Får 2 millioner kroner til lærebok

Glass og Fasadeforeningen søkte i november 2016 om «Tilskudd til læremidler for smale fagområder». – Vi har nå endelig fått bekreftet av Utdanningsdirektoratet at vi får 2 millioner kroner til prosjektet «Digitalisering av læreboken i glassfaget», sier direktør i Bjørn Glenn Hansen.

Stortinget bevilger årlig tilskuddsmidler til utvikling av læremidler i smale fag. I 2016 kunne det for yrkesfaglige utdanningsprogrammer – herunder glassfaget – gis tilskudd til oppdatering, justering og komplettering av eksisterende læremidler.
Glass- og Fasadeforeningen (GF) søkte derfor i november 2016 om et tilskudd på 2 millioner kroner til revisjon og aktualisering av lærebok for Glassfaget, herunder «digitalisering av lærebok i glassfaget».
Søknaden ble i første omgang avslått av Utdanningsdirektoratet (Udir) fordi direktoratet behandlet søknaden som om det ble søkt om tilskudd til et nytt læremiddel. GF presiserte senere innholdet i sin søknad og påklaget deretter vedtaket inn til Kunnskapsdepartementet.

– Prosessen har trukket ut i tid. Vi fryktet lenge at oppgraderingen av vårt sentrale læremiddel skulle bli skjøvet langt frem i tid. Derfor er det nå svært gledelig å konstatere at Kunnskapsdepartementet har gitt oss medhold. På vegne av hele bransjen vil vi nå takke for at myndighetene stiller offentlige midler til rådighet for glassfaget. Vårt prosjekt «digitalisering av lærebok i glassfaget» er etterlengtet og vi gleder oss til å ta fatt på moderniseringsarbeidet, sier en fornøyd direktør.

Viktig med god yrkesutdanning
– Norge kommer til å trenge mange med yrkesutdanning fremover. Det er viktig at vi sikrer elevene god opplæring også i smalere yrkesfag som glassfaget er. Derfor er det gledelig om et statlig tilskudd kan bidra til å utvikle et digitalisert og mer fremtidsrettet læremiddel i faget, og på sikt bidra til å også øke rekrutteringen til faget, sier kunnskapsminister Henrik Asheim.

Foreningen følger opp
Siste utgave av «Lærebok i glassfaget» ble utgitt i 1997 av Glass og Fasadeforeningen (foreningens daværende navn var Glassbransjeforbundet), med Per Pettersen som forfatter. Boken ble revidert i 2002. Moderniseringen inkluderer en ny revisjon av det faglige innholdet.
– Modernisering av læreboken krever at også bransjen tar sin del av forpliktelsene. I tillegg til tilskuddet vil foreningen, på vegne av medlemsbedriftene, stille med egeninnsats til en verdi av 600 000 kroner. Vi skal blant annet engasjere prosjektleder, nedsette en arbeidskomité med representanter for alle fagområdene og disse ressurspersonene skal revidere det omfattende innholdet. Deretter skal revidert innhold illustreres og digitaliseres.
– Når kan vi forvente at boken er publisert?
– Vår målsetting er at ny lærebok utgis til bruk for skoleåret 2019. Det vil si at lærlinger i glassfaget kan ta i bruk boken i januar 2019, sier Hansen.

Glad faglærer
Glass og Fasadeforening samarbeider med Kongsberg Videregående skole om fagutdanning i glassfaget. Faglærer Geir Bakken er strålende fornøyd med at boken nå blir revidert og ikke minst digitalisert.
– Det er helt strålende at vi får en faglig oppdatert fagbok. Utviklingen i faget går raskt fremover og det er krav til hyppige oppdateringer. For vår bruk er det også gunstig å ha en digital utgave, sier han.

Fakta
Yrkestittel for håndverkere med fagbrev i glass- og fasadebransjen er glassfagarbeider. Faget har stor spennvidde, og en glassfagarbeider kan jobbe i mange typer bedrifter innen håndverk, industri, og produksjon samt montasjefirmaer for fasade-, vindus- og dørpartier. Bilglassverksteder som har som spesialfelt å montere ruter i kjøretøyer og transportmidler er også en viktig del av fagutdanningen.
For å sikre rekruttering til glassfaget gjennomfører Glass og Fasadeforeningen opplæring i Glassfaget i samarbeid med Kongsberg videregående skole (KOVS).
Alternativet til å gjennomføre opplæringen gjennom Glassfagsenteret er at lærlinger får praktisk opplæring og utføres praktisk prøve i bedrift. Kandidatene må deretter forberede seg til og gjennomføre den teoretiske eksamen som privatist.
Siste gjeldende statistikk viser at strykprosenten blant lærlingene som tar den teoretiske prøven som privatist er svært høy, mens det for kandidatene som gjennomfører utdanningen via foreningens program har en strykprosent tilnærmet lik null