Glava vil ha returglass – Sauda leverer

Glava produserer isolasjon og råvaren er glass. Selskapet har fabrikker i Stjørdal og Askim og etterspør returglass. Paul Kåre Handeland fra Saint-Gobain Bøckmann Sauda leverer et stort volum årlig. – Deres bransje har potensial til å levere oss langt større mengde, sier Rune Fossheim i Glava. Han kommer til GFD for å holde foredraget «Grønn markedsføring for norske forhold».

I dag representerer returglass bare om lag 55 prosent av det totale behovet for råvarer.

Tilsammen har de to fabrikkene mulighet til å ta i mot 30-33.000 tonn glass årlig til produksjonen. Teknisk direktør Rune Fossheim må til utlandet for å få dekket behovet.

– I Askim får vi inn omlag 6.000 tonn norsk planglass. Det kommer fra Norske Gjenvinnings anlegg på Øra i Fredrikstad. Dessverre dekker dette bare rundt 25 prosent av vårt behov på nær 23.000 tonn glass. På fabrikken i Stjørdal resirkuleres i dag rundt 5.000 tonn returglass.1.500 tonn av dette er bygningsglass fra Norge.

– Resten av behovet dekker vi med emballasjeglass som importerer fra Sverige, sier teknisk direktør i Glava, Rune Fossheim.

– Det beste glasset

Kvaliteten på det norske returglasset er svært god i forhold til Glavas bruk. Tilgangen på denne råvaren er falt kraftig etter hvert som produksjon av isolerglass i Norge er betydelig redusert.

– Vi har hatt en flott utvikling med returglass og bransjeordningen for PCB-vinduer. Men det holder ikke til å dekke vår produksjon. Vinduer med PCB er det nesten ingen igjen av.

– Kvaliteten på det norske plan- og bilglasset som vi får inn og resirkulerer til isolasjon er svært bra. Det er rent og vi har svært få problemer tilknyttet dette glasset. Den såkalte spinneren som lager glassullen er veldig ømfintlig og det skal ikke store forurensingen til før den stopper opp.

Også Glava savner et system som gjør det mulig å være miljøbevisst uten at en skal straffes økonomisk.

– Gjenvinning av glass kunne i utgangspunktet vært en suksesshistorie. Vi bruker avfall og konverterer det til et råstoff som ender opp som energibesparende isolasjon. Det er synd at store volum havner på fyllinga. Myndighetene på banen og sørge for at det ikke koster noe å være miljøbevisst. Miljøverndepartementet må komme med retningslinjer og selv om det ikke er populært med påbud er det kanskje på sin plass her, sier Fossheim.

Glass fra Sauda

Saint-Gobain Bøckmann i Sauda har en fast avtale om leveranser av planglass til Glavas anlegg i Stjørdal. Årlig leverer bearbeidingsfabrikken mellom 600 og 700 tonn avkapp til gjenvinning. Dette er helt i tråd med det franske konsernets miljøpolicy.

– En gang i året kommer en lekter sjøveien til oss for å hente returglass. Glasset er i hovedsak avkapp og brekkasje. Avtalen med Glava er gunstig for oss. Vi innfrir interne miljøkrav og vi får betalt for en god råvare, sier Lars Sigve Søndenå.

– Dette er en god avtale for oss. Planglass er som sagt den beste råvaren og vi er glade for bidraget fra Sauda, sier Rune Fossheim.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mye isolasjon. Teknisk direktør Rune Fossheim hos Glava vil ha myndighetene på banen. Han mener det går alt for mye glass på fyllinga (Foto: Kjetil Hegge).

Norsk Gjenvinning: – Kom med glasset!

På Norsk Gjenvinnings anlegg på Øra ved Fredrikstad har de åpne armer og vil ha mer returglass. Fagsjef Ronny Andresen forteller at produksjonstaket er langt unna og han har også en oppfatning av hvor mye av returglasset «forsvinner».

Det havner på dynga. Andresen er bekymret, både fordi industrien trenger returglasset og naturen trenger ikke forurensingen.

– Dessverre er det ikke mulig å lever klorparafinvinduer uten at det koster en del penger i dag. Det skulle vært en ordning som kombinerer gulrot og pisk, slik som det gjøres med PCB-vinduer. Jeg har også en følelse av at mange er usikre fordi det mangler klare retningslinjer. Kostnader og usikkerhet sørger for at mange av disse vinduene blir deponert på fyllinga.

–Systemet for levering av PCB-ruter er på plass og alle vet hva de skal forholde seg til. Men myndighetene må på banen og ved siden av å etablere et forståelig og enkelt system med refusjonsordning, må de sette i gang kontrollordninger, sier Andresen.

20.000 tonn

På anlegget på Øra sendes løpet av ett år 6.000 tonn glass til Glava i Askim. Det er vanlige vinduer og bilglass.

– Vi ser at bilglass er en svært stor del av glasset vi resirkulerer. Vi har stor utskiftning av bilparken her i landet og en bil representere omlag 20 kilo glass. Det er forøvrig verdt å nevne at mens en savner returglass i Norge så resirkulerer vi 95 prosent av en bil. Vi har en del å gå på med hensyn til glass.

– Her på Øra får vi inn PCB-glass fra Sør- og Østlandet og klorparafinruter fra hele landet. Vi resirkulerer glasset og sender rammene til godkjente forbrenningsanlegg i Norge eller utlandet, sier Andresen.

Vinn vinn

Etter at glasset har kommet inn fra forskjellige avfallstasjoner blir deklarasjonen sjekket og glass som skal resirkuleres sortert.

–Vi skjærer ut glasset et par centimeter fra karmen. Så knuses det i en oppsamler og går videre til knuseanlegget. Her knuses glasset ned til mellom 0 og 8 millimeter, som er ideelt for Glavas produksjon.

– Glava trenger 20.000 tonn glass. Vi mangler altså 13-14.000 tonn. Hvordan vi skal få inn mer returglass er jeg usikker på, men glass er faktisk den ultimate gjenvinneren – fra å isolere hus som vindu til å isolere hus i veggen. Bedre blir det ikke, sier Andresen.

Ås Glassmesterforretning og Glassteam i Fredrikstad har avtaler om å lever returglass til anlegget på Øra.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fagsjef Ronny Andresen på Norsk Gjenvinnings anlegg på Øra ved Fredrikstad er klar for å mottat mer returglass Foto: Kjetil Hegge).

– Glass og Fasadeforeningen er på ballen

Glass og Fasadeforeningen har lenge arbeidet for å skape en bedre hverdag for alle som skal levere inn glass på avfallsmottak. Nå har foreningen en dialog både med Miljøverndirektoratet, Norsk Gjenvinning og Glava.

– Vi må sørge for at vi får system som gjør det enklere å levere inn returglass.

– Vi har konstruktiv dialog med alle parter. Alle er opptatt av hvordan vi kan omdanne vårt returglass fra avfall til råvare. Derfor forsøker vi nå å sette oss ned med Miljødirektoratet, Norsk Gjenvinning og avfallsmottakene, for å ta opp problemstillingen. Ved å belyse alle sider av dette problemet, og legge til rette for gode rutiner, tror vi at et viktig steg er tatt, sier Per Henning Graff, prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen.