Vil gjøre det lettere å bytte til yrkesfag

Regjeringen ønsker at det skal bli lettere for elever som har begynt på studiespesialisering å bytte over til yrkesfag.

− Når du er ferdig med ungdomsskolen, er det ikke alltid så lett å vite hva man vil videre. Det er naturlig at en del angrer seg og ønsker å bytte utdanningsprogram. Da må vi sørge for at slike bytter blir lettere å gjennomføre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I år er det over 8 300 elever av de som startet på yrkesfag som ikke gjennomfører hele den yrkesfaglige opplæringen, og heller avslutter videregående med generell studiekompetanse. Det er imidlertid svært få som går motsatt vei.

− Vi vet at vi vil ha behov for mange fagarbeidere i fremtiden, så det er viktig å legge til rette for at flere velger yrkesfag, også blant de som startet på studiespesialisering, sier Røe Isaksen.

Tar igjen det tapte

Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å finne ut hvordan bytter fra studiespesialisering til yrkesfag kan skje i praksis. I dag er det slik at elever som vil gjøre et slikt bytte, ikke har rett til å få uttelling for det første året. Dermed må mange gå hele det første året om igjen. Nå sender Utdanningsdirektoratet ut på høring en konkret modell hvor elevene ikke må begynne på nytt.

Modellen tar utgangspunkt i at eleven har fullført det første året på videregående på studiespesialisering. Eleven har da hatt langt flere timer i norsk, matematikk, naturfag, engelsk og samfunnsfag enn elever på yrkesfag. På ett år har han eller hun i praksis lært det samme som yrkesfagelevene skal lære på to år i disse fagene.

Det frigjør en del timer det andre året på videregående, som eleven fra studiespesialisering kan bruke for å ta igjen mye av det det yrkesfaglige som han eller hun ikke har lært.

− Dette er en ordning som må tilpasses den enkelte elev. Det vil være skolen og partene i arbeidslivet som utarbeider lokale læreplaner. Derfor ser vi spesielt frem til å få innspill fra alle de som i praksis vil jobbe med denne ordningen, sier Røe Isaksen.

Les høringsbrevet

Fakta:

• Bytteordningen som Utdanningsdirektoratet foreslår skal gjelde for elever som allerede har gått Vg1 studiespesialisering, og som ønsker å gå over til Vg2 yrkesfag uten å tape tid.

• Utdanningsdirektoratet mener at ordningen bare kan gjelde elever som kommer fra Vg1 studiespesialisering, og ikke fra de andre studieforberedende utdanningsprogrammene som musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon, idrettsfag og kunst, og design og arkitektur. Dette skyldes at disse elevene ikke har så mange timer i fellesfagene på Vg1, og at de derfor ikke får frigjort nok tid til å ta igjen den yrkesfaglige opplæringen dersom de søker overgang til Vg2 yrkesfag.

• Forslaget fra Utdanningsdirektoratet er nå på høring med frist til 24. mai.

• Rud videregående skole i Akershus har allerede satt i gang forsøk med overgangsordning fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk (KEM) på utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. Dette er et eksempel på hvordan ordningen er tenkt å fungere, og Utdanningsdirektoratet følger med på erfaringene som gjøres i forsøket.

Det er viktig å sikre at overgangsmodellen gir en kompetanse som er godt forankret og anerkjent i arbeidslivet og gir grunnlag for læreplass på linje med det elever på ordinære yrkesfaglige løp har.

Ønsker velkommen til Helsfyr Atrium

Som en del av Glass og Fasadedagene 2017 arrangerer vår hovedsponsor Schüco et «Dagen før dagen» seminar torsdag 16. mars. Seminaret på Helsfyr Atrium er åpent for alle og 51 er allerede påmeldt. – Målgruppen er medarbeidere hos bransjeleverandører, fasadeentreprenører og glassmestere, sier Gøran Karlsen.

Programmet hos Schüco er lagt opp til å være et supplement til GFD 2017. Det hele starter med mottakelse og lunsj i det representative bygget Helsfyr Atrium.

