Ville bygge seg et miljøfyrtårn

- Vi var interessert i å bygge det desidert mest energifattige bygget i Norge og gjerne i hele Skandinavia, sier Vidar Østbø, markedssjef i Bravida.

I praksis har Bravida nådd denne målsettingen, sier Frode O. Gjerstad i Enova. Han vet ikke om noe annet tilsvarende bygg her i landet med et så lavt energiforbruk. Bravidahuset har et energiforbruk på 105 kWh/m2/år. Det vanlige for næringsbygg i dag er ifølge Gjerstad 300 kWh/m2/år.

Fra sin pc i kjelleren styrer vaktmester Øystein Heie alle tekniske funksjoner i bygget, deriblant varme, kjøling, ventilasjon og lys. Varmen hentes blant annet fra solfangere på sørveggen og på takfasaden, som er bygget i skrå vinkler for å ta imot sollyset. Panelene leder solvarmen ned i en tank under jorda, hvor den lagres. Fra femten brønner, to hundre meter dype, som er gravd i bakken utenfor, hentes vann til ytterligere oppvarming og kjøling av bygget. Det kan være 17 kuldegrader ute før det trengs tilleggsfyring, forteller Heie. Varme-/kjølesystemet drives av en varmepumpe som går på propan, den eneste varmepumpen her i landet basert på dette miljøvennlige drivstoffet.

Hoveddelen av vinduene er produsert hos Brødrene Bøckmann i Fredrikstad. De har energiglass med argon. Dette gjør at man overhodet ikke har kaldras.

- Det som er spesielt med argon, er at det leder varme mye dårligere enn tørrluft, noe som gjør at det ikke blir varmetap. Når det blir mindre varmetap, trenger du heller ikke panelovner under vinduene. Det betyr en enorm besparelse, sier Audun Amundsen, sjefsingeniør i firmaet Norsk Energi, som har vært enøk-rådgiver for byggeprosjektet. Byggherren ble ifølge Amundsen overrasket over hvor lite ekstra utgifter som var forbundet med å isolere med argon. Vindusprodusenten NorDan bekrefter at det koster omlag femti kroner per glassrute.

Trafikkstøy eliminert

Vinduene har også lyddempende glass, siden bygget ligger ut mot en sterkt trafikkert vei. Dette har bidratt til å eliminere trafikkstøyen, opplyser Vidar Østbø.

Ifølge arkitekt Trond Martinsen i Multiconsult AS har den tunge fasaden i tegl også en viss lyddempende virkning. «Gitteret» i tre som dekker fasaden mot vest ble først og fremst valgt av arkitektoniske hensyn, for at bygget skulle gli mer inn i den lave trehusbebyggelsen omkring. Men den har også en viss solavskjermende effekt, hevder Martinsen. Bravida har hatt høye ambisjoner.

Enova ga to millioner kroner i prosjektstøtte til Bravidahuset. - Det er et helt spesielt bygg som vi er stolte av å ha bidratt til. Det mest interessante ved prosjektet er at det så tydelig har demonstrert at man kan bygge energieffektivt samtidig som man dekker næringslivets behov, sier Frode O. Gjerstad, som mener det har vært skepsis i næringslivet til å flytte inn i slike bygg.

- De har vært redde for blant annet dårlig inneklima og høye kostnader. Derfor er veldig mange tradisjonelle i sine energiløsninger selv om arkitekturen i mange nye næringsbygg kan være veldig fin. En årsak til den lave interessen er også at det er sjelden byggherren selv flytter inn i bygget, sier Gjerstad. Enova ønsker å bruke Bravidahuset som en modell for energieffektive bygg. At energiforbruket ligger på en tredjedel av det vanlige kontorbygg bruker vil si at man sparer 150 kroner per kvadratmeter per år, understreker han.

De ekstra enøk-kostnadene i forbindelse med byggingen av Bravidahuset skal ha vært på omlag ti millioner kroner, ifølge nåværende eier, Aberdeen Forvaltning. - Disse investeringene vil bli tilbakebetalt i løpet av 3-5 år. Etter det er det ren gevinst, sier Audun Amundsen. Han mener at det beste argumentet for å velge en lavenergi er at det lønner seg på sikt, hvis man velger de rette løsningene.

Innovative solfangere

Solfangerne dekker til sammen 300 kvadratmeter av bygget, henholdsvis 130 kvadratmeter av sørveggen og 170 kvadratmeter av takfasaden. I det sistnevnte tilfellet er de fordelt på tre ulike paneler. Solfangerne er termiske, det vil si at de produserer varmt vann. Totalkostnadene for solfangerne og de to tilhørende tankene, inkludert montering, kom ifølge prosjektleder Ingvild Skjelland hos leverandøren SolarNor på 320 000 kroner eksklusive moms. Solfangerne produserer 350 kWh/m2/år, og er hovedvarmekilde i vår- og høstsesongen. Ifølge arkitekt Trond Martinsen ville man fått en enda bedre energiutnyttelse av solfangerne hvis langsiden av bygget hadde vendt mot sør og ikke mot vest. Dette var ikke mulig fordi man måtte tilpasse seg den rådende byggeretningen.

