Klare mål for foreningen

Jan Remy Taaje har ledet familiebedriften Elverhøy Aluminium og Glass AS i åtte år. Han har sittet fire år i styret i Glass og Fasadeforeningen. Nå er han blitt varm i ledertrøyen og har satt seg noen tydelige mål for bransje og forening. – Vår ambisjon er å bli både opplæringskontor og nasjonalt kompetansesenter, sier Taaje.

Jan Remy Taaje kommer fra en tradisjonell håndverkerfamilie. Hans bestefar etablerte Elverhøy treindustri i de samme lokaler som Elverhøy Aluminium og Glass AS har sin administrasjon i dag. Nå leder han familiebedriften, sammen med broren Tommy, som ble grunnlagt av faren i 1992.
Taaje er utdannet Diplomøkonom med spesialisering innen IT, og i studietiden etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende med utvikling av programvare og IT-driftstjenester for bedrifter i Oslo.
– Samtidig som jeg utviklet mitt eget IT-selskap, utviklet jeg systemer for Elverhøy Aluminium og Glass. Et av disse systemene, Katode, brukes av stadig flere aktører i bransjen i dag.

Forståelse hos byggherrer og entreprenører
Glass og Fasadeforeningen har et aktivt styre med ni representanter hentet fra bransjens fagområder. Administrasjonen består av fire fast ansatte og har et høyt aktivitetsnivå.
På samme måte som i egen bedrift har Taaje klare mål for organisasjonen.
– Som bransjeorganisasjon trenger vi å være tydelige i kommunikasjonen på hva som defineres som våre fagområder. Vi må være premissgivere når vårt fag utvikles og forsvare våre instanser. Vi må eie faget.
– Vår bransje blir i dag sammenlignet med bransjer som driver med installasjon av komponenter. Ventilasjon, elektro og VVS. Til felles har vi at vi driver installasjon av produkter på byggeplass. Forskjellen er at de henter varene sine hos en grossist. Det er ingen risiko for elektrikeren å kjøpe inn 500 meter overflødig kabel. Han kan enten returnere den eller bruke den på neste bygg.
– Våre medlemsbedrifter derimot driver produksjonsselskaper. Når en glassrute eller en aluminiumprofil er skåret er verdiskapningen og kostnadene tatt, lenge før varen er tilført byggeplass.
– Foreningen skal bidra til at bransjen samler seg om hvilke betingelser og vilkår vi skal stille overfor kundene våre. Vi må komme dit at vi kan ta oss delbetalt når varen er bestilt og satt i produksjon. Kapitalkostnadene til fasadeentreprenørene er i dag så store at ofte må prosjektstørrelsen holdes nede med hensyn til kapitalbeslag selv om bedriftene har ledig kapasitet. Kundene må akseptere vårt behov for en kontrollert og redusert risiko.
– Forening og bransje har altså et tydelig oppdrag i forhold til tilnærming ovenfor entreprenørene?
– Det ligger nærmest for en forening å arbeide med slike problemstillinger. Jeg kan se for meg at det er et stort informasjonsbehov og man kan påvirke gjennom standarder, også at man jobber med utarbeidelse av kontrakter som passer for bransjen.

Omstilling
Glassindustrien i foreningen er spesielt sterkt presset av utenlandsk konkurranse. I 2007 var importandelen av isolerglass omtrent 12 %. I 2016 var 86 % av alt isolerglass levert til det norske markedet importert.
– Markedet våre glassprodusenter og –bearbeidere opererer i har likevel vekst. Etterspørselen etter glass øker totalt sett og dermed vår markedsandel. Vi har noen bautaer igjen blant de norske glassprodusentene. Det er verdt å merke seg at mange av disse gjør det bra og mange har omsetningsvekst.
– Samtidig er det naturlig å stille spørsmål om vi faktisk har kapasitet til å ta unna en kommende og økende etterspørsel. For å møte denne utfordringen og samtidig vinne tilbake tapte markedsandeler for isolerglass kreves omstilling. Flere av medlemsbedriftene har vært gjennom, eller har startet, nødvendige kursendringer. Det handler om å lage en tydelig strategi og bare gjøre tiltak i bedriften som støtter strategien. Da snakker vi om kutt i kostnader og omorganiseringer.