– Vi har to eksterne foredragsholdere. Først ut er Ingar Bakken fra ABC Organisasjonsutvikling. Han skal snakke om betydningen av å være en lokal aktør og dermed dra fordeler av å være nær markedet. Det vil si hvordan skape et konkurransefortrinn av kompetanse om lokale forhold. Vi tror dette foredraget vil være inspirerende for glassmesterne, sier Karlsen.

Tidligere foredrag i regi av Glass og Fasadeforeningen viser at det er interesse for å høre fra de viktigste norske entreprenørene.

– Prosjektleder Roger Mariåsen i AF-gruppen skal snakke om fremtiden og hvilke forventninger entreprenøren har til vår bransje. Han skal fra kundens ståsted belyse krav til prosjektering, dokumentasjon og digitalisering, sier Karlsen.

Fasadeskolen

Schüco og Karlsen vil benytte anledningen til understreker betydningen av å satse på kompetanse.

– Formålet med «Dagen før dagen» generelt er gjennom de eksterne foredragsholderne å bidra til å heve kompetansen. Spesielt vil vi benytte anledningen til å lansere vår egen «Fasadeskole». Dette kursopplegget er et dypdykk i fasadeteknologi og muligheter som utfyller for eksempel foreningens autorisasjonskurs. Målgruppen er systembyggerne, arkitekter og entreprenører. Vårt kurs handler om å gi et innblikk mulige funksjoner i en fasade, fasaden som klimaskille og selvfølgelig produktopplæring. Dessuten tilbyr vi interesserte tilbud til dem som vil vite mer om klimasertifisering, som for eksempel BREEAM, sier Karlsen

Alltid positive leverandører

Glass og Fasadeforeningen søker alltid samarbeid med aktørene i bransjen. Et sterkt og samlet fagmiljø er mål nummer én for foreningen.

– Dette fagmiljøet blir sterkere og sterkere. Vi opplever et positivt engasjement i det daglige samspillet mellom forening og medlemsbedriftene. Alle våre leverandørers evne og vilje til å bidra er også viktig for oss. Felleskapet utvikler og rigger bransjen for fremtiden, sier Bjørn Glenn Hansen.

På jobb etter jobb

Astrid Renata Van Veen, Hanne Sofie Flem Bjørkestøl og Hans Thomas Holm møtte 120 gjester til «After Work»-seminar i regi av 10 leverandører til byggebransjen.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHIB) nærmer seg ferdigstillelse. Dett er et bygg som har gitt både Statsbygg og arkitektene hos Snøhetta verdifulle erfaringer i temaer som LEAN-tankegang, systematisk ferdigstillelse og i bruken av BIM.

Disse erfaringene delte Snøhettas senior arkitekt Astrid Renata Van Veen, og prosjektleder i Statsbygg, Hans Thomas Holm, med interiørarkitekter, arkitekter og entreprenører.

Snøhetta realiserer sitt første prosjekt i Bergen, en bygning som blir unik i internasjonal sammenheng. Hvordan har arkitekten løst oppgaven med å skape et bygg som svarer til høgskolens behov og samtidig er en betydelig bidragsyter til den nye bydelen Møllendal?

– KIHB er et prosjekt om samarbeid og det preget oss i jobben. Prosjekteringen var kompleks og vi beveger oss kontinuerlig mellom alle fag. Vår utfordring ble derfor å skape produksjonsform som fungerte mellom ulike kulturer og bransjer, sa Van Veen.

Fasaden montert på 10 uker

Statsbygg har bygget etter LEAN-prinsippet i flere år allerede. Hans Thomas Holm forklarte hvorfor. Han sammenlignet det å oppføre et bygg med det å bygge en bil.

–Likheten er prosesstenkingen. Ulikheten er måten man jobber på. Når man bygger en bil beveger selve bilen seg fremover på samlebåndet mens prosessen står stille. I et bygg blir det motsatt. Her er det prosessen som beveger seg, mens bygget står stille, forklarte Holm.

Effekten av gode LEAN-prosesser var blant annet at fasadene ble oppført på ti uker. Det er Bolseth Glass AS som har entreprisen på alle fasader

– Vi må unngå skjærskader

Ny TEK 17 er på trappene og høringsrunden ble nylig avsluttet. – Glass og Fasadeforeningen ser behovet for en del presiseringer i §12-15 og §12-17. Spesielt ønsker vi å fokusere på at både rekkverk og personsikkerhetsruter skal hindre gjennomfall og skjærskader, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.

En undersøkelse av skadestatistikken fra legevakten i Odense i perioden 2008 – 2014 viser at 83 % av alle skjærskader i hjemmet oppstår som følge av knust glassrute, glass i dører eller glass i vinduer.

– Denne undersøkelsen er representativ for oss i Norge. Den dokumenter vår påstand om at § 12-15 og § 12-17 (tidligere §12-20) i ny TEK 17 må presisere at personsikkerhetsruter og rekkverk skal forhindre gjennomfall og skjærskader. Foreslått tekst kan gi inntrykk av det kun er knyttet risiko til fall og sammenstøt.

Han trekker også frem at§12-15 Utformingen av rekkverkhar denne formuleringen: «Åpninger i rekkverk skal være maksimum 0,10 m opp til en høyde på minimum 0,75 m. For rekkverk over 1,00 m skal åpninger i rekkverket være maksimum 0,10 m i en høyde opp til minimum 0,25 m under topp av rekkverk.»

– Dette mener vi muliggjør klatring. Vi mener videre at 0,25 m er en kritisk stor åpning og at tillatte åpninger i rekkverk bør begrenses til maks. 0.1 m. Det vil også være til hjelp med en skisse som tar innover seg målbegrensningene og at horisontale åpninger kun kan tillates der åpningene ikke er større enn at klatring forhindres. En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i §12-15, sier Hansen.

Her er hele høringsinnspillet fra Glass og Fasadeforeningen (artikkel fortsetter under bildet):

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)
§ 12-15. Utforming av rekkverk.

DIBKs høringsforslag. Uthevet der GF har kommentarer, begrunnelse og forslag.

(1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt, og skal utformes slik at klatring forhindres.

(2) Rekkverk i trapper og ramper skal ha høyde minimum 0,90 m over gulv eller trinn. Høydekravet gjelder også rekkverk på mellomrepos og returrekkverk på repos.

(3) Balkonger, terrasser, tribuner, passasjer og lignende skal ha rekkverk med høyde

a) minimum 1,20 m der nivåforskjellen er mer enn 10,0 m

b) minimum 1,00 m der nivåforskjellen er inntil 10,0 m.

(4) Nivåforskjell til terreng eller underliggende plan som er mindre enn 3,0 m, kan sikres på annen forsvarlig måte enn med rekkverk.

(5) Åpninger i rekkverk skal være maksimum 0,10 m opp til en høyde på minimum 0,75 m. For rekkverk over 1,00 m skal åpninger i rekkverket være maksimum 0,10 m i en høyde opp til minimum 0,25 m under topp av rekkverk.

GFs kommentarer, begrunnelse og forslag:

Til (1)

Den nåværende teksten kan gi inntrykk av at det er risikoen for fall og sammenstøt det skal sikres mot. Rekkverket forhindrer ikke fall og sammenstøt, men konsekvensene av det.

GF mener det er risikoen for gjennomfall og for skjærskader ved sammenstøt (der det benyttes glass i rekkverket) det må sikres mot og fokuseres på.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning på en god måte belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med det tiltenkte formålet i §12-15.

GF foreslår følgende tekst:

Til (1)

Rekkverket skal ha høyde og utforming som sikrer mot gjennomfall og sårslkade ved sammenstøt og slik at klatring forhindres.

GFs kommentarer, begrunnelse og forslag:

Til (5)

Dette bryter etter vår oppfatning med (1) da det muliggjør klatring. Vi mener videre at 0,25 m er en kritisk stor åpning og at tillatte åpninger i rekkverk bør begrenses til maks. 0.1 m.

Det vil også være til hjelp med en skisse som tar innover seg målbegrensningene og at vertikale åpninger kun kan tillates der åpningene ikke er større enn at klatring forhindres.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i §12-15

GF foreslår følgende tekst:

Til (5) Åpninger i rekkverket skal være maksimum 0,10 m

§ 12-17. Vindu og andre glassfelt.

DIBKs hørinsgforslag. Uthevet der GF har Kommentarer, forslag og begrunnelse:

(1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr,skal sikres mot sammenstøt og fall opp til høyde minimum 0,80 m over gulv. Sikring kan være brystning, personsikkerhetsrute eller annen forsvarlig metode. For øvrig gjelder følgende:

a) I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og lignende være sikret. I tillegg skal vindu og andre glassfelt i yttervegg

b) I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg over terreng være sikret. I skoler og barnehager skal alle vinduer og andre glassfelt der barn kan oppholde seg sikres

c) I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretning.

GFs kommentar og begrunnelse og forslag:

Til §12-17 (1):

Den nåværende teksten kan gi inntrykk av at det er risikoen for sammenstøt og fall det skal sikres mot. Personsikkerhetsruter forhindrer ikke sammenstøt og fall, men konsekvensene av det.

Det er derfor risikoen for skjærskader ved sammenstøt og gjennomfall det må sikres mot og fokuseres på.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i §12-17 (1).

GF foreslår følgende tekst:

Til § 12-17 (1)

Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot skjærskader ved sammenstøt og mot gjennomfall opp til høyde minimum 0,80 m over gulv. Sikring kan være brystning, personsikkerhetsrute eller annen forsvarlig metode.

GFs kommentar, begrunnelse og forslag:

Til §12-17 (1), a) og b)

Vi etterlyser en sammenheng i risikovurdering med henblikk på at glassfelt i 2. etasje (= 6.6 m over terreng) (a) fritas for krav om personsikkerhetsglass.

I skole og barnehage (b) kreves det at alle vinduer og andre glassfelt der barn kan oppholde seg skal sikres.

Det er vanskelig å se hvorfor risikoen vurderes annerledes i 2 etasje i bolig, hvor barn også oppholder seg, i forhold til barnehager og skoler.

Angivelse av 6.6 m over terreng kan legge til rette for spekulasjon og tolkning med den hensikt å unngå å bruke personsikkerhetsglass. For at (1) skal gi mening må det fokuseres på risikoområder uavhengig av høydemeter eller etasjer. Vi foreslår derfor at referanse til 6.6 m over terreng fjernes.

Veiledningen til §12-20, punkt 1 (TEK 10) sier at et glassfelt som skiller arealer på ulikt nivå kan ha samme funksjon som et rekkverk og må dimensjoneres tilsvarende for horisontale laster.

Da er vi av den mening at 2. etasje ikke kan unntas fra bruk av sikkerhetsglass.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i §12-17 (1)

GF foreslår følgende tekst:

Til §12-17 (1), a)

I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og uteområde være sikret. Dører med glass skal ha personsikkerhetsglass uavhengig av brystningshøyde. Sikring skal foretas på begge sider.

Til § 12-17 (1), b)

I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt med brystning lavere enn 0,8 m over gulv være personsikkerhetsglass. I skoler og barnehager skal alle vinduer og andre glassfelt der barn kan oppholde seg sikres uavhengig av brystningshøyde. Ved opphold og ferdsel fra begge sider skal personsikkerhetsglass benyttes på begge sider.

GFs kommentar, begrunnelse og forslag:

Til § 12-17 (1), c)

Begrepet «ferdselsretning» kan gi grunnlag for spekulasjon og tolkning. Inngangspartier og kommunikasjonsveier er uansett risikoområder som må sikres.

En tekst i henhold til vårt forslag vil etter vår oppfatning belyse risiko, forhindre spekulasjon og feiltolkning, og samsvare med formålet i §12-17 (1)

GF foreslår følgende tekst:

Til § 12-17 (1), c)

Glassfelt, glassdører med eller av glass og tilhørende sidefelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei skal være sikret. Ved opphold og ferdsel fra begge sider skal sikkerhetsglass benyttes på begge sider.

Generelt:

Med bakgrunn i paragrafens formål om å sikre mot skade på person eller husdyr ved sammenstøt med, eller mot fall gjennom glassfelt legges det ved en statistikk fra Danmark.

Statistikken «Skadestuekontakter på Skadestuen OUH Odense i perioden 2008-2014» gjenspeiler registrerte sårskader som følge av sammenstøt med glass og er representativ for et omfang angitt til 5% av Danmarks befolkning.

Antar man at situasjonen ikke er vesentlig annerledes i resten av den danske befolkningen (eller den norske) enn hva som gjelder for dette statistiske grunnlaget, mener vi dette er med på å underbygge våre kommentarer, begrunnelser og forslag til kravsnivå i TEK17.

Glava vil ha returglass – Sauda leverer

Glava produserer isolasjon og råvaren er glass. Selskapet har fabrikker i Stjørdal og Askim og etterspør returglass. Paul Kåre Handeland fra Saint-Gobain Bøckmann Sauda leverer et stort volum årlig. – Deres bransje har potensial til å levere oss langt større mengde, sier Rune Fossheim i Glava. Han kommer til GFD for å holde foredraget «Grønn markedsføring for norske forhold».

I dag representerer returglass bare om lag 55 prosent av det totale behovet for råvarer.

Tilsammen har de to fabrikkene mulighet til å ta i mot 30-33.000 tonn glass årlig til produksjonen. Teknisk direktør Rune Fossheim må til utlandet for å få dekket behovet.

– I Askim får vi inn omlag 6.000 tonn norsk planglass. Det kommer fra Norske Gjenvinnings anlegg på Øra i Fredrikstad. Dessverre dekker dette bare rundt 25 prosent av vårt behov på nær 23.000 tonn glass. På fabrikken i Stjørdal resirkuleres i dag rundt 5.000 tonn returglass.1.500 tonn av dette er bygningsglass fra Norge.

– Resten av behovet dekker vi med emballasjeglass som importerer fra Sverige, sier teknisk direktør i Glava, Rune Fossheim.

– Det beste glasset

Kvaliteten på det norske returglasset er svært god i forhold til Glavas bruk. Tilgangen på denne råvaren er falt kraftig etter hvert som produksjon av isolerglass i Norge er betydelig redusert.

– Vi har hatt en flott utvikling med returglass og bransjeordningen for PCB-vinduer. Men det holder ikke til å dekke vår produksjon. Vinduer med PCB er det nesten ingen igjen av.

– Kvaliteten på det norske plan- og bilglasset som vi får inn og resirkulerer til isolasjon er svært bra. Det er rent og vi har svært få problemer tilknyttet dette glasset. Den såkalte spinneren som lager glassullen er veldig ømfintlig og det skal ikke store forurensingen til før den stopper opp.

Også Glava savner et system som gjør det mulig å være miljøbevisst uten at en skal straffes økonomisk.

– Gjenvinning av glass kunne i utgangspunktet vært en suksesshistorie. Vi bruker avfall og konverterer det til et råstoff som ender opp som energibesparende isolasjon. Det er synd at store volum havner på fyllinga. Myndighetene på banen og sørge for at det ikke koster noe å være miljøbevisst. Miljøverndepartementet må komme med retningslinjer og selv om det ikke er populært med påbud er det kanskje på sin plass her, sier Fossheim.

Glass fra Sauda

Saint-Gobain Bøckmann i Sauda har en fast avtale om leveranser av planglass til Glavas anlegg i Stjørdal. Årlig leverer bearbeidingsfabrikken mellom 600 og 700 tonn avkapp til gjenvinning. Dette er helt i tråd med det franske konsernets miljøpolicy.

– En gang i året kommer en lekter sjøveien til oss for å hente returglass. Glasset er i hovedsak avkapp og brekkasje. Avtalen med Glava er gunstig for oss. Vi innfrir interne miljøkrav og vi får betalt for en god råvare, sier Lars Sigve Søndenå.

– Dette er en god avtale for oss. Planglass er som sagt den beste råvaren og vi er glade for bidraget fra Sauda, sier Rune Fossheim.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mye isolasjon. Teknisk direktør Rune Fossheim hos Glava vil ha myndighetene på banen. Han mener det går alt for mye glass på fyllinga (Foto: Kjetil Hegge).

Norsk Gjenvinning: – Kom med glasset!