Solfangere har inntil nå vært uvanlig i næringsbygg, ifølge Frode O. Gjerstad i Enova. Foreløpig vet han bare om ett annet tilfelle, NTNU-bygget i Trondheim, hvor Shell har sponset en vegg med solpanel. Norge er ifølge Audun Amundsen en sinke når det gjelder å utnytte solenergi, både på bolig- og næringsbyggsiden. Både Amundsen og Gjerstad mener likevel at dette er en energiløsning som vil komme mer også her i landet i årene framover.

Amundsen vurderte også andre solenergi-løsninger under planleggingen av Bravida-bygget. - Som solskjermingstiltak prøvde vi å finne ut om det var mulig å bruke en type persienne hvor solceller bekler den siden som vender mot sola, og som i tilfelle måtte ha vært vribare. Men noe slikt var ennå ikke utviklet, sier han. - Kan man tenke seg en solenergiløsning hvor vinduene fungerer som solfangere, altså transparente solpanel? - Nei, det er ikke så lett å se for seg, fordi man trenger metallskiver som basis for solceller. Når metallet belyses, oppstår det en spenningsforskjell som skaper selve energien, sier Amundsen.

Løsningene nærmere enn du tror

Ingvild Skjelland i SolarNor, som har produsert rundt 200 solvarmeanlegg for det norske markedet siden oppstarten i 1995, mener solfangere kan være med på å tilføre fasaden på et bygg en ekstra dimensjon. - De passer til moderne arkitektur, hvor man etterstreber rene, blanke flater i plast, glass, stål eller aluminium. I dag er det flere arkiktekter som har begynt å bruke dem som et designelement. Man kan også bruke dem til å skape et fint brudd i en ellers kjedelig fasade, sier Skjelland.

Noen hevder at den største utfordringen i dag ikke er å bygge energivennlige bygg, men å forene energivennlighet med akseptable kostnader? - Det er noe jeg ikke uten videre vil svare ja på, sier Frode Gjerstad. - Vi mener at det ikke nødvendigvis koster så mye å bygge energieffektivt. Vi har et slagord som lyder: «De energivennlige løsningene er nærmere enn du tror». Brønner og solceller er kanskje forholdsvis dyrt, men det finnes også rimeligere løsninger.

Du kan for eksempel nøye deg med å velge litt mer energibesparende vindusløsninger. Å øke isolasjonstykkelsen er heller ikke spesielt kostbart. Andre ting vi er opptatt av, er å legge opp til en større grad av behovsstyring av varme, ventilasjon og lys. Vi bør ikke gjøre det å bygge energivennlig til noe «spesielt», avslutter Gjerstad. - Hvis arkitektene, rådgiverne og utbyggerne er bestemt på å få til dette, så har vi allerede kommet langt.

Nyskapende enøk-løsninger

Alle tekniske installasjoner i Bravidahuset, fra lys og klimaanlegg til alarm og adgangskontroll, er integrert i en datastyrt enhet som opererer via en enkelt boks eller baffel i taket på hvert kontor.

Dette gjør at man til enhver tid kan velge den rimeligste energikilden: Solenergi, geovarme, miljøvennlig fyringsolje eller elkraft. Ubenyttede kontorer går automatisk over i «hvilestilling» (gjelder både lys, varme, kjøling og ventilasjon). Når en ansatt logger seg inn via sitt adgangskort, tennes lys i gang og kontor, og temperatur justeres til individuelt innstilt komfort-temperatur. *Kjøling av bygget skjer med +10 grader vann fra bore-brønner som ledes inn gjennom rør med forbindelse til de sentralstyrte baflene. Motoreffekt på pumpe fra brønner er bare 3kW for hele bygget på 6300 kvadrameter. Et konvensjonelt kjøleanlegg vil bruke ca 50 kW/h.

FAKTA

Bravidahuset i Fredrikstad

Ferdigstilt i 2003

Byggherre: Høienhald Invest AS

Arkitekt: Multiconsult AS

Totalentreprenør: Selmer Skanska AS

Teknisk entreprenør: Bravida SørØst AS

Enøk: Audun Amundsen/Norsk Energi

Solfangere i tak og vegg: SolarNor AS

Glass/aluminiumsfasader: Brødrene Bøckmann AS

Forretning plan 1 og noen vertikale elementer over flere plan mot kontor: 10float-20argon-6futur energiglass av hensyn til god lyddemping.

Mellombygg med høye glassfader/glasstak: Lys og varmeregulerende glass: 6 mm Cool-lite SKN 165B-15luft-4 float og 6 mm Cool-lite SKN 165B-15luft 6 float. Dører/nedre lag i tak: Sikkerhetsglass