Mæland skrøt av samarbeid

Næringsminister Monica Mæland sto for åpningen av det nye glassgulvet i Edvardsjakten inne i Koboltgruvene i Modum kommune. God vilje fra Modum Glassindustri, Elverhøy Glass og Aluminium og Hæhre Entreprenør har bidratt til å få prosjektet realisert.

Edvardsjakten er årets nye severdighet for Blaafarveværkets og Koboltgruvene på Åmot i Modum kommune. For å gi publikum en optimal opplevelse av gruvehistorien, er et spesialtilpasset glassgulv montert over en åpen gruvesjakt.

Næringsminister Monica Mæland fikk æren av å være førstemann ut på glassgulvet, som er det første av sitt slag her til lands. Næringsministeren skrøt av det konstruktive samarbeidet mellom kulturinstitusjon og næringsliv som har muliggjort prosjektet.

– Dette var et imponerende glassgulv. Jeg har aldri sett noe lignende. Jeg er også imponert over samspillet i dette prosjektet. Dette viser at dugnader der ulike faggrupper drar veksler på hverandres kompetanse kan løfte frem unike prosjekter. Det å bli med på et slikt løft er viktig for næringslivet. Blaafarveværket og Koboltgruvene får flere besøkende og det kan bidra til at det skapes flere arbeidsplasser, sa Mæland.

Begeistret

Administrativ og kunstnerisk direktør i Blaafarveværket og Koboltgruvene, Tone Sinding Steinsvik, er begeistret over å kunne presentere den nye attraksjonen.

– Vi har slitt i flere år med finne finansiering til rehabilitering og sikring av gruven. I fjor fikk vi en gave på hele 1,5 millioner kroner fra lokalt næringsliv. Disse pengene åpnet for realisering av våre idéer for gruven. Det var nødvendig å sikre veggene for nedfall i gruvesjakten og vi ønsket å lage et glassgulv i Edvardsjakten. Sikringsarbeidet tok mye av potten, derfor var vi avhengig av mer velvilje fra næringslivet. Underveis har vi hatt et strålende samarbeid med våre rådgivere i Modum Glassindustri og Hæhre Entreprenør, sier Tone Sinding Steinsvik.

Hæhre Entreprenør har konstruert stålrammen og innfesting for glassgulv og rekkverk. Modum har produsert det laminerte glasset og Elverhøy Glass og Aluminium har montert glassene i gulv og rekkverk.

– Disse tre selskapene har faktisk ikke tatt seg betalt for arbeidet med det svevende glassgulvet. Uten denne velviljen ville vi neppe kunne tilbudt denne flotte severdigheten, sier Steinsvik.

Modum Glassindustri er, som navnet forteller, en lokal bedrift, mens Elverhøy Glass og Aluminium holder til i Fet kommune i Akershus.

Fakta

Laminerte glass i glassgulv

Laminerte glass og herdet/laminert glass produseres i dag ved at to eller flere glassplater lamineres sammen ved bruk av en eller flere folier av egnet kvalitet. Glassene kan være av ulik tykkelse og med ulike egenskaper, tilpasset ulike bruksområder. Folien eller foliene, kan være av forskjellige tykkelser, og ha ulik stivhet og transmisjon.

Glassgulvet i Koboltgruvene består av fem 1000 x 2500 millimeter trippellaminert 12 millimeter floatglass. Laminatfolien er såkalt «rigid», som er en hard/transparent plate. Denne platen er anslagsvis 100 ganger stivere enn en standard folie.Den tåler ekstremt store påkjenninger. Total tykkelse på glasskonstruksjonen er 39 millimeter.

Mer teknisk informasjon om glass finner du her.

Blaafarveværket

Blaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått.

Perioden 1821–1849 blir kalt verkets storhetstid. Det var da Norges største industribedrift og dekket 80 % av verdensmarkedet for blåfarve.

Fargen fremstilt av Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien, og verket eksporterte størstedelen av produksjonen av blåfarve til utlandet.

På grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848 gikk Blaafarveværket konkurs i 1849 og virksomheten opphørte helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble på 1970-tallet overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som museum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden rundt 1840, og har i tillegg årlige kunstutstillinger.

Kilde: Blaa.no