På Norsk Gjenvinnings anlegg på Øra ved Fredrikstad har de åpne armer og vil ha mer returglass. Fagsjef Ronny Andresen forteller at produksjonstaket er langt unna og han har også en oppfatning av hvor mye av returglasset «forsvinner».

Det havner på dynga. Andresen er bekymret, både fordi industrien trenger returglasset og naturen trenger ikke forurensingen.

– Dessverre er det ikke mulig å lever klorparafinvinduer uten at det koster en del penger i dag. Det skulle vært en ordning som kombinerer gulrot og pisk, slik som det gjøres med PCB-vinduer. Jeg har også en følelse av at mange er usikre fordi det mangler klare retningslinjer. Kostnader og usikkerhet sørger for at mange av disse vinduene blir deponert på fyllinga.

–Systemet for levering av PCB-ruter er på plass og alle vet hva de skal forholde seg til. Men myndighetene må på banen og ved siden av å etablere et forståelig og enkelt system med refusjonsordning, må de sette i gang kontrollordninger, sier Andresen.

20.000 tonn

På anlegget på Øra sendes løpet av ett år 6.000 tonn glass til Glava i Askim. Det er vanlige vinduer og bilglass.

– Vi ser at bilglass er en svært stor del av glasset vi resirkulerer. Vi har stor utskiftning av bilparken her i landet og en bil representere omlag 20 kilo glass. Det er forøvrig verdt å nevne at mens en savner returglass i Norge så resirkulerer vi 95 prosent av en bil. Vi har en del å gå på med hensyn til glass.

– Her på Øra får vi inn PCB-glass fra Sør- og Østlandet og klorparafinruter fra hele landet. Vi resirkulerer glasset og sender rammene til godkjente forbrenningsanlegg i Norge eller utlandet, sier Andresen.

Vinn vinn

Etter at glasset har kommet inn fra forskjellige avfallstasjoner blir deklarasjonen sjekket og glass som skal resirkuleres sortert.

–Vi skjærer ut glasset et par centimeter fra karmen. Så knuses det i en oppsamler og går videre til knuseanlegget. Her knuses glasset ned til mellom 0 og 8 millimeter, som er ideelt for Glavas produksjon.

– Glava trenger 20.000 tonn glass. Vi mangler altså 13-14.000 tonn. Hvordan vi skal få inn mer returglass er jeg usikker på, men glass er faktisk den ultimate gjenvinneren – fra å isolere hus som vindu til å isolere hus i veggen. Bedre blir det ikke, sier Andresen.

Ås Glassmesterforretning og Glassteam i Fredrikstad har avtaler om å lever returglass til anlegget på Øra.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fagsjef Ronny Andresen på Norsk Gjenvinnings anlegg på Øra ved Fredrikstad er klar for å mottat mer returglass Foto: Kjetil Hegge).

– Glass og Fasadeforeningen er på ballen

Glass og Fasadeforeningen har lenge arbeidet for å skape en bedre hverdag for alle som skal levere inn glass på avfallsmottak. Nå har foreningen en dialog både med Miljøverndirektoratet, Norsk Gjenvinning og Glava.

– Vi må sørge for at vi får system som gjør det enklere å levere inn returglass.

– Vi har konstruktiv dialog med alle parter. Alle er opptatt av hvordan vi kan omdanne vårt returglass fra avfall til råvare. Derfor forsøker vi nå å sette oss ned med Miljødirektoratet, Norsk Gjenvinning og avfallsmottakene, for å ta opp problemstillingen. Ved å belyse alle sider av dette problemet, og legge til rette for gode rutiner, tror vi at et viktig steg er tatt, sier Per Henning Graff, prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen.

Ny Backe-krav til leverandører

Kategorisjef Martin Borg i Backegruppen varsler stadig tøffere krav om at leverandører opptrer og handler innenfor lovpålagte krav. – Det er gledelig at Backegruppen krever at leverandører av vinduer melder seg inn i returordningen, sier Bjørn Glenn Hansen i en kommentar.

Backegruppen kjøper i størrelsesorden 5-10.000 vinduer pr. år. Selskapet rammes dermed av det lovpålagte kravet i Avfallsforskriftens kap. 14, §14-5 som sier at alle som kjøper mer enn 200 isolerglass årlig, må etterspørre og kunne dokumentere at de kun kjøper isolerglass av deltakere i godkjent retursystem.

