Jan Remy Taaje har ledet familiebedriften Elverhøy Aluminium og Glass AS i åtte år. Han har sittet fire år i styret i Glass og Fasadeforeningen. Nå er han blitt varm i ledertrøyen og har satt seg noen tydelige mål for bransje og forening. – Vår ambisjon er å bli både opplæringskontor og nasjonalt kompetansesenter, sier Taaje.

Jan Remy Taaje kommer fra en tradisjonell håndverkerfamilie. Hans bestefar etablerte Elverhøy treindustri i de samme lokaler som Elverhøy Aluminium og Glass AS har sin administrasjon i dag. Nå leder han familiebedriften, sammen med broren Tommy, som ble grunnlagt av faren i 1992.
Taaje er utdannet Diplomøkonom med spesialisering innen IT, og i studietiden etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende med utvikling av programvare og IT-driftstjenester for bedrifter i Oslo.
– Samtidig som jeg utviklet mitt eget IT-selskap, utviklet jeg systemer for Elverhøy Aluminium og Glass. Et av disse systemene, Katode, brukes av stadig flere aktører i bransjen i dag.

Forståelse hos byggherrer og entreprenører
Glass og Fasadeforeningen har et aktivt styre med ni representanter hentet fra bransjens fagområder. Administrasjonen består av fire fast ansatte og har et høyt aktivitetsnivå.
På samme måte som i egen bedrift har Taaje klare mål for organisasjonen.
– Som bransjeorganisasjon trenger vi å være tydelige i kommunikasjonen på hva som defineres som våre fagområder. Vi må være premissgivere når vårt fag utvikles og forsvare våre instanser. Vi må eie faget.
– Vår bransje blir i dag sammenlignet med bransjer som driver med installasjon av komponenter. Ventilasjon, elektro og VVS. Til felles har vi at vi driver installasjon av produkter på byggeplass. Forskjellen er at de henter varene sine hos en grossist. Det er ingen risiko for elektrikeren å kjøpe inn 500 meter overflødig kabel. Han kan enten returnere den eller bruke den på neste bygg.
– Våre medlemsbedrifter derimot driver produksjonsselskaper. Når en glassrute eller en aluminiumprofil er skåret er verdiskapningen og kostnadene tatt, lenge før varen er tilført byggeplass.
– Foreningen skal bidra til at bransjen samler seg om hvilke betingelser og vilkår vi skal stille overfor kundene våre. Vi må komme dit at vi kan ta oss delbetalt når varen er bestilt og satt i produksjon. Kapitalkostnadene til fasadeentreprenørene er i dag så store at ofte må prosjektstørrelsen holdes nede med hensyn til kapitalbeslag selv om bedriftene har ledig kapasitet. Kundene må akseptere vårt behov for en kontrollert og redusert risiko.
– Forening og bransje har altså et tydelig oppdrag i forhold til tilnærming ovenfor entreprenørene?
– Det ligger nærmest for en forening å arbeide med slike problemstillinger. Jeg kan se for meg at det er et stort informasjonsbehov og man kan påvirke gjennom standarder, også at man jobber med utarbeidelse av kontrakter som passer for bransjen.

Omstilling
Glassindustrien i foreningen er spesielt sterkt presset av utenlandsk konkurranse. I 2007 var importandelen av isolerglass omtrent 12 %. I 2016 var 86 % av alt isolerglass levert til det norske markedet importert.
– Markedet våre glassprodusenter og –bearbeidere opererer i har likevel vekst. Etterspørselen etter glass øker totalt sett og dermed vår markedsandel. Vi har noen bautaer igjen blant de norske glassprodusentene. Det er verdt å merke seg at mange av disse gjør det bra og mange har omsetningsvekst.
– Samtidig er det naturlig å stille spørsmål om vi faktisk har kapasitet til å ta unna en kommende og økende etterspørsel. For å møte denne utfordringen og samtidig vinne tilbake tapte markedsandeler for isolerglass kreves omstilling. Flere av medlemsbedriftene har vært gjennom, eller har startet, nødvendige kursendringer. Det handler om å lage en tydelig strategi og bare gjøre tiltak i bedriften som støtter strategien. Da snakker vi om kutt i kostnader og omorganiseringer.

