Forslag til Eurokode for konstruktivt glass på høring

Det skjer interessante og viktige ting rundt utarbeidelse av europeiske standarder for
glass. Teknisk komité 250 i CEN – Den europeiske komiteen for standardisering, utarbeider nå Eurokode for konstruktivt glass.

Av Nils Landa, Bolseth Glass. Medlem CEN TC250/SC11 og TC129/WG8

Komiteen foreslår at glass skal prosjekteres etter samme metoder som andre konstruksjonsmaterialer. Eksempelvis stål, aluminium og betong hvor dimensjonering er basert på NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. Samtidig tas det hensyn til glassets særegne egenskaper som et skjørt materiale – sprøtt brudd, sensitivt overfor harde støt og slag samt risiko for spontangranulering av varmebehandlet glass.
Foreløpig forslag til Eurokode, Konstruktivt glass – Prosjektering og konstruksjonsregler, består av tre deler:

Del 1: Grunnlag for prosjektering og materialer
Angir blant annet definisjoner, krav til sikkerhet, karakteristiske fastheter og generelle prinsipper rundt dimensjonering av glass komponenter.

Del 2: Glass komponenter belastet ut av planet
Typiske komponenter er glass i vinduer, fasader, dører, gulv og tak utsatt for vindlaster, egenlaster, snølaster og nyttelaster normalt på glassplanet.

Del 3: Glass komponenter belastet i planet, samt tilhørende mekaniske forbindelser
Typiske komponenter er avstivende glassfinner, søyler, bjelker og rammekonstruksjoner utsatt for trykk-, skjær- og bøyespenninger i glassplanet.

Forslaget er til dels omfattende og det en må kalle teknisk komplisert, i alle fall sett i forhold til hva som har vært vanlig i glassbransjen i Norge av regler for dimensjonering av glass. Standardene er utformet under forutsetning av at brukeren har kompetanse og erfaring i prosjektering av konstruksjoner generelt, og i tillegg har kjennskap til glass som materiale og hvordan det kan anvendes i konstruksjoner.

Det innføres helt nye metoder for å klassifisere og prosjektere glass. Glass komponenter skal klassifiseres etter konsekvensene av et glassbrudd, definert som Glass-komponent bruddkonsekvens klasser CCC-0 til CCC-3, og hvor det stilles ulike krav til sikkerhet og dimensjonerings prosedyre i hver klasse.
VEDLEGG «Figur 1.PDF» illustrerer dette.

I CCC-1, -2 og -3 stilles det krav om dokumentasjon i Brudd-grensetilstand (Fracture Limit State, FLS) som i denne standarden er definert som tilstanden i det øyeblikket glasset går i brudd. Det skal altså dokumenteres at glass komponenten har ufarlig brudd for å hindre blant annet personskade. Dette er i tråd med dagens NS 3510. Det vil være tilstrekkelig dokumentasjon at man bruker eksempelvis laminert glass klasse 2(B)2 etter NS 3510 for aktuelt bruksområde og CCC-n klasse.

I CCC-2 og -3 stilles det også krav om at glasset skal ha en viss bæreevne etter brudd i ett eller flere glasslag. Dette kalles Post Brudd-grensetilstand (PFLS, Post Fracture Limit State). I et konstruktivt rekkverk eller i en takbjelke med laminert glass kan det da være krav om at intakte glasslag, som ikke har brudd eller skade, skal ha en viss bæreevne i en nærmere definert tidsperiode. Eksempelvis at den skadede glass konstruksjonen skal bære egenvekten og 25% av nyttelasten i ett døgn, inntil området er sikret og skadet glass er fjernet.

En liten detalj kan nevnes. I bruddkonsekvens klasse CCC-1, -2 og -3 foreslås det krav om Heat Soak testing av termisk herdet glass. Dette har det ikke vært tradisjon for i Norge, og stiller nye krav til bransjen med hensyn til produksjonsutstyr.

Arbeidet med Eurokode for glass er ventet å ta noen år før det kan sluttføres. Foreløpig forslag fra januar 2018 er nå på såkalt informativ høring frem til 30. mars 2018. Forslaget er ikke ferdigstilt i alle deler, men komiteen ønsker allikevel tilbakemeldinger fra bransjen for å sikre riktig kvalitet og brukervennlig utforming av standarden. Det er ventet nytt forslag sommeren 2018 etter at kommentarene fra høringen er gjennomgått i CEN TC250/SC11.

I tillegg til Eurokode for glass arbeider CEN TC129/WG8 med prEN 16612 og 16613. Disse
har vært ute på høring og har blitt godkjent for videre bearbeiding til endelige standarder. prEN 16612 omhandler dimensjonering av ikke-konstruktivt glass i vanlige vinduer og fasader, altså glass som i hovedsak er utsatt for vindlaster normalt på glassflaten. prEN 16613 omhandler laminerte glass og laminatfolier. Standardene er nå under sluttføring i TC129/WG8 hvor de innkomne kommentarene fra høringen blir gjennomgått, besvart og tatt hensyn til i de endelige standardene. Det antas at disse blir utgitt som europeiske og derav også norske standarder i løpet av 2018 eller senest 2019.

LES OGSÅ: Nils Landa er «vår mann» i Brüssel

Kontaktpersoner høring forslag Eurokode for konstruktivt glass:
Standard Norge v/Lisbet Landfald, lla@standard.no
Standard Norge v/Roald Sægrov, ros@standard.no