Avstandsstykket (spacer) i et isolervindu er bare en liten komponent, men den har stor effekt på energibehovet i bygningen. Ny studie bekrefter at avstandsstykker av plast gjør energiglassvinduer mer energieffektive.

Avstandsstykker fås i metall eller plast. Tallene i en fersk studie utført av det uavhengige tyske Passivhaus-instituttet, bekrefter at avstandsstykker i plast gjør vinduer mer energieffektive. Varmkanten får ned energiforbruket, CO2-utslippene og oppvarmingskostnadene.
Resultatene for Frankfurt og Helsinki er representative for et varmtemperert og kaldt klima, slik vi har her til lands. Studien sammenligner avstandsstykker av aluminium, rustfritt stål og plast i vinduer på lavenergihus som oppfyller kravene i det tyske energidirektivet for nybygg, EnEV 2016. Resultatet viser at når det brukes høyeffektive avstandsstykker i plast istedenfor aluminium, er det mulig å spare inn 5,6 prosent oppvarmingsenergi i et varmtemperert klima og 4,8 prosent i et kaldt klima. Dette gjelder lavenergihus med tolags vinduer. Brukes trelags vinduer, er innsparingen på hhv. 8,6 og 7,1 prosent.

Det betyr lavere oppvarmingskostnader. På et 1,23 x 1,48 m stort standardvindu med en brukstid på 40 år er det mulig å spare inn 1249 NOK. Huseierne sparer penger selv om et vindu med varmkant koster noe mer, skriver SWISSPACER i en pressemelding til Glass og Fasadeforeningen.

Har avstandsstykkene høye lineære varme-isolasjonskoeffisienter, forsvinner mye varme ut – til tross for toppmoderne rammeprofiler og isolerglass. Det er forskjell på avstandsstykker i plast også. Den høyeffektive varmkanten i studien har en verdi på 0,14 W/(mK). Rustfritt stål ligger på 0,6, mens avstandsstykker i aluminium er helt oppe i 160 W/(mK). Avstandsstykker i plast gir dessuten økt komfort. De forhindrer kondens langs glasskanten og reduserer faren for mugg, og temperaturen på innsiden av vinduet holder seg på et behagelig nivå.
Det er varmkantprodusenten SWISSPACER som har bestilt studien.

Betong, tre, stein, glass, stål, aluminium eller leire? Hva slags materialer bør brukes i det nye regjeringskvartalet? Leverandørindustrien er utfordret til å fortelle om de ulike materialenes styrker og svakheter med tanke på bruk, sikkerhet, miljø og hvor de i samarbeid med Statsbygg ser for seg mulige innovasjonsområder. – Vi ser frem til å presentere glass og aluminium som et foretrukkent materiale i fasader og interiør, sier Bjørn Glenn Hansen i Glass og Fasadeforeningen.

Statsbygg inviterer, i samarbeid med «Byggenæringens landsforening» og «Nasjonalt program for leverandørutvikling», til seminar om materialbruk i det nye regjeringskvartalet.
Statsbygg skal informere om prosjektet ADAPT, utformet av Team Urbis, og prosessen for materialvalg. Leverandørindustrien på sin side er utfordret til å fortelle om de ulike materialenes fortrinn og egenskaper.
– Bruk av glass og aluminium i byggverk dekker krav og forventninger i forhold til arkitektur, design og funksjonalitet i det nye regjeringskvartalet. Glass er dessuten det eneste byggematerialet som åpner for gjennomsyn samtidig som det oppfyller byggeforskriftenes krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. I dag er glass et materiale med utallige bruksområder, både i eksteriør og interiør.
– Glass finner sin plass både innvendig og utvendig i alle deler av et bygg. Lav U-verdi, gode solvarmedempende egenskaper, og ikke minst økt bruk av sikkerhetsglass, har gjort at vinduer gjerne går fra gulv til tak og i store bredder. I andre tilfeller blir glass ofte brukt som kledning eller dekorelement. I tillegg kan man bygge en glassfasade og produsere vinduer med mange ekstra funksjoner, som solskjerming og energiproduksjon.
Mulighetsbildet med bruk av glass og aluminium er stort og for oss handler det om å stadig minne byggherrer, arkitekter og entreprenører om dette, sier Bjørn Glenn Hansen.
I et miljøperspektiv viser foreningen til at glass og aluminium har en livsløpsstandard på 50 år. Glass er dessuten 100 prosent resirkulerbart og det leveres inn store mengder returglass til gjenvinning. Aluminium er også et 100 prosent resirkulerbart materiale. Ved annen gangs produksjon av aluminium benyttes omtrent 5 prosent av energien som krevdes ved første gangs produksjon.

Historisk miljø
– Nytt regjeringskvartal skal bygges i et historisk miljø hvor tilliggende eksisterende bygninger har høy material- og håndverksmessig kvalitet. På hvilken måte kan glass- og fasadebransjen bidra til at de nye byggene innfrir de samme kravene?
– Vi må helt tilbake til år 1684 for å finne Glassfaget og glasshåndverkets opprinnelse i Norge og allerede i 1739 startet produksjon av glass på norsk jord. Vår industri- og håndverkshistorie går altså langt tilbake. Gjennom de siste 280 årene har vi blitt en av de viktigste tradisjonsbærerne i nasjonal byggebransje. Våre medlemsbedrifter har bidratt med å investere i opplæring og videreutdanning slik at deres medarbeidere hele tiden skal være oppdaterte og besitte den beste kunnskapen og kompetansen innenfor sine fag- og arbeidsområder. Leveranser av alle typer glassløsninger og forskjellige typer av fasadeløsninger krever høy kompetanse både med tanke på prosjektering, produksjon og montering, forklarer direktøren i bransjeorganisasjonen.
– Statsbygg ser for seg mulige innovasjonsområder i forbindelse med utbyggingen av nytt regjeringskvartal. Hvorfor er glass og aluminium å foretrekke som byggematerialer i et fremtidig perspektiv?

LES OGSÅ: Holvik Glas AS skal montere Wicona-fasade med semitransparente solceller

– I tillegg til å være et attraktivt byggemateriale er glass en fantastisk teknologibærer. Krav om redusert energibruk i bygg snakker mange om. I det bildet må vi hele tiden huske å utnytte muligheten til å ta i bruk fornybar energi. Ingen materialer bærer moderne solcelleteknologi bedre enn glass. Våre medlemsbedrifter utmerker seg med deltakelse i flere prosjekter for tiden.
Elektrokromatiske glass har en annen innovativ teknologi som gjør oss i stand til å justere solfaktoren og lysgjennomgangen ved bruk av strøm med lav spenning. Dette gir oss en mulighet til å kontrollere lysgjennomgang og solfaktor. Samme teknologi kan benyttes til å justere innsyn i for eksempel møte- eller behandlingsrom. Coating eller belegg på glass representerer i seg selv mange spennende bruksområder. Antikondens- og selvrensende belegg kjenner mange til, men det siste glassprodusentene nå kan skryte av er at det finnes glass der lysgjennomgangen styres av utetemperaturen. Slike glass fra en innovativ bransje gjør mulighetsbildet vårt stadig større, sier Hansen.
Som legger til;
– En annen og sentral egenskap er glassets evne til å samspille med andre materialer. Vi er spesielt opptatt av aluminium, men bruk av både betong, stål og tre krever også tydelig bruk av glass. Naturlig parameter for valg her vil for eksempel være bærekraft. Jeg er trygg på at vår bransje vil være en betydelig faktor i fremtidens byggenæring. Både teknologisk og med hensyn til miljøet, avslutter Hansen.