Tro på fremtiden
De aller fleste av Jan Remy Taajes beslutninger er tatt etter grundige overveielser. Så også beslutningen å påta seg vervet som styreleder.
– Jeg har både tro på bransjens fremtid og ambisjoner på vegne av foreningen. Foreningens medlemsbedrifter utgjør samlet et godt og bredt fagfelt. Dette må kunne utnyttes i større grad. Bransjen må finne seg samarbeidspartnere og utvikle produkter. Et godt eksempel på dette er samarbeidet mellom teknologileverandøren Smart Glass AS, isolerglassprodusenten CG-Glass og vindusprodusenten Nordvestvinduet. Sammen står trioen for leveransen av norske serieproduserte trevinduer med innebygget og helautomatisk solskjerming i glasset. Vi trenger ikke finne opp ny teknologi, men finne nye og spennende måter å utnytte eksisterende og kommende teknologi på.

Glassmesternes mester
Glassmesternes Landsforening ble stiftet for 100 år siden og allerede i 1681 ble det første glassmesterlauget etablert i Trondheim. Det er ingen tvil om håndverkernes posisjon i bransjens historie.
– Våre glassmestere er først og fremst seriøse håndverkere som kan lage de utroligste produkter. På den annen side er de fleste bedriftene små av størrelse som kan ha behov for et støtteapparat gjennom foreningen. En glassmester blir vurdert ut i fra markedsprofilen sin og hvilken relasjon den har til kundene. For å beholde kunder er det riktig og viktig å være en seriøs bedrift og bruke det som markedsføring. For å hente inn nye kunder må det andre virkemidler til. Foreningen bidrar med kurs og kompetansetiltak, og store fag- og bransjearrangement. Et utviklingspotensial er for eksempel markedsanalyser og hjelp til markedsføring.

Opplæringskontor
For å sikre rekruttering til glassfaget gjennomfører blant annet Glass og Fasadeforeningen opplæring i Glassfaget i samarbeid med Kongsberg videregående skole – Glassfagsenteret. (KOVS). Glassfaget er et særløpsfag, der potensielle elever etter VG1 Bygg og anleggsteknikk (grunnkurs byggfag) inngår en lærekontrakt med en godkjent lærebedrift i glassfaget. Læretiden er tre år, og etter endt læretid avlegges fagprøven. I løpet av disse tre årene tilbys teoretisk og praktisk opplæring i hele fagets bredde både i lærebedrift og på Glassfagsenteret.
Ved siste høring til revidering av læreplan spilte Glass og Fasadeforeningen inn at man ønsket å videreføre ordningen. Selv om man ideelt ønsket å tilby fagutdanning på samme nivå og vilkår som de øvrige byggfagene.
– Foreningens medarbeidere viser et stort engasjement og gjør, sammen med Opplæringskontoret i Vestfold, en betydelig innsats hvert år for å hjelpe til med å rekruttere lærlinger. Samarbeidet bidrar årlig med 10 til 12 lærlinger og strykprosenten er i praksis lik null. Likevel mener jeg, uavhengig av modell for fagutdanning, at vi må tenke annerledes dersom vi skal sikre oss tilstrekkelig med fagfolk i fremtiden. Vårt fag er bredt og sammensatt. For den enkelte bedrift kan det by på utfordringer i å gi fullverdig faglig erfaring til lærlinger. Derfor ønsker foreningen å påta seg et fagansvar på vegne av lærebedriftene. Det kan vi gjøre med to konkrete tiltak.
– Det ene er at foreningen blir et opplæringskontor og oppretter såkalte opplæringssirkler bestående av firmaer med ulik bransjetilknytning. Lærlingen inngår kontrakt med foreningen og hospiterer hensiktsmessig hos de forskjellige bedriftene. Bedriftene slipper da å ha et tungt fagansvar og samtidig er forpliktelsene i stor grad delt mellom flere.
– Det andre er at foreningen oppretter et nasjonalt kompetansesenter for glassfaget som ivaretar oppgavene til Glassfagsenteret. Et slikt kompetansesenter kan også benyttes til kurs og utdanningstiltak på alle nivåer i bransjen.
– Jeg er villig til å ofre mye for å få gjennomført disse to sentrale tiltakene. Hele vår bransje står og faller på hvor mye kunnskap vi har. Nå vil vi sikre forankring av prosessen i organisasjonen og iverksette planene så fort som mulig, sier Taaje.