I praksis må alle som enten produserer eller importerer vinduer eller andre produkter med isolerglass til Norge, melde seg inn i det landsdekkende retursystemet; Ruteretur AS.

– Backegruppen har stort fokus på å kvalitetssikre sine leverandører og har i denne sammenheng stilt krav til sine vindusleverandører om at de må følge opp Avfallsforskriftens kap. 14. Til tross for dette er det noen som unnlater å melde seg inn i retursystemet, sier kategorisjef Martin Borg i Backegruppen.

– Dette kan ikke fortsette. Vi forventer at alle våre leverandører innretter seg etter lovpålagte krav, uttaler Borg.

– Glass og Fasadeforeningen er medeier i Ruteretur. Samtidig er vi opptatt av at bransjen tar sitt miljøansvar på alvor. Disse signalene fra Backegruppen gir oss god motivasjon til å jobbe videre med at glass som materiale skal bidra i sirkulærøkonomien. Dessuten skal vi ikke glemme at Backegruppens krav bidrar til å redusere konkurransevridningen som oppstår når enkelte dropper miljøavgiften når tilbud presenteres, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.

Backe innførte fra nyttår også en policy som sier at selskapet kun skal benytte Startbank-godkjente leverandører.

– Vi håper flere entreprenører følger Backegruppen og reduserer mulighetene for useriøse bedrifter, sier Hansen.

Porsmyr har kjøpt EMA Glass AS

Jon Petter, Jakob Porsmyr og Moss Glass og Fasade AS har sikret seg både ordrereserve, kundeportefølje, inventar og ansatte i EMA Glass AS. – Vi ønsker å styrke oss i Østfold- og Oslo-markedene, sier far og sønn Porsmyr.

Moss Glass og Fasade AS ble etablert i 2005 og har etablert seg som en mellomstor fasadeentreprenør. I 2016 passerte selskapet omsetning 26 millioner kroner. Nå tar Jon Petter Porsmyr virksomheten et hakk opp på skalaen. Overtakelsen av EMA Glass AS fra Edvard Mathisen mer enn dobler størrelsen på selskapet.

EMA Glass AS har gjennom mer enn 25 år levert og produsert fasader i det sentrale Østlandsområdet. Produksjonen har de senere årene blitt betydelig redusert i Norge. De senere årene har aluminiumen blitt tatt fra fabrikken til Edward Mathisen i Polen.

– Moss Glass og Fasade AS har aldri hatt egen fabrikk. Vi har kjøpt fra våre samarbeidspartnere i Norge og Sverige. Vår ambisjon er å fortsette med det, men konkurransesituasjon og marked tilsier at vi må ha alternativer. Spesielt når vi nå vokser. Vi kommer til å produsere en del videre i Polen for å opprettholde det EMA Glass har tatt ut tidligere, forklarer Jon Petter Porsmyr.

Moss Glass og Fasade AS overtar en solid ordrereserve og flere av EMAs faste kunder. Staben dobles fra seks til 12 medarbeidere. Jon Petter Porsmyr vil ikke ut med kjøpesummen.

– Jeg synes vi har kommet veldig greit ut av dette. Faktisk har vi gjort en «god deal». Ankepunktet var at vi ikke fikk kjøpe de gamle lokalene til EMA Glass AS på Sellebak i Fredrikstad. Nå må vi ut og skaffe oss nye lokaler, eller på kort sikt må vi i hvert fall skaffe oss lagerkapasitet. Driftsmessig blir det nå viktig å integrere to selskaper og kulturer inn i ett nytt team. Derfor samles alle her hos oss i Moss fra 1. Mars, sier Porsmyr.

Porsmyr opplyser at selskapet kommer til å fortsette å handle med sine faste leverandører.

–­Nå gleder vi oss til å jobbe mot et marked som vi opplever som spennende. Det er gledelig at flere og flere oppdrag «kommer hjem» og vi skal være en atraktivt leverandør for nye og gamle kunder, avslutter Jon Petter Porsmyr.

Kunnskapsministeren kommer til GFD

Glass og Fasadeforeningen arbeider videre for å styrke opplæringen og rekrutteringen til glassfaget. Bjørn Glenn Hansen kan fortelle at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har takket ja til å holde innlegg under Glass og Fasadedagene på Thon Hotel Bristol i mars.

Både som Kunnskapsminister og leder av Høyres programkomité har Torbjørn Røe Isaksen i mange sammenhenger snakket om behovet for å styrke alle deler av fagopplæringen og sikre rekruttering av ungdommer til byggenæringen.

Glass og Fasadeforeningen på sin side arbeider kontinuerlig for å sikre rekruttering til glassfaget spesielt og byggfag generelt.

I november i 2015 fikk GF anledning til å belyse glassbransjen utfordringer for Røe Isaksen.

– Glassfaget er byggfagsammenheng et lite særløpsfag. Derfor ønsker vi å rette fokus mot satsingen på yrkesopplæringen generelt, og smale fagområder spesielt. Vi er derfor svært glade for at Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har takket ja til møte bransjen under GFD 2017 på Thon Hotel Bristol 17. mars.

– Hva konkret skal han snakke om?

– Vi har laget en ønskeliste og avsatt en halv time taletid til Røe Isaksen. I løpet av denne tiden vil vi gjerne få høre om hans og regjeringens ambisjoner og tiltak i sammenheng med oppfølging av Faglig råds anbefalinger for en endret tilbudsstruktur i byggfagene. Som de fleste husker tok Faglig Råd hensyn til våre innspill i innstillingen til læreplanutvalget.

Dessuten håper vi han kan si noe om betydningen av aktualiserte og tidsriktige læremidler og –plattformer.

– Fagopplæringen som grunnlag for videreutdanning, spesialisering og et fremtidig spennende og trygt yrke, ønsker vi også skal bli et tema og selvfølgelig hvordan den videre oppfølging av krav til bruk av lærlinger ved oppføringen av offentlige bygg, sier Bjørn Glenn Hansen.

Glass og Fasadedagene går av stabelen i Oslo fra 16. til 19. mars.

Vellykket årsmøte

Glassfagkjeden har avholdt både sitt årsmøte og kjedens fagdag. Begivenheten med både faglig og sosialt innhold fant sted i Cognac med 47 deltakere.

 I 2016 var årsmøte i Tromsø. Denne gang ble medlemmene tatt med på langweekend til Cognac i Frankrike. Etter en hyggelig omvisning og påfølgende middag på Meukow Cognac ble fokus flyttet. Glassfagkjeden setter alltid stort fokus på det faglige og i samarbeid med Per Henning Graff i Glass og Fasadeforeningen fikk deltakerne presentert et smart faglig opplegg.

Utfordringen var gruppearbeid for å løse prosjektoppgaven «Hotell Glassheim på Finse»·

Oppgaven tok for seg følgende som skulle løses av gruppene: Hvilke krav stilles fra lovverket, hvilke aktuelle standarder og veiledninger måtte benyttes, sikkerhet og trygghet, klimatiske forhold, komfort og verdi for brukeren. Dessuten ble det åpnet for frie og kreative innspill med utgangspunkt i glassets egenskaper, muligheter og begrensninger. Dette skapte stor entusiasme og iver hos medlemmene.

– Jeg syntes oppgaven var veldig reell og den pekte på mange problemstillinger som dukker opp i hverdagen.  Svarene på de enkelte oppgavene kunne løses på forskjellige måter gjennom valg av glasstyper og innfestninger. Diskusjonene gjorde gruppearbeidet veldig lærerikt.  

– Vi fikk vel ikke noe nøyaktig fasitsvar tilbake på de ulike oppgavene, men fikk tilbakemeldinger om at det var vel bestått i alle grupper.

Vi var gjennom flere standarder på de ulike oppgavene og hadde hjelpemidler blant annet fra Glassfakta utarbeidet av Pilkington.I dette heftet står det mye nyttig informasjon som kan komme til nytte i hverdagen. Vi takker for en fantastisk årsmøte med Glassfagkjeden og faglig program med Per Henning fra Glass og Fasadeforeningen, sier Per Berg Olsen hos Glassmester Hesler AS.