– Dette er noe jeg skulle blitt for lenge, lenge siden… Det er et kvalitetsstempel til firmaet at man er medlem i det ene forbundet som er i Norge. Glassmester Kai Dysthe i Sandefjord har omsider blitt medlem av Glass og Fasadeforeningen, etter å ha vært i faget en mannsalder.

– Jeg har konsentrert meg om å bygge opp Glassfagkjeden, har sittet i markedsrådet der i 15 år og har følt at det var nok. Men jeg har sterk yrkesstolthet og veldig glad for at vi har en forening som er oppegående, og for at den skal være vital, så må jo vi glassmestere støtte opp under – det går jo ikke av seg selv, sier Kai Dysthe.

Han har jobbet med glass siden 1981, da han startet i lære hos glassmester Schøyen i Oslo, tok Mesterbrev i 1992 og startet egen virksomhet i Sandefjord i 1994.

Lokalt har han vært engasjert i Vestfold og Telemark Glassmesterlaug og Sandefjords håndverk- og industriforening.

Glassmester Kai Dysthe AS har seks ansatte hvorav en lærling, etter eierens mening akkurat passe stort – alle vet hva de skal gjøre, full kontroll og nok å gjøre hele tiden. Oppdragene spenner vidt.

– Vi gjør absolutt alt; fra at vi lager lampeglass til gravlykter til store jobber for borettslag med 300 vinduer, forteller Kai Dysthe og understreker betydningen av god kundebehandling: – Min filosofi er at det er like viktig at kunden med gravlykt til 10 kroner får like god service som kunden med et oppdrag til en halv million. Har du god pris, service og kvalitet så har du stort sett fornøyde kunder. Det vet jo gutta mine også!

For halvannet år siden flyttet firmaet til Østerøyveien 48, omtrent fem minutter fra Sandefjord sentrum. Her har de fått masse plass. Det er lett for både kunder og leverandører å komme til, stor parkeringsplass og et romslig verksted. God lagringsplass til glass, som kommer på paller inn. I verkstedet kan de skjære, bearbeide, slipe, borre og gjøre alt klart. Herding utføres av Glassfabrikken i Larvik.

– Veien til Østerøya med hus og hytter går rett forbi, man kan ikke unngå å se meg, sier Kai Dysthe fornøyd.

Kundene er hovedsakelig i Vestfold-området, men de har til og med vært i Alta og satt inn glass. Pilkington og Glass-fabrikken i Larvik er Dysthes største leverandører. Firmaet leverer glass til mange optikere og urmakere rundt om i Norge, og de gjør service for flere vindusprodusenter, bl.a. NorDan.

– Via Glassfagkjeden får vi mange forsikringsjobber og mange kunder. Bilglass gjør vi ikke. Det er et annet fag, sier Dysthe.

Han merker også at oppdragene har endret karakter: – Interiør utgjorde 20 prosent av det jeg drev med før, men nå er det kanskje 70 %, og det er en markant økning. Det å fly og sette inn isolerglass det er nesten helt borte, men alt fra dusjvegger, skillevegger, levegger, glass over kjøkkenbenk, rekkverk … det er enorm etterspørsel.

 

Håndverket er viktig

Alle ”gutta” til Kai har begynt i lære og jobbet seg oppover, fått fagbrev og så er de blitt værende her. – Hvis et menneske trives og har det bra så slutter han jo ikke, smiler Kai.

Dysthe har alltid hatt lærlinger i bedriften sin og understreker betydningen av at medarbeiderne lærer faget ordentlig, både det praktiske med glassfaget de lærer i bedriften og teorien som de lærer på Kongsberg.

Sist ansatte er glassmesterens kone Nina Kemkers, som tar hånd om alt kontorarbeid i firmaet. Hun er blitt en viktig del av teamet også når det gjelder service og kundebehandling.

– Kommunikasjon teller mye – gi beskjed til kunden om hva som skjer og hva som ikke skjer for den saks skyld – det er alfa og omega. Tillit og lojalitet er viktigere enn pris mange ganger, påpeker Kai Dysthe.