Tro på fremtiden
De aller fleste av Jan Remy Taajes beslutninger er tatt etter grundige overveielser. Så også beslutningen å påta seg vervet som styreleder.
– Jeg har både tro på bransjens fremtid og ambisjoner på vegne av foreningen. Foreningens medlemsbedrifter utgjør samlet et godt og bredt fagfelt. Dette må kunne utnyttes i større grad. Bransjen må finne seg samarbeidspartnere og utvikle produkter. Et godt eksempel på dette er samarbeidet mellom teknologileverandøren Smart Glass AS, isolerglassprodusenten CG-Glass og vindusprodusenten Nordvestvinduet. Sammen står trioen for leveransen av norske serieproduserte trevinduer med innebygget og helautomatisk solskjerming i glasset. Vi trenger ikke finne opp ny teknologi, men finne nye og spennende måter å utnytte eksisterende og kommende teknologi på.

Glassmesternes mester
Glassmesternes Landsforening ble stiftet for 100 år siden og allerede i 1681 ble det første glassmesterlauget etablert i Trondheim. Det er ingen tvil om håndverkernes posisjon i bransjens historie.
– Våre glassmestere er først og fremst seriøse håndverkere som kan lage de utroligste produkter. På den annen side er de fleste bedriftene små av størrelse som kan ha behov for et støtteapparat gjennom foreningen. En glassmester blir vurdert ut i fra markedsprofilen sin og hvilken relasjon den har til kundene. For å beholde kunder er det riktig og viktig å være en seriøs bedrift og bruke det som markedsføring. For å hente inn nye kunder må det andre virkemidler til. Foreningen bidrar med kurs og kompetansetiltak, og store fag- og bransjearrangement. Et utviklingspotensial er for eksempel markedsanalyser og hjelp til markedsføring.

Opplæringskontor
For å sikre rekruttering til glassfaget gjennomfører blant annet Glass og Fasadeforeningen opplæring i Glassfaget i samarbeid med Kongsberg videregående skole – Glassfagsenteret. (KOVS). Glassfaget er et særløpsfag, der potensielle elever etter VG1 Bygg og anleggsteknikk (grunnkurs byggfag) inngår en lærekontrakt med en godkjent lærebedrift i glassfaget. Læretiden er tre år, og etter endt læretid avlegges fagprøven. I løpet av disse tre årene tilbys teoretisk og praktisk opplæring i hele fagets bredde både i lærebedrift og på Glassfagsenteret.
Ved siste høring til revidering av læreplan spilte Glass og Fasadeforeningen inn at man ønsket å videreføre ordningen. Selv om man ideelt ønsket å tilby fagutdanning på samme nivå og vilkår som de øvrige byggfagene.
– Foreningens medarbeidere viser et stort engasjement og gjør, sammen med Opplæringskontoret i Vestfold, en betydelig innsats hvert år for å hjelpe til med å rekruttere lærlinger. Samarbeidet bidrar årlig med 10 til 12 lærlinger og strykprosenten er i praksis lik null. Likevel mener jeg, uavhengig av modell for fagutdanning, at vi må tenke annerledes dersom vi skal sikre oss tilstrekkelig med fagfolk i fremtiden. Vårt fag er bredt og sammensatt. For den enkelte bedrift kan det by på utfordringer i å gi fullverdig faglig erfaring til lærlinger. Derfor ønsker foreningen å påta seg et fagansvar på vegne av lærebedriftene. Det kan vi gjøre med to konkrete tiltak.
– Det ene er at foreningen blir et opplæringskontor og oppretter såkalte opplæringssirkler bestående av firmaer med ulik bransjetilknytning. Lærlingen inngår kontrakt med foreningen og hospiterer hensiktsmessig hos de forskjellige bedriftene. Bedriftene slipper da å ha et tungt fagansvar og samtidig er forpliktelsene i stor grad delt mellom flere.
– Det andre er at foreningen oppretter et nasjonalt kompetansesenter for glassfaget som ivaretar oppgavene til Glassfagsenteret. Et slikt kompetansesenter kan også benyttes til kurs og utdanningstiltak på alle nivåer i bransjen.
– Jeg er villig til å ofre mye for å få gjennomført disse to sentrale tiltakene. Hele vår bransje står og faller på hvor mye kunnskap vi har. Nå vil vi sikre forankring av prosessen i organisasjonen og iverksette planene så fort som mulig, sier Taaje.

Arbeidstilsynet reagerer strengere ved brudd på plikten til å ha HMS-kort. Virksomheter som bryter HMS-kortplikten risikerer nå å få gebyr på minst 10.000 kroner.

Gebyret vil øke etter hvor mange ansatte som mangler HMS-kort i virksomheten. Beløpet vil også øke ved gjentagende brudd fra en virksomhet.
– Det er først og fremst virksomheter som bevisst forsøker å omgå kravene til HMS-kort som risikerer å få overtredelsesgebyr, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet i en pressemelding.
Formålet med HMS-kort er først og fremst å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljøet på bygge- og anleggsplasser og i renholdsvirksomheter. Primærhensikten er at de ansvarlige på en byggeplass skal ha oversikt over hvem som er på byggeplassen til enhver tid. Å ha slik oversikt er nødvendig for å ivareta sikkerheten til arbeidstakerne.
For å få utstedt HMS-kort må virksomheten også være registrert i flere offentlige registre.
– Manglende HMS-kort kan derfor være en indikasjon på at virksomheten opererer med svart arbeidskraft, ikke betaler lønn i tråd med aktuelle allmenngjøringsforskrifter eller på andre måter forsøker å unndra seg offentlige plikter. Brudd på HMS-kort pliktene er derfor viktig å håndheve strengt, sier direktør i Arbeidstilsynet Trude Vollheim.
Arbeidsgiver skal sørge for at alle som utfører arbeid innen bygg- og anlegg eller renhold har gyldig HMS-kort. Kravet om HMS-kort gjelder både norske og utenlandske virksomheter. Også arbeidsgiverne selv og enkeltpersonforetak uten ansatte skal ha HMS-kort og risikerer overtredelsesgebyr dersom de ikke har det.
Bakgrunnen for at Arbeidstilsynet nå innfører bruk av overtredelsesgebyr ved manglende HMS-kort er at vi over tid har sett at brudd på HMS-kort plikten skjer i altfor stor grad. Å ikke innrette seg etter regelverket skal få større konsekvenser. Det vil også ha en preventiv effekt.
– At virksomheter risikerer strengere reaksjoner fra Arbeidstilsynet vil forhåpentligvis føre til at flere følger HMS-kort regelverket, sier Vollheim.

Mens trenden er samlokalisering, går Knut Jørgen Larsen i Drammen Glassmesterverksted/Altiglass motsatt vei. Bedriften som begynte i det små i 1996 har nå 14 ansatte på til sammen fem lokasjoner. Faglig er det en god miks av kompetanse i bedriften. Glassmester, rørlegger og tømrer leverer komplette løsninger.

Glassmester Knut Jørgen Larsen haster inn dørene i bedriftens hovedkontor i Helgesensgate på Grünerløkka. Han har akkurat vært på en befaring på Stortinget. Et spesielt glass er ødelagt og skal erstattes.
– Glasset er for lengst utgått. Derfor har jeg tatt en telefonrunde til kolleger for å høre om noen har glasset liggende på lager. Hvis ikke, må vi finne noe tilsvarende. På Stortinget er det viktig å bevare det originale. Slike utfordringer oppstår fra tid til annen, forklarer glassmesteren.
Drammen Glassmesterverksted/Altiglass tar på seg det meste av godt gammeldags glassmesterarbeid. Ingen oppdrag er for små, og privatkunder utgjør den største omsetningen. Det renner på med oppdrag hele tiden, og glassmesteren setter sin ære i å være kjapp med befaringer og etterfølgende tilbud.
– Vi er kjappe, prøver å stikke innom kunden innen to dager, og gir tilbud samme dag. Det scorer vi på, det gir et godt førsteinntrykk.
Siden 2014 har bedriften økt omsetningen med 1 million årlig. Målet er å runde 20 millioner i år.

