Vakkert, skjørt, skarpt, farlig

– Det er skjørt, feminint og vakkert, men også skarpt og farlig. Håndterer du glass er det alltid en risiko for at noe går galt. Man kan se glasset som en slags materiell oversettelse av Byggmesterens redsel for å falle Glass er også et kraftfullt materiale i scenerommet, det kan være helt eller delvis gjennomsiktig, man kan speile seg i det og tegne på det. Lag på lag gir skikt, dybde og luft. Todimensjonale drømmer blir til rom. Et utall av muligheter.

Der arkitekter først og fremst forholder seg til faktorer som landskap, miljø, funksjonalitet og allerede eksisterende bygninger, setter scenografer seg til tegnebrettet med en tekst som utgangspunkt. Arkitekt Magne Magler Wiggen og arkitektstudent Vendel Maria Brandal har scenografien på Nationaltheatrets oppsetning av Byggmester Solness, som hadde premiere i slutten av august.

Vendel Maria Brandal forteller at de valgte glass, for å jobbe med rene, ordentlige materialer.

- Vi vil at publikum skal sanse det risikofylte i stykket, ved at det faktisk er glass og ikke plexiglass. Et annen moment er den klartheten og presisjonen vi får ved å bruke glass. Lyden som oppstår mellom metall og glass gjør at man forstår at det er ordentlig glass. I løpet av stykket tegner de på glasset, de slår metall mot det, de kaster opp på det, de lager lyd med neglene mot det, sier hun.

- Jeg liker tanken på at også bygninger og interiør kan stå i forhold til en tekst, sier Magne Magler Wiggen.

- Jeg setter også veldig pris på hurtigheten i teatret. En byggeoppgave kan ha et tidsperspektiv på tre år, kanskje mer. Scenedekorasjonen tegnes og blir ferdig produsert i løpet av noen måneder. Den skal dessuten brukes i en avgrenset periode. Da blir man modigere og tør mer.

Wiggens samarbeid med stykkets regissør Runar Hodne strekker seg tilbake til studentteatret på Chateau Neuf for seksten år siden. De har samarbeidet om flere oppsetninger. Wiggen har dessuten tegnet installasjonen Løk som står i Nationaltheatrets publikumsrestaurant gjennom hele Ibsenåret 2006. Den er laget som en ramme rundt Hodnes FOYER 06-arrangementer som kaster et alternativt blikk på nasjonalskalden Henrik Ibsen.

- Å lykkes som arkitekt krever store ambisjoner – man kan fort havne i en posisjon der personlige ting settes til side for å få gjennomført store prosjekter. Selv om Solness ikke er arkitekt, så er Solness-karakteren ingen ukjent skikkelse i bransