Mil Sec Norge, med daglig leder Per Ove Paulsen, har de siste årene hatt en klar strategi om å posisjonere seg mot de store sikkerhetsprosjektene som er på trappene, spesielt i Oslo regionen. Som et ledd i utviklingen er selskapet blitt en del av Rapp Bomek AS.

 – Dette har vi gjort i form av å finne egnede gode produkter samt spisse organisasjonen. Gjennom å bli en del av Rapp Bomek’s organisasjon ser vi at dette vil gi oss de økonomiske muskler og organisatoriske tyngde vi trenger for å nå våre mål. På bakgrunn av dette ser vi svært positivt på fremtiden og mulighetene. Vi gleder oss til å ta fatt på de oppgavene og utfordringene som ligger i markedet.

Rapp Bomek AS tar steget fra å være en leverandør av brann- og sikkerhetsdører primært til olje- og gassindustrien til å bli en fullintegrert leverandør av high end sikkerhetsløsninger innen større byggprosjekter, infrastruktur og forsvar. Produktspekteret utvides betydelig, og selskapet ivaretar nå hele verdikjeden fra design/engineering, via produksjon, til installasjon og service.

Bomek-konsernet konsoliderer og integrerer sin virksomhet gjennom å fusjonere Rapp Bomek AS, lokalisert i Bodø og Rapp Pyrotec, lokalisert på Kapp. Rapp Bomek blir videreført som selskapsnavn etter fusjonen. Målet med fusjonen er å samle begge selskapers organisasjon og produkter i en samlet og slagkraftig enhet som skal jobbe både mot de eksisterende kjernemarkedene og inn mot de nye markedene.

Rapp Bomek uttaler:

– For å styrke konsernet ytterligere innenfor de nye markedssatsningene; sivile/offentlige bygg med ekstra sikkerhetsbehov, infrastruktur og forsvar har konsernet inngått avtale om å kjøpe 100 % av aksjene i Mil Sec Norge AS som er lokalisert i Oslo. Mil Sec Norge og Rapp Bomek innledet i 2016 et strategisk samarbeid i anledning entreprisen for sikkerhetsdører til det nye Munchmuseet. Dette samarbeidet ble svært suksessfullt og ledet til at man i september 2016 signerte kontrakt med Kultur- og idrettsbygg som er byggherre i prosjektet med en kontraktsverdi på rundt 40 Mill NOK. Med dette oppkjøpet vil konsernet oppnå økt konkurransekraft og en sterkere og bredere tilstedeværelse både i det sivile/offentlige bygg markedet, offentlig infrastruktur, forsvarsmarkedet og i olje- og gassmarkedet.

 

I over 60 år har Bygg Reis Deg vært Norges viktigste møteplass for byggenæringen. Messen lever i beste velgående – og med en ny ledelse har arrangøren større ambisjoner enn noen gang. – Dette vil være et positivt bidrag for oss, sier Per Henning Graff.

– Målet vårt er å revitalisere en solid grunnstein for byggenæringen, og å skape et levedyktig messekonsept som holder på i mange tiår til. Vi ønsker å ivareta Bygg Reis Deg sin historie, videreutvikle konseptet og igangsette nye initiativer som tar messen til nye høyder, sier Gunnar Glavin Nybø (bildet), Administrerende Direktør, Bygg Reis Deg AS, i en pressemelding.

1954

Den første Bygg Reis Deg messen ble arrangert på Festningsplassen på Akershus Festning 1954. Byggeskikk og byggemåter er forandret fra den gang, og markedet er ganske annerledes, men behovet og ønsket om kunnskapsformidling er fortsatt til stede. Fokus på verdiskapende tjenester rundt byggenæringen, er blitt en viktig suksessfaktor for messen. Allerede i 1983 introduserte Bygg Reis Deg i samarbeid med Norsk Data seminarer om bruk av datateknikk i byggebransjen. Dette var starten på en utvikling av informasjonsteknologi i vår bransje, og ikke minst behov for seminarer og faglig påfyll under messen.

DET NORSKE BYGGEMØTE

– Vi har som visjon å utvikle «Byggenæringens viktigste møteplass» og lover alle besøkende at de vil få følelsen av å ligge «ett skritt foran» ved å delta på Bygg Reis Deg 2017. I år setter vi fokus på viktige tema som; bærekraft, urbanisering og digitalisering. Årets nyhet er at vi samler seminarer, konferanser og sosiale møteplasser under fellesbetegnelsen DET NORSKE BYGGEMØTE. Vi har erfart at byggenæringen har mange gode møteplasser, men få steder hvor samtlige målgrupper kan møtes og diskutere felles utfordringer for hele næringen. Dette ønsker vi å gjøre noe med og derfor etablerer vi DET NORSKE BYGGEMØTE. Her skal vi sette dagsorden, løfte frem de gode løsningene, invitere til dialog og skape stolthet for Norges største landbaserte næring, fortsetter Nybø.

NorDan AS

På Bygg Reis Deg har utstillere mulighet for å vise besøkende, resten av næringen og ikke minst politiske og offentlige organer, byggenæringens ansikt utad og gi fagfolk verdifull informasjon og svar på mange av deres behov. En av flere utstillere som har vært med fra begynnelsen, er NorDan AS.

– Bygg Reis Deg er den største profesjonelle arenaen for bygg og anlegg i Norge og ledende innen utviklingen av bransjen. Vi bruker messen for å vise bredden i vårt sortiment, fortelle om nye konsepter, merkevarebygging og få tilbakemeldinger på produktene våre. Bygg Reis Deg trekker et mangfold av mennesker – her treffer vi nye og gamle kunder. De siste årene har vi også opplevd at det kommer betydelig flere internasjonale selskaper til messen. Dette gjør det enda mer attraktivt for oss å være med, sier Anders Roulund, Group Marketing Manager, NorDan AS.

Under bildet: – Bra for vårt arrangement!

Ukens dobbel?

Glass og Fasadeforeningens arrangement «Fagdagen» har alltid vært knyttet opp i mot Bygg Reis Deg. Senest i 2015 tilbød foreningen «ukens dobbel» for deltakerne der «Fagdagen 2015» og «Bygg Reis Deg»ble presenter som et tilbud. Dette ble spesielt godt mottatt fra tilreisende som trenger overnatting.

– Men vi så at denne kombinasjonen ble uslåelig også for folk i Oslo og omegn. Glass og Fasadeforeningen har tradisjon for å samhandle med Bygg Reis Deg. Våre to arrangementer utfyller hverandre svært godt faglig. «Fagdagen 2017» er foreløpig planlagt arrangert onsdag 17.oktober, sier prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen, Per Henning Graff, i en kommentar til pressemeldingen fra Bygg Reis deg.

 

Joachim Sverre Hansen (28), Mads Arne Mikkelsen (34) og Roy Stian Hansen (31) representerer de to nye medlemsbedriftene Høybråten Glasservice AS og Uniglass AS. – Foreningen trenger impulser fra den yngre garde, sier trioen.

Vitrea AS er morselskapet til Høybråten Glasservice AS og Uniglass AS. Velkjente Arne S. Hansen står bak dette selskapet. Arne S. Hansen er far til de tre guttene som nå driver familiebedriftene videre.

I motsetning til sin far var Joachim Sverre Hansen, Mads Arne Mikkelsen og Roy Stian Hansen lenge skeptiske til å tegne seg som medlemmer i Glass og Fasadeforeningen.

– Foreningen gjør mye bra som vi vil ha nytte av. Men etter vår mening trenger organisasjonen å få inn «ungdommer» i alle ledd. Den yngre garde ser ting med andre øyne enn alle som har vært i bransjen i en mannsalder. Innvolveres vi unge får vi utvikling basert på en god miks av erfaring og nye ideer, sier Mads Arne Hansen, faglig leder i Høybråten Glasservice AS.

Roy Stian har høgskoleutdanning innen markedsføring og økonomi. Hans bakgrunn i glassbransjen er i fra Scandinavian Glass Recykling (SGR), Høybråten Glasservice AS og Sagstuen Vitrea Glass. SGR hadde en norsk avdeling som jobbet med å samle inn utskiftet bilglass og annet glassavfall til gjenvinning.

– Arne og Einar Sagstuen startet Sagstuen Vitrea Glass i 2011. Der jobbet jeg med å skaffe nye kunder frem til 2014. Fra det året har all fokus vært rettet mot selskapene som drives i familien, sier Roy Stian Hansen.

Mads Arne Mikkelsen startet som lærling i Th. Sagstuen og Sønn på Gjøvik. Endt læretid ble belønnet med fagbrev. Deretter gikk ferden videre til Leif Larsen Glass & Snekkerservice, hvor han var i fire år.

– Jeg tok et påbygningsår på fagskole før jeg kom tilbake til Leif Larsen. I 2011 begynte også jeg i Sagstuen Vitrea Glass sammen med Roy Stian. Men i 2014 åpnet det seg en mulighet i Høybråten Glasservice AS. Jeg begynte å jobbe der i april 2014 og i november samme år kjøpte vi dette selskapet. Siden har jeg vært faglig leder i bedriften. Det vil si at jeg er mest ute og monterer, og Roy Stian tar seg av de administrative oppgavene, sier Mads Arne.

Mads Arne tok mesterbrev i 2014.

Som for opphavet og brødrene har bilglass stått sentralt for yngstemann Joachim Sverre Hansen. Glassdrive på Gjøvik ble første arbeidsplass for fyren med utpregede praktiske gener. I 2013 ble Uniglass AS, etablert av Arne S. Hansen, på Hamar neste arbeidsgiver.

– Jeg har tatt den praktiske delen av fagprøven som § 3.5 kandidat. Det vil si at mine til sammen fem år med praksis kompenserer for at jeg ikke har vært lærling. Jeg deltok på Glass og Fasadeforeningens § 3.5 kurs i høst og den teoretiske prøven er gjennomført og jeg fikk fagbrev i 2016, sier Joachim.

Familiebedrifter

Opprinnelsen til Vitrea AS, Høybråten Glasservice AS og Uniglass AS er Hansens Glasservice i Kirkenes på 1970-tallet. Arne S. Hansen tok med seg flyttelasset i 1995 og fant veien til Hamar. Han har lang fartstid i bransjen og har blant annet ledet Bilglassforeningen, vært prosjektmedarbeider i Glassbransjeforbundet og drevet glassvirksomheter i Oslo og Hamar. Nå er alt, i hvert fall forretningsvirksomheten, mer eller mindre overtatt av sønnene.

– Allerede som barn oppholdt vi oss mye i verksteder og ved skjærebord. Glass er blitt vår naturlige bane. Nå ønsker vi å sikre familien gjennom å drive disse to selskapene, sier Roy Stian.

Uniglass, med to ansatte, har sitt nedslagsfelt i Hamar og omegn, mens Høybråten Glasservice skal styrke sin posisjon i oslomarkedet. I Oslo er det fem ansatte og en lærling.

– Vi ønsker å satse mer på skreddersøm og spesialløsninger. Blant annet har vi etterspørsel etter vinterhager. Vi forhandler Veranda og Harmoni Innglassing, og kan blant annet levere spesialtegnede vinterhager med Sepalumicprofiler og 3-lags glass. I tillegg til privatmarkedet ønsker vi, i enda større grad, å styrke oss mot byggmestere og entreprenører, sier Roy Stian Hansen.

Bilglass er nær selvsagt en del av inntektsgrunnlaget for de to selskapene.

Fagmiljø

Brødrene ser betydningen av å dyrke vårt fag og de har klare mål med sitt medlemskap i Glass og Fasadeforeningen.

– Glass og Fasadeforeningen skal skape og presentere våre fremtidige fagmiljøer, både for oss men også for eksempelvis vår nye lærling Espen Sønderby. Vi ser frem mot et godt samarbeid og tilgangen faglig bistand. Gode medlemsfordeler hører naturlig med i pakken, tenker jeg, sier Roy Stian.

– Foreningens fokus på å sikre god fagutdanning er selvfølgelig også viktig. Vi skal jo ha et fremtidig fagmiljø i et langsiktig perspektiv, understreker Mads Arne Mikkelsen.

 

Tilsyn med sentralt godkjente foretak er et av flere virkemidler for å sikre en seriøs byggenæring. Kommunenes innrapportering av foretak som bryter regelverket er et viktig bidrag.

Foretak med sentral godkjenning har dokumentert at de har kompetanse til å påta seg ansvarsrett i byggesaker og utføre oppgaver etter plan- og bygningsloven. I godkjenningssøknaden har de også erklært at kvalitetssikringsrutiner er på plass og dokumentert at skatter og avgifter er innbetalt.

Når foretaket får tilsyn fra direktoratet, er det nettopp denne dokumentasjonen som skal være i orden.

– Foretaket skal kunne vise at kvalitetssikringsrutiner finnes og at de er i bruk. På tilsynet kontrollerer vi dette gjennom å se på utvalgte rutiner og dokumentasjon på bruk av disse, sier Jørn-R. Follum i Direktoratet for byggkvalitet.

Follum leder seksjonen som driver tilsyn med sentralt godkjente foretak over hele landet.

– Hensikten med dokumentasjonen og med tilsynet er å sikre at seriøsiteten i bygge- og anleggsnæringen ivaretas. I tillegg ønsker vi å heve foretakets bevissthet om lovverket og forståelse for at reglene skal sikre kvalitet i det som bygges, sier Follum.

Tips fra kommunene igangsetter tilsyn

Direktoratet for byggkvalitet setter i gang tilsyn på eget initiativ, men er også avhengig av tips fra kommuner om foretak som ikke oppfyller kravene som ligger i å være sentralt godkjent.

Kommuner som melder fra til direktoratet, har gjerne erfart at foretakene en eller gjentatte ganger har brutt regelverket.

– Slike brudd kan være manglende eller mangelfulle kvalitetssikringsrutiner, fravær av kvalitetssikring eller for eksempel bygging eller riving uten nødvendige tillatelser.

Innrapporteringer fra kommunene er en viktig kilde når direktoratet skal velge ut hvilke foretak vi skal føre tilsyn med.

– For at vi skal kunne ivareta seriøsiteten i byggenæringen, ønsker vi tips og innspill fra kommunene, sier Jørn-R. Follum.

Dokumenttilsyn eller stedlig tilsyn hos foretaket

Ut fra blant annet alvorlighetsgraden i innrapporteringen, vurderer direktoratet hvilken type tilsyn som skal gjennomføres. Tilsynet kan enten være et dokumenttilsyn som gjennomføres ved at foretaket sender inn dokumentasjonen sin for kontroll, eller at direktoratets folk gjennomfører et stedlig tilsyn hos foretaket.

– På stedlige tilsyn kan vi se om de erklærte kvalitetssikringsrutinene brukes aktivt og sjekke at bedriften fortsatt har ansatte med den kompetansen de oppga når de søkte sentral godkjenning, men vi ser ikke på konkrete byggeprosjekter eller tiltak, forklarer Follum.

Stedlig tilsyn varsles på forhånd

Stedlige tilsyn gjøres ikke uanmeldt. Direktoratet tar kontakt med foretaket på forhånd for å avklare tidspunkt for tilsynet og forklare hva det går ut på. Dermed kan også foretaket forberede seg og gjøre klart dokumentasjonen som skal gjennomgås.