Videre er han opptatt av respekt for kunden. Gutta valser aldri inn hos kunder med sko. I bilene har de med både tøfler og plasttrekk til skoene. ­

– Vi må ta hensyn til kundene. Vi må kunne faget vårt og yte det lille ekstra. Jungeltelegrafen er viktig. Sandefjord er ikke stor nok til at man kan gjøre som man vil. Jeg må ha inn kundene mange ganger, og gjør vi en dårlig jobb, er passet påskrevet med en gang, slår han fast.

Faglig tyngde

Dysthe bekymrer seg for konkurranse fra useriøse bedrifter som bare er ute etter å tjene raske penger.

– Det er mange som vil inn og skumme markedet vårt nå med billig glass de bruker til ting det ikke skal brukes til. Tek 10 og Tek 11 – de har ikke peiling.

Foreningen har en viktig rolle i å opplyse om viktigheten av å bruke fagfolk når man skal kjøpe glass. Glass er ikke bare glass, vi har et ansvarsområde, og det kan få fatale konsekvenser hvis vi bruker feil type på feil sted. Det må ut til alle som skal bruke glass.

Faglig utvikling gjennom foreningens faglige nettverk er også viktig.

– Jeg ser frem til å treffe flere flotte håndverkere, stolte glassmestere både på kontorsiden og den utførende siden. Jeg syns det er gøy å se at forretningene går bra og at man er glade i faget sitt. Er du glad i jobben, så smitter det over på hvordan du gjør arbeidet ditt, du er stolt av det du gjør og da blir kunden fornøyd, fastslår Kai Dysthe som monterer alt som kan knuses, utenom drikkeglass.

Glass og Fasadeforeningen og Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) intensiverer dialogen og samarbeidet for å få en tydeligere beskrivelse av hvordan branndører skal merkes og dokumenteres. Nå kan det komme en veileder ut av samarbeidet.

Foreningen tok initiativet til et møte mellom forening, representanter for systemleverandørene og DiBK. Møtet tok utgangspunkt i at Glass og Fasadeforeningen stadig får varsler om manglende merking, ufullstendig merking eller feil merking av branndører. Bransjen stiller også fortsatt mange spørsmål om hva som er gjeldende krav til merking og dokumentasjon.

Møtedeltakerne Ragnhild Lokna Nygård (Sapa Building Systems), Per Henning Graff (GF), Siri Ruud Røgeberg (Schüco), Bjørn Glenn Hansen (GF), Olav Øistein Berge (DiBK), Øystein Havik (Sapa Building Systems), Thomas Aasen (Schüco) og Trond Andersen (DiBK) diskuterte tre sentrale spørsmål;

1. Hva gjør man når det oppdages at brannprodukter som blir tilbudt og montert ikke tilfredsstiller kravene?
2. Hvilke krav stilles til dokumentasjon og merking av brannprodukter?
3. Hvem kan gjøre endringer på brannprodukter?

Det første svaret er tydelig nok.

– DiBK er rett instans for varsling og vi skal ta tak i alle enkeltsaker. For å sikre en god behandling er det viktig at vi får en god faglig innfallsvinkel. Det får vi gjennom tilbakemeldinger fra bransjen. Det er viktig å minne om at direktoratet er myndighet for markedstilsyn etter DOK forskriften og stiller leverandøren eller produsenten til ansvar. I byggesaken er kommunen myndighet for SAK og TEK og kan gi pålegg til de som har ansvarsrett dersom de bruker produkter som ikke har tilstrekkelig eller mangler dokumentasjon, sier Olav Øisten Berge. 

Glass og Fasadeforeningen har allerede en varslingstjeneste.

– På vegne av våre medlemmer har vi påtatt oss ansvaret for å formidle alle saker som varsles. Får vi innmeldte saker blir dette fulgt opp mot den myndighet som har ansvar for gjeldene sak. Vi opplever at henvendelsene blir stadig flere. Vi skal derfor synligjøre denne tjenesten ytterligere, sier Bjørn Glenn Hansen

Ikke krav til merking av alle produkter

DiBK innrømmer at det ikke er helt opplagte svar på de to siste spørsmålene. Noe av forklaringen er at innvendige og utvendige branndører omfattes av forskjellige standarder. For innvendige branndører gjelder NS- 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater som ikke stiller krav om CE-merking av produkter. Innvendige branndører kan også sertifiseres, men ennå ikke CE-merkes, etter NS-EN 13501-2. Disse dokumentasjonsmetodene er også gyldige for utvendige branndører fram til 01.11.2019. Parallelt har det fra .01.11.2016 vært mulig å benytte NS-EN 16034 Inngangsdører, porter og vinduer som kan åpnes – Produktstandard, ytelsesegenskaper – Brannmotstands- og/eller røyktetthetsegenskaper, som stiller krav om CE-merking.

– Muligens har mange trodd at det er krav om CE-merking av alle brannprodukter. Slik er det altså ennå ikke. Så lenge det finnes parallelle dokumentasjonsmetoder og merking ikke er entydig definert må vi fortsette samarbeidet med DiBK for å skape tydelige beskrivelser for krav og dokumentasjon av brannprodukter. Vi har tidligere bidratt faglig til utarbeidelsen av veiledere for CE-merking av påhengsfasader og sikkerhetsglass. Vårt mål er at vi sammen med DiBK kan utarbeide en veileder for CE-merking og generell merking som sikrer sporbarhet av branndører og -vinduer. Vi er derfor glade for å ha systemleverandørene med på laget. Vår samlede kompetanse kan bli en nyttig kilde for DiBK, sier Bjørn Glenn Hansen.

– Dersom Glass og Fasadeforeningen ønsker å bidra i dette arbeidet stiller vi oss positivt bak. Som sagt vil alle dra fordel av en samhandling mellom fagmiljøer og direktorat, sier Olav Øisten Berge.

– Hva med de endringer som gjøres på branndører på byggeplass? Hva skjer når produkter med riktig merking får nye komponenter påmontert på byggeplass, og dermed endrede egenskaper?

– Det er entreprenører som bytter ut eller tilføyer nye komponenter som må dokumentere at endringene ikke påvirker egenskapene og til slutt tar ansvar for branndørens brannegenskaper. Det er den utrustningen som branndøren er testet for som gjelder. Hva som kan gjøres av endringer eller bruk av f. eks. forskjellige låskasser eller dørpumper bør gå fram av dørens branntekniske dokumentasjon, sier Trond Andersen. 

For CE-merkede dører skal det settes permanent merke på døren. Det er en betingelse for sertifisering. Dersom døren ikke har fått påført merke vil bygningseieren få et stort problem med å dokumentere egenskapene den dagen brannvesenet gjennomfører brannsyn.

Standarder

Egenskaper til brannklassifiserte dører skal etter hvert dokumenteres med CE-merking. Branntekniske egenskaper dokumenteres ihht NS-EN 16034. For en komplett dokumentasjon (regn-/vindtetthet, åpningssykler, åpningskraft mm) fordres ytterligere en standard. For ytterdører gjelder NS-EN 14351-1 som allerede har eksistert noen år. Branndører i yttervegg har kunnet dokumenteres/klassifiseres med CE-merke fra 01.11.2016. I en 3 års overgangsperiode kan nasjonal klassifisering ihht NS 3919/EN-klassifisering ihht EN 13501-2 benyttes parallelt.

For innvendige dører vil NS-EN 14351-2 gjelde. Denne er ikke endelig godkjent, noe som innebærer at innvendige dører fremdeles kun kan klassifiseres etter nasjonal standard, NS 3919, evt ihht EN 13501-2. Denne omfatter for øvrig både veggfelt og dører (med glass).

Dersom branndøren ikke er dokumentert etter NS-EN 16034 er det krav (DOK-forskriften § 11) om at branndøren skal være merket med nødvendige opplysninger:

• Produsentens navn
• Branndørens tiltenkte bruk
• Branndørens egenskaper
• Hvilken teknisk spesifikasjon som er lagt til grunn
• Tredjepartsorganet som har utført tredjepartskontrollen og hva denne tredjepartskontrollen omfatter

Dersom branndøren er CE-merket skal det også foreligge en ytelseserklæring på norsk eller annet skandinavisk språk som skal vise branndørens egenskaper branndørens klassifisering og egenskaper.

Dersom branndøren ikke er CE-merket da må skal entreprenøren kreve få kopi av produktdokumentasjonen. Entreprenør bør da påse at de får klassifikasjonsdokumenter ihht. NS 3919 eller NS-EN 13501-2:

• Testing av branndørens egenskaper, særlig brannegenskapene
• Innledende inspeksjon av produsentens produksjonskontroll
• Løpende overvåkning av produsentens produksjonskontroll.

Det er mulig å benytte testresultatene for én dør til å verifisere klassifiseringen av samme dørtype med forskjellige størrelser. Når dette i noen tilfeller dokumenteres ved hjelp av en eller flere testrapporter (som gjerne består av 40-50 sider tekst & målekurver) og en tilhørende argumentasjonsrekke, skal dette gå fram av testrapporten eller verifiseres av ekspert på branntesting slik det går fram av standardene for utvidet anvendelse av brannteknisk prøving (f. eks. NS-EN 15269-2).

Like konkurransevilkår

Glass og Fasadeforeningen har fått flere innspill og spørsmål i forbindelse med dialogen med DiBK. Flere handler om hvordan tydeligere krav til dokumentasjon og merking kan sikre likere konkurransevilkår og unngå feilleveranser.

– Hvem har ansvaret for å gjennomføre kontroll av produkter?

• Produsenten har ansvar for å dokumentere branndørens egenskaper.
• Tekniske kontrollorganer/akkrediterte tredjepartsorganer har ansvar for å kontrollere/bekrefte egenskapene.
• Kjøpere har ansvar for at dokumentasjonen foreligger iht DOK-forskriften og at branndørens egenskaper passer for prosjektet.
• Direktoratet for byggkvalitet kontrollerer at branndører som omsettes på det norske markedet har tilstrekkelig dokumentasjon. Direktoratet forholder seg til leverandør eller produsent.
• Kommuner kontrollerer at det er brukt branndører med tilstrekkelig dokumentasjon og i samsvar med prosjektering. Kommunen kan gi pålegg til ansvarlig prosjekterende eller ansvarlig utførende.

– Hvilke sanksjonsmuligheter har DiBK når entreprenører leverer produkter som ikke er tilfredsstillende merket?

Entreprenører kan bli gjenstand for kommunenes tilsyn. Det betyr at entreprenører kan bli pålagt å legge frem dokumentasjon som viser at produktet har egenskaper som viser overensstemmelse med TEK. Dersom det ikke kan dokumenteres, kan entreprenøren bli pålagt å bytte branndøren og det kan få konsekvenser for ansvarsrett og sentral godkjenning. Kommunen vil også informere DIBK om feil eller mangler ved produktet og med dokumentasjonen.

Det er nå et mer omfattende tilsyn med byggevarer fra kommunen sin side. Direktoratet vil vurdere dokumentasjonen. De kan gi pålegg om stans av omsetning eller tilbaketrekking fra markedet og sette i verk andre sanksjonere der det foreligger avvik.

Entreprenører faller som regel utenfor direktoratets kontroll som myndighet for markedstilsynet, men direktoratet samarbeider tett med kommuner og avdelingen for sentral godkjenning.

Kilde: DiBK

– Fagopplæring er like viktig som universitetsutdanning – mesterbrev er like bra som mastergrad. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen traff sitt publikum hjemme under Glass og Fasadedagene, der blant annet fag- og mesterutdanningen var i søkelyset.

For kunnskapsministeren er klar i sin fremtidsvisjon for norsk arbeidsliv:

– Kjernen i kunnskapssamfunnet er at vi kan ta i bruk ny kompetanse og ny kunnskap teknologi i alle deler av vårt arbeidsliv, og det handler like mye om fagarbeidere og yrkesutdanning som det handler om universitet og toppforskning, sa Isaksen, og fortsatte:   ­­– Et av konkurransefortrinnene til Norge som nasjon er nettopp at vi har en lang og god fagarbeidertradisjon som vi også må ta vare på.