Et firma i vekst
Larsen var skolelei da han en dag fikk se et par karer som skiftet ut et knust glass. Han tenkte dette kunne være noe for ham, og fikk en ordning med skole en dag i uka, og fire dager hos Glassmester Schøyen i Oslo. Læretiden var variert, og han kom bort i mye forskjellig. I 1990 besto han fagprøven, og fire år etter var 25-åringen en av landets yngste med mesterbrev. Så fikk han tips om at det var behov for en glassmester i Drammen.
– Jeg hadde faktisk aldri vært i Drammen. Til å begynne med var det bare meg, og for å opparbeide meg en kundegruppe gikk jeg fra postkasse til postkasse med flyere, forteller han.
Drammen Glassmesterverksted/Altiglass ble stiftet i 1996. Siden har det ballet på seg med flere ansatte og flere lokaler. I tillegg til Drammen er det i dag filialer på Oppsal, Maridalsveien, Nordstrand og Grünerløkka. Med flere lokasjoner er de i større grad tilstede der folk er.
– Vi kjøpte disse lokalene i 2013. Det er nesten ikke glassmestere i sentrum, og her ligger vi fint til. Vi er synlige og det er lett å parkere utenfor. Totalt er det 400 kvadratmeter fordelt på to etasjer. De andre lokalene leier vi.
Her har han tenkt å bli, men det begynner allerede å bli trangt om plassen. For å få plass til alt må kortene stadig stokkes om.

Satser på kunnskap
Kunnskap prioriteres. Nå er to av de ansatte i gang med å ta fagprøven som praksiskandidater etter 3.5 ordningen. Med 5 års arbeidspraksis fra glassfaget kan de gå opp til fagprøven. De deltar nå på Glass og Fasadeforeningens kurs «Fagprøve i glassfaget for praksiskandidater», som avholdes over to samlinger på Glassfagsenteret ved Kongsberg videregående skole.
– Vi ser at det er færre og færre glassmestere. For å bevare faget trenger vi kunnskap. Vi har dyktige medarbeidere som har jobbet her i flere år, men som har manglet fagbrev. Vi vurderer å gi flere denne muligheten.
Til tross for at det er enkelt å få jobb, er rekrutteringen laber. Det er ikke lett å få tak i unge lærlinger, og noen dårlige erfaringer er det blitt. Når han vurderer en ny lærling ser han mer på fravær enn karakterer. Han er åpen for å ansette kvinner, og har allerede en i staben. Hun er fagutdannet og spesielt god på blyglass.
– Det er mange muligheter for de som er flinke. Når det gjelder kvinner kommer det an på hvor sterke de er. Bransjen krever mange tunge løft.
Andre fagutdannelser verdsettes også. I staben er det både rørlegger og tømrer, noe som er en stor fordel. Glass over kjøkkenbenker er det mye av, og da er det effektivt å ha en rørlegger for hånden.

Rask og pålitelig
– Det går en kule varmt hele tiden. Det er mye å gjøre. Håper det blir en rolig periode i januar, sier Larsen.
Nylig ansatte han en glassmester, som også er autorisert glassrådgiver. Tanken er at Larsen skal få frigjort tid til å gjøre det han liker best.
– Jeg håper han kan ta noe av børen fra mine skuldre. Jeg savner å være ute med gutta og utøve yrket. Jeg har blitt for mye kontormann med masse papirarbeid og planlegging, medgir han.
Det er de små oppdragene som gir mest i kassa. Avtale med kommuner er ofte for dårlig priset.
– Noen legger seg for lavt i pris. Det blir feil. Det blir som å bite seg selv i halen, sier glassmesteren.
Selv om den største omsetningen kommer fra små, private kunder, tar bedriften også større oppdrag. Da samtlige vinduer i Ingierstrand Bad skulle skiftes ut, holdt 4-5 mann på i et halvt år.
– Det var et stort prosjekt og en god gammel glassmesterjobb. Herdet 4 mm glass ble montert i originale stålrammer med kitt. Det gikk med ett tonn kitt.
Et annet omfattende oppdrag var rehabiliteringen av Øvre Grorud Borettslag. 750 vinduer ble skiftet ut. Han velger i stor grad solide norske glassleverandører. Da vet han at glasset er kvalitetssikret for norske forhold.

Stabil stab
– Knut er en virvelvind, han er supereffektiv. Jeg tror det er derfor vi gjør det så bra, sier Trine Sten Larsen.
Hun begynte i bedriften for tre år siden, og tar seg av kundemottak og ordre. Hun trives godt og har opparbeidet seg mye kunnskap om glass. De ansatte trives. Det er liten gjennomtrekk og få sykemeldinger. Hver fredag komme de som har anledning innom til Trines nystekte vafler.
– Mange kommer til oss fordi de har fått anbefalinger fra andre. Det er den beste måten å få kunder på. Vi løser alt, og glassruter vil alltid knuses, sier Larsen.
Nye og gamle kunder kommer stadig innom lokalene i Helgesens gate. Et knust speil, et gammelt sprukket kjellervindu eller noe mer spesielt. En kunde som akkurat var innom trengte en 6 mm herdet glassplate til en printer.
– Vi holder det vi lover og vi tar det vi får. I perioder er det så travelt at vi må vei leie inn ekstra folk, sier Larsen.
Han stortrives i en bransje med varierte og interessante oppgaver.

Tekst og foto: Guro Waksvik

Fakta

Firma: Drammen Glassmesterverksted/Altiglass
Etablert: 1996 i Drammen
Adresse: 5 lokasjoner, 1 i Drammen, 4 i Oslo
Bransje: Tradisjonell glassmestervirksomhet
Styreformann: Knut Jørgen Larsen
Daglig leder: Knut Jørgen Larsen
Antall ansatte:   14
Antall lærlinger: 2 tar fagprøven etter såkalt 3.5 kurs
Kjøper glass fra: Pilkington, Glassfabrikken, Bøckmann, Norgesvinduet
Driftsinntekter 2015: 17,9 millioner
Resultat før skatt 2015: 2,3 millioner
Driftsinntekter 2016: 18,8 millioner
Resultat før skatt 2016: 2,6 millioner

Nesten i hvert fall. Pilkingtons nye Suncool Dynamic er et innovativt solbeskyttelsesglass som automatisk tilpasser seg variable lysforhold. Glassets lystransmisjon og solfaktor
justerer seg selv uten bruk av mekanisk eller elektrisk utstyr.

Teknologisk utvikling gir oss stadig flere alternative måter å skjerme for solen. Alt etter hvilken type fasade- eller glassløsning man har som mål å bruke. Siste tilskudd for prosjekter hvor det ønskes løsninger uten utvendig solskjerming er termokromatisk og laminert sikkerhetsglass. Pilkington har utviklet et belegg som gjør glasset i stand til å respondere på mengden av solvarme som glasset utsettes for. Glasset tilpasser seg de innfallende solstrålene gjennom hele døgnet og de variable årstidene. Lystransmisjon og varmegjennomgang bestemmes altså av hvor sterk sol- og varmestråling glassoverflaten blir utsatt for.

– Men hvordan fungerer dette glasset når utetemperaturen er minus 10 grader og glasset får kalde overflater?

– Utetemperaturen bestemmer selvfølgelig nivået på lystranmisjonen og varmegjennomgangen, og følgelig sluttresultatet. Vinterstid vil glasset ha ganske lys tilstand og man vil kunne utnytte varmestrålingen. Dette gir energiøkonomiske besparelser og bidrar til bedre innemiljø og klima.

Teknologien gir med andre ord en dynamisk solskjerming uten å måtte legge til rette for kabler og tilkoblinger, skriver Pilkington Norge.

Pilkington Suncool Dynamic leveres som et varmeforsterket laminert glass i standard tykkelse 9,2 mm, og kan inngå som ytre side i to- og trelags isolerruter. Det kan også sammenbygges med andre funksjonsglass som selvrensende glass eller for eksempel energispareglass.

Lystransmisjonen i en trelagsrute oppgis til å være 51 % i klar tilstand og 9 % i tonet tilstand. Angitt solfaktor (g-verdi) er henholdsvis 39% og 16 %.

I våres lanserte Schüco Fasadeskolen, et opplæringsprogram rettet mot hele verdikjeden i bransjen. Målet var å støtte partnere i et marked hvor både tydelige kvalitetskrav, og regler og retningslinjer, i stadig økende grad må imøtekommes. Ni måneder senere har Fasadeskolen arrangert 15 offisielle programkurs og seminarer med til sammen 95 deltakere.

Sist onsdags statikk-kurs satt rekord med 18 deltakere fra 7 ulike produsenter i hele Norge.
– Et tydelig tegn på at norsk fasadebransje satser på læring hos sine ansatte, skriver Schüco i en pressemelding til glassportal.no.
Det er første gang Schüco arrangerer et kurs i statikk på denne måten og kursholderne var tilfredse med oppmøtet.
– Det er nødvendig for våre partnere å bygge kompetanse internt, men at oppmøtet skulle bli så bra, det hadde jeg ikke forventet, sier teknisk sjef Håkon Eggestad.
Tomasz Zamrzycki, sivilingeniør og byggteknisk rådgiver i Schüco gleder seg til å se virkningen av kursene.
– Vi har dyktige produsenter og er i daglig dialog med dem. Faglig påfyll hos produsentene gir nytteverdi også for oss. Dette vil heve nivået på diskusjoner om valg av fasadeløsninger, til fordel for byggherrens prosjekt, arkitektens visjoner og ikke minst byggentreprenørens avgjørelser, sier han.
Daglig leder Gøran Karlsen er fornøyd med hvordan Fasadeskolen har blitt mottatt, spesielt av de norske Schücoprodusentene.
– Kvalitet står øverst på vår prioriteringsliste. Våre produkter produseres av andre enn oss selv og kompetanseheving og kontroll av denne verdikjeden er derfor vesentlig for å bevare Schüco-kvaliteten. Vi får aldri gjort nok på dette området. Vi vil fortsette å tilby verdikjedens aktører muligheter for kompetanseheving. Arkitekter, byggentreprenører og andre er også velkommen til å delta på kurs hos oss. Schücos Fasadeskole er bare inn i en forsiktig oppstartsfase, sier Karlsen.

Flere kursopplegg
Det er ikke bare fagkurs innenfor byggfaget Schüco tilbyr.
– I fjor tilbød vi innføringskurs i salg til våre Premium Partnere, noe vi ønsker å bygge videre på. Våre partnere etterspør argumentasjonstrening og salgskurs for viderekommende, noe vi naturligvis skal imøtekomme. Digital markedsføring skaper helt nye arenaer for produsenter å være tilstede på. Derfor arrangerer vi Schüco Social Media Day den 17. november på Helsfyr Atrium, hvor kursdeltakerne får opplæring i hvordan Facebook og Instagram kan benyttes for bedrifter i vår bransje. På salgs- og markedsføringskurs henter vi inn eksterne eksperter, som kan bistå med sin fagkompetanse, sier Hanne Sofie Flem Bjørkestøl, markedsansvarlig i Schüco.