttende fase, skal finne de beste løsningene for å kunne integrerer solceller i norske bygg.

Foreningen deltar også som aktiv støttespiller for Susoltech – Forskningsenteret for bærekraftig solcelleteknologi.

Her kan du melde deg Solenergidagen 2018

Her kan du melde deg på BIPV-dagen 2018