LES OGSÅ: Lanserer rekkverk med solcellepaneler

Spørsmål til materialbransjene
Statsbygg har stilt spørsmålene og utfordret disse aktørene til å fremme «sine» materialer.
Aluminiumsindustrien: Dag Ove Pettersen/Göte Nordh, Hydro Building Systems
Bergindustrien: Olav Hellset, Norsk Bergindustri
Betongindustrien: John-Erik Reiersen, Betongelementforeningen
Plasstøpt betong og tegl/mur: Vetle Houg, Bygg uten Grenser
Glass: Bjørn Glenn Hansen, Glass og Fasadeforeningen
Stål: Kjetil Myhre, Stålforbundet
Tre: Åge Holmestad, Treindustrien

Følgende skal besvares:
1. Hvilke fortrinn/egenskaper har materialet og til hvilken bruk er det spesielt godt egnet?
2. Hvilke styrker og svakheter er det i verdikjeden i bransjen; fra prosjektering og råvareleveranser til produksjon (standard / skreddersøm) og montasje?
a. Nytt regjeringskvartal skal bygges i et historisk miljø hvor tilliggende eksisterende bygninger har høy material- og håndverksmessig kvalitet. De samme krav vil bli stilt til det som skal bygges nytt. Hva gjør entreprenør- og leverandørindustrien for å sikre høy håndverksmessig kvalitet på utførelse og sammensetning av forskjellige materialer i fasader og interiør som skal benyttes?
3. Innovasjon og utvikling i bransjen ift prosjektets fremdriftsplan:
a. Igangværende initiativ og /eller Innspill til leverandørutvikling for å møte prosjektets behov til rett tid
b. Behovet for økt produktivitet i byggebransjen, ofte begrenset riggplass og behov for redusert byggetid og økt kvalitet peker i retning av nye produksjonsmetoder og økt industrialisering. Har leverandørindustrien noen offensive og utprøvde svar på denne utfordringen?
4. Hvordan kan bransjen samarbeide i forhold til løsningsutvikling? (Uten evt. bindinger til enkeltleverandører)
5. Hvilke standardiserte løsninger kan en se for seg benyttet i nytt regjeringskvartal?
6. Nybygg i nytt regjeringskvartal har som mål å bli BREEAM Excellent sertifisert. Hvordan er materialet i et miljø/bærekraftig perspektiv?
7. Nytt regjeringskvartal har høye krav til sikkerhet (kun evt ja/nei i innlegget med henvisning til dokumentasjon)
a. Kjenner dere til om det finnes data eller litteratur på hvordan materialet responderer på dynamiske laster?
b. Finnes det beregningsmodeller for hvordan man skal beregne respons, fra elastisk respons via plastisk respons, til brudd i materialet?
c. Finnes det materialdata for å benytte i numeriske simuleringer?
8. Hvorfor skal vi bruke mye <materialet> i nytt regjeringskvartal?

Seminaret foregår i Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27 på Majorstua i møterom Gustav Vigeland 28. mai.
Seminaret er åpent for alle.
Her kan du melde deg på.

Plastmo har kjøpt samtlige aksjer i det norske selskapet SG Railing AS. SG Railing AS er blant annet kjent for å levere rekkverk i glass og aluminium i høy kvalitet. Glassrekkverk inngår i Plastmo sitt sortiment med løsninger til utemiljø og regnvannshåndtering.

Med oppkjøpet vil Plastmo og SG Railing utvikle og utvide rekkverksforretningen hos Plastmo sine mange forhandlere i Norden samt i sentral- og Øst-Europa, skriver Plastmo i en pressemelding til Glass og Fasadeforeningen.
SG Railing AS ble etablert av Terje Svendsen i 2005 og virksomheten ligger i Arna, ved Bergen. SG Railing AS omsatte i 2017 for 17,5 mill. NOK og har hittil kun vært aktive på det norske markedet.
SG Railing vil fremover bli en del av aktivitetene i Plastmo og grunnleggeren Terje Svendsen samt de øvrige medarbeiderne fortsetter alle i deres nåværende roller.
– Vi har en unik, sterk og flott rekkverksløsning, som vi har hatt stor suksess med. Vi har hatt vekst gjennom en årrekke og må erkjenne at det krever et annet og større system, hvis det fulle potensiale skal oppfylles. Derfor er vi glade for og stolte over, at vi nå er en del av Plastmo, uttaler Terje Svendsen, grunnlegger og driftsansvarlig hos SG Railing.
Oppkjøpet er en del av Plastmo sin vekststrategi, for å øke forretningsområdet på sortimentet innenfor utemiljø i kombinasjon med Plastmo sine kjente vannhåndteringsløsninger.
– Vi har i Plastmo ønsket å utvide forretningen og tilby våre forhandler flere kvalitetsløsninger til utemiljø. Vi er overbevist om at SG Railing og Plastmo vil gjøre en god forretning sammen. Selskapet har de seneste årene opplevd vekst og vi skal sikre at denne utviklingen fortsetter, sier André Thomsen, adm. direktør for Plastmo.

Plastmo markedsfører et bredt produktsortiment innenfor vannhåndtering og utemiljø som takrenner, takløsninger, rekkverk, utestue og drenering.
Plastmo aktivitetene drives fra tre lokasjoner i henholdsvis Danmark, Norge og Polen.

Calle Ellinger (38) er ansatt som ny Teknisk Selger Industri i Sika Norge AS.
Han vil ha ansvaret for kunder og produkter innenfor segmentet Glass og Fasade.
– Vi er glade for få Calle med på laget, sier leder for Industriavdelingen Berndt Løfmann og leder for forretningsutvikling i Norden og Baltikum, Thim Petterson.

Calle Ellinger kommer fra jobben som Feltingeniør i Omron Electronics med roboter og sikkerhet som sitt ansvarsområde. Det japanske morselskapet er en ledende produsent av avanserte teknologiske produkter og løsninger innen industriell automasjon. Produktporteføljen inkluderer blant annet automasjonsprodukter og produksjonsroboter til industrien.
– Overgangen til et nytt fagmiljø er ikke ubetydelig. Likevel er jeg allerede blitt ganske godt kjent med bransjen. Som deltaker på Glass og Fasadedagene i Lofoten fikk jeg bekreftet at fagmiljøet er kunnskapsrikt og at fellesskapet er både romslig og sosialt.
Jeg har sans for design og estetikk. Glass og Fasade er et spennende fagfelt og materialene glass og aluminium har egenskaper som passer utviklingen i byggebransjen. Våre produkter får alt til å henge sammen og jeg gleder meg til å bidra faglig og samtidig styrke Sikas posisjon i markedet og i fagmiljøet, sier Ellinger.
– Calle har en unik bakgrunn og kompetanse som vil styrke og tilføre vår Industriavdeling mye spennende kunnskap fremover, sier Berndt Løfmann.
Sika AG er et verdensomspennende konsern og materialleverandør innen tetting, liming, støydempning, forsterkning og beskyttelse av bærende konstruksjoner innen bygg og industri. Selskapet har vært representert i Norge siden 1968.
Sika- sveitsisk kvalitet, utviklet og finjustert i over 100 år! Siden 1968 har vi ført denne stolte tradisjonen videre også i Norge.
– I 2017 passerte vi 18 000 medarbeidere i over 100 land. Vi har nå 200 produksjonsfasiliteter. Sika Norge teller nå rundt 60 ansatte.

– Vårt mål er å være DEN ledende produsent og leverandør til bygge- og anleggsbransjen- innen Miljø og HMS. For oss er oppfyllelse av alle krav til REACH, TEK10, BREEAM, Grønne Bygg, utførlig dokumentasjon av LCA og CO2 regnskap en selvfølge.

For et drøyt år siden ble B. Sørbø AS og Industribeslag AS til Sørbø Industribeslag AS. Nå har bedriften meldt seg inn i Glass og Fasadeforeningen. – En viktig og riktig vei å gå, sier salgssjef Kristian Hansen. Med på laget er Jan Frode Hagen. Han kommer fra stillingen som Key Account Manager i Pilkington.

Med fusjonen tar bedriften et steg videre, og satser på glass- og fasademarkedet. Medlemskap i Glass og Fasadeforeningen var slik sett en lett avgjørelse å ta.
– Vi vil ikke stå utenfor, og blir med på laget. Står vi sammen er vi sterkere. Medlemskap er et kvalitetsstempel, og vi ønsker være en seriøs aktør i markedet. Kvalitet og kompetanse er viktig. Vi har også vært med i Norsk Trevare i mange år. Det har vært bra for oss, ikke minst faglig, sier salgssjef Kristian Hansen i Sørbø Industribeslag AS.
Med fusjon blir det også ekspansjon. Som et ledd i satsing på Østlandet er glassrådgiver Jan Frode Hagen fra Pilkington nylig ansatt. Hansen regner med å forsterke staben ytterligere løpet av året.
– Vi har satset regionalt, mot Trøndelag og Rogaland som kjerneområder. Med Oslo åpner det seg nye muligheter. Det er på Østlandet det skjer. Etablering der betyr et betydelig løft. Mens andre sentraliserer, vil vi være der kundene er.
Hansen er så godt som født inn i familiebedriften B. Sørbø AS i Stavanger. Han tok imidlertid turen innom bank-, kles- og restaurantbransjen før han valgte å følge i farens fotspor for fire år siden.
– Fram til 1. januar 2017 var vi en familiebedrift. Nå er vi en del av noe større. Det er en kjempespennende bransje. Det vil skje en enorm utvikling i årene som kommer, ikke minst når det gjelder digitalisering, internett og sosiale medier mot sluttbrukerne.

Ny mann på plass i Oslo
Jan Frode Hagen er autorisert glassrådgiver med lang og bred erfaring fra bransjen, med blant annet montasje, byggeledelse og rådgivning. I mai i år gikk han fra stillingen som Key Account Manager i Pilkington til Distriktsansvarlig Østlandet i Sørbø Industribeslag.
– Bedriften skal i større grad satse på den bransjen jeg kjenner best. I tillegg får jeg jobbe tettere mot blant annet blikkenslagere, tømrere, entreprenører og andre håndverkere. Det blir lærerikt og interessant, sier Hagen.
Enn så lenge skal han jobbe fra hjemmekontor. Etter planen er nye lokaler i boks i løpet av høsten. Han ser fram til å være med på å bygge opp en avdeling i Oslo.
– Jeg tror det er en god og riktig satsing. Det skjer mye på Østlandet. Men det blir utfordrende. Det er ikke til å stikke under en stol at glassmesterbransjen er en presset bransje, sier Hagen.
Sørbø Industribeslag satser stort og dyrt. Det viser at det er engasjement og solid økonomi i bedriften.

Komplett leverandør
– Vi ønsker å være i forkant når det gjelder energi, og har en visjon om å være med på å bevisstgjøre bransjen, slår Hansen fast.
Det nytter ikke å snakke om energi og glasskvaliteter, så lenge det som er rundt glasset ikke er skikkelig gjort.
– Det er en viktig del av glassfaget. Vi utvikler oss hele tiden, og er opptatt av totalproduktet, ikke bare glasset. Innfestingen, monteringen, det å få ting tett, brannsikkert og lydisolert, sier han.
Bedriften har 11.000 produkter, og drøyt 3.500 kunder i Skandinavia, med hovedvekt på Norge. To tredeler av omsetningen går til dør- og vindusproduksjon. Nå går bedriften enda mer offensivt ut mot glassmestre og fasadeentreprenører.
– Etter fusjonen står vi sterkere. Vårt mål er å bli en komplett leverandør til flere bransjer. Vi legger vekt på god service i alle ledd ut mot kunden, kvalitetsprodukter med nødvendig testing og dokumentasjon, samt en landsdekkende og trygg logistikk.
B. Sørbø AS ble grunnlagt i Stavanger i 1966, og Industribeslag AS i Trondheim i 1980. Fusjonen trådde i kraft 1. januar 2017.

Fakta
Firma: Sørbø Industribeslag AS
Etablert: B. Sørbø AS grunnlagt i 1966 – Industribeslag AS i 1980. Fusjonen trådde i kraft 1. januar 2017. Nytt navn er Sørbø Industribeslag AS
Lokalisert: Stavanger og Trondheim – Oslo fra høsten 2018
Daglig leder: Jon Berg
Antall ansatte: 25
Driftsinntekter 2016: 150 millioner
Driftsinntekter 2017: 164 millioner

Kilde: Sørbø Industribeslag

Tekst: Guro Waksvik