Manko på 90 000

I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) kommer Norge til å ha en manko på 90 000 fagarbeidere i 2035, dersom det ikke utdannes flere fagarbeidere. 4 av 10 medlemsbedrifter i NHO sier at de har behov for faglært arbeidsplass, og de har måttet si nei til oppdrag fordi de ikke har fått tak i kvalifisert arbeidskraft med fagbrev eller fagskolekompetanse.

Røe Isaksens og hans departement er i gang med det han kaller den største fornyelsen av fagopplæringen siden Reform 1994:

­– Vi går gjennom alle de yrkesfaglige studieprogrammene og ser hvordan de skal være bedre tilpasset behovene som er der ute, og også lære noen av feilene fra Reform-94.

• Hvilke programmer er det vi har behov for?
• Kan vi la elevene få spesialisere seg tidligere, slik at vi ikke har så brede studieprogrammer så ikke elever med vidt forskjellige ambisjoner må gå samme sted?
• Kan vi lage bedre koblinger mellom arbeidslivet og fagutdanningen?

– Fag- og yrkesopplæringen i Norge har ingen verdi hvis ikke bedriftene opplever at de som kommer ut har kompetansen arbeidslivet trenger, og det er viktig at dere som bransje sier fra hva dere trenger, påpekte en engasjert og godt forberedt kunnskapsminister, som nå sender ut forslag til Yrkesfagprogrammet på høring.

Glassfaget har en interessant modell

Glassfaget skiller seg ut fra andre yrkesfag, idet mestepartene av opplæringen skjer i bedriften, og departementet ser på Glassfagsenteret på Kongsberg (se faktaboks) som en veldig interessant modell for å utvikle nettopp mindre håndverksfag videre.

– Dette er et godt eksempel på hvordan skole og næringsliv – en hel bransje – har greid å jobbe godt sammen, sa Røe Isaksen, som også finner det paradoksalt at glass- og fasadebransjen opplever mangel på lærlinger.

– Det er et paradoks at det er manko på lærlingeplasser når 6000 elever ikke får lærlingplass, sa Isaksen og sparke ballen rett videre: ­ – Fylkespolitikere må ta den jobben å si til elever at hvis en elev vil ha lærlingeplass, så må de se på fagområder der det skrikes etter folk. I stedet oppretter fylkespolitikerne klasser på fagområder de tror er mest populært i øyeblikket. Det er lite langsiktig!

Han understreket stadig at poenget med fagopplæring i Norge er å utdanne kompetent, dyktig arbeidskraft som arbeidslivet trenger, og at yrkesfag ikke er en plass for skoletrette elever. – Hvis vi bare snakker frafall glemmer vi at det skal være høy kvalitet og relevant utdanning.

Flere lærlingeplasser

Mange steder i Norge har det offentlig brukt betydelige summer på innkjøp av varer og tjenester uten at man har stilt krav om at det skal være lærlinger på prosjektene.

– Vi skal prøve å presse opp antall lærlingeplasser noe mer, og hvis vi skal klare det, så må vi være flinkere på å utfordre bedriftene på sin side til å ta imot.

Samtidig er han opptatt av det arbeidsmiljøet elever og lærlinger skal ut i. Hvis en bedrift er villig til å jukse, både med lønn, blåse i norske arbeidsmiljøregler, litt svart og litt hvitt – egentlig bryter norsk lov når det gjelder arbeidskriminalitet, da er sjansen ganske liten for at bedriften tar inn lærlinger.

– Jeg som kunnskapsminister er avhengig av seriøse bedrifter og rettferdig arbeidsliv, og det innebærer at vi må slå hardere ned på og jobbe smartere mot arbeidskriminalitet, sa Røe Isaksen.

FAKTA

Glassfaget er et særløpsfag, der potensielle elever etter (grunnkurs byggfag)VG1 Bygg og anleggsteknikk i må skaffe seg lærlingplass, og finansiering før man kan starte læretid i et firma og skoleåret på Kongsberg. I motsetning til tradisjonelle fag så starter elevene som lærlinger etter ett år på videregående skole. Dessuten er det et viktig poeng at det er enkelte av elevene som ikke er rettighetselever. Det vil si at de tidligere har fått den videregående utdanningen de har krav på, og dermed ikke er sikret fylkeskommunal støtte til skoleplass på Kongsberg.

Glassfaget

Yrkestittel er glassfagarbeider, og fullført og bestått opplæring fører frem til fagbrev i glassfaget. Faget har stor spennvidde, og en glassfagarbeider kan jobbe i mange typer bedrifter innen håndverk og industri, som tradisjonelle glassmesterbedrifter, rammeverksteder og rammeforretninger, produksjonsbedrifter med isolerglass og sikkerhetsglass, produksjons- og montasjefirmaer for fasade-, vindus- og dørpartier, og bilglassverksteder som har som spesialfelt å montere ruter i kjøretøyer og transportmidler.

Kongsberg videregående skole – glassfagsenteret

Lærlingeskolen i glassfaget ble etablert i 1988, og har gjennom mange år opparbeidet en betydelig kompetanse innen hele glassfagets bredde. Målet for skolen er å være et skole- og kurssenter for glassfaget på landsbasis. Glassfagsenteret drives av Kongsberg videregående skole i samarbeid med Glass og Fasadeforeningen.

Skolen tilbyr rimelige hybelhus i Saggrenda som overnattingssted for elevene. I dette tilbudet er det inkludert 4 måltider om dagen.

Glass og Fasadeforeningen

Glass og Fasadeforeningen (GF) er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for glass- og fasadebransjen.

Foreningen har som formål å organisere alle bedrifter som driver produksjon, bearbeiding, montering og salg av glass-, metall og kunststoffprodukter i bygninger, transportmidler og innramming.

– Begeistring er smittsomt – og basis for all verdiskapning. Slik dro Ingar Bakken i gang Schücos vorspiel til Glass & Fasadeforeningens 100 års-jubileum der 80 gjester fra bransjen var samlet på Helsfyr Atrium.

Som en forrett nummer to presenterte Roger Mariåsen i AF-gruppen entreprenørens forventninger til glass- og fasadebransjen.

– Sluttbrukeren er kunden, det må være positivt for alle, og det betyr at vi må samarbeide bedre gjennom hele prosjektet. Fasadebransjen må bli bedre til å ta ansvar for egen prosjektering og komme tidlig inn i prosjektet, sa Mariåsen.

Hovedretten denne dagen var lansering av Schüco Fasadeskole – et opplæringsprogram rettet mot hele verdikjeden – fra skisse til montert produkt.

– Målet er å bevare norsk håndverk og bygge gode bygg, sa Gøran Karlsen, daglig leder i Schüco Norge: – På den ene siden ønsker vi å støtte våre partnere i et marked hvor regler og retningslinjer i stadig økende grad må imøtekommes. For det andre ønsker vi at økt kompetanse i vårt fag, altså innenfor vinduer, dører og fasader, skal bidra til at aktører som arkitekter, bygg-entreprenører, produsenter og forhandlere skal ha kompetanse til å gi optimale råd i sine prosjekter og ta de riktige valgene første gang.

Schüco har hatt kurs og seminarer i mange år allerede. Systemleverandøren har samlet produsenter til ulike fagkurs og kundeseminarer, reist rundt til de forskjellige partnerne og sørget for at informasjonen har kommet ut til alle. Rådgiverne har vært ute hos arkitekter og totalentreprenører og holdt kurs i ønskede temaer og det har jevnlig blitt arrangert frokost-, lunsj- og ettermiddagsseminarer i ulike byer. Men Schüco Fasadeskole er likevel et nytt konsept.

– Nå er hele opplæringsprogrammet satt i system. Kursene som tilbys er i alt fra generell opplæring i Schüco-systemer, til kursing i Schücos kalkulasjonsprogramvare SchüCal og SchüCad, til fag som byggfysikk, materiallære, statikk og CE-merking, for å nevne noen, sier Thomas Aasen, prosjektsjef hos Schüco Norge.

For arkitekter og entreprenører tilbys det opplæring i Schücos systemer, gjerne i tilknytning til et pågående prosjekt. I tillegg til prosjektbasert og tilpasset opplæring tilbys det faste moduler i for eksempel Schüco fasadesystemer, skyvesystemer, miljødokumentasjon, bærekraft og BREEAM.

Et helt nytt kurs er innføringskurs for nyansatte hos partnerne. – Dette er et 4-dagers kurs i Oslo. Her kan man selv bestemme om man ønsker å bli med på hele programmet eller om man ønsker å plukke ut de viktigste kursene. Deltakerne mottar kursbevis, både for å synliggjøre kompetansen og for å motivere den enkelte ansatte, sier Siri Ruud Røgeberg, koordinator ved Schüco Fasadeskole.

Harald Goksøyr, daglig leder i Bergens-firmaet Fasader og Glass AS tar to tomler opp for Schücos Fasadeskolen.

– Dette var på tide! Et kjempebra initiativ for å spre kunnskap og kompetansen vi har i bransjen ut til andre aktører; entrerenører, byggere, arkitekter, alle som har behov for vår kompetanse, sier Goksøyr.

– I min bedrift kommer vi til å sende ”ungene” som vi kaller dem – de yngste på skolen som gjelder fasadebyggere og glassmestere. Selv om de er utdannet med svennebrev eller glassfagarbeidere, så er det alltid bra med påfyll av ekstra kunnskap og kompetanse.

Morten Torp i Elverhøy Aluminium og Glass er også fornøyd med dagens informasjon.

– Det virker veldig bra, så vi må nok melde oss på noen av de kursene som kommer. Skolen for nybegynnere vil hjelpe oss, vi kan gjøre jobben vår og slippe mye av oppgaven med opplæring. Det er også veldig nyttig med innføring i SchüCAL og andre produker., sier Torp.

Returordningen for PCB-ruter har fått ny administrasjon. Sverre Valde er nå tilbake som daglig leder. Med på laget er Mirja Emilia Ottesen og Guro Kristine Milli. Rutereturs eiere besluttet i fjor høst at Nomiko AS overtar administrasjonen og den daglige driften av Ruteretur AS fra 1. mars i år.

Nomiko AS – Norsk Miljøkompetanse har allerede vært engasjert en stund for å foreta forbedringer som rasjonalisering av administrative oppgaver og utarbeide ny hjemmeside (www.ruteretur.no) for Ruteretur. 1. mars tok de over den daglige driften av returselskapet og Sverre Valde ble valgt som daglig leder av Rutereturs styre samme dag. Valde var også daglig leder i Ruteretur fra 2010 til 2016, frem til han forlot rollen for å etablere Nomiko i fjor sommer. Sverre Valde sier via pressemeldingen at han ser frem til å tiltre i rollen. «Ruteretur har et våkent styre og ulike aktører som må spille sammen for at selskapet skal nå sine mål, samtidig som en rekke krav fra myndigheter skal oppfylles, det er spennende. Sammen med kompetente kollegaer i administrasjonen, med solid relevant erfaring, ser jeg frem til å jobbe for at Ruteretur skal lykkes best mulig» sier Valde.

Ruteretur skriver i pressemeldingen at deres eiere og styre jobber kontinuerlig for at deltakernes interesser og Rutereturs brukere skal ivaretas best mulig. Non profitt-selskapet, som eies av fem sentrale organisasjoner i BAE-bransjen, skal driftes på en kostnadseffektiv måte samtidig som krav fra myndigheter overholdes.

Bengt Herning fra Virke er Rutereturs styreleder. Han sier i meldingen at «Ruteretur har valgt å skifte administrasjon etter mange års drift gjennom COWI. Skiftet skyldes på ingen måte misnøye med COWIs arbeid, men som prinsipp er det viktig å skifte tjenesteleverandør innimellom. Konkurranseutsetting betyr at leverandøren hele tiden må være skjerpet og at tjenestene leveres til riktig pris. Ruteretur arbeider for å holde vederlagene så lave som mulig. Ruteretur takker COWI for godt arbeid i denne omgang og ønsker Nomiko velkommen som ny administrasjon for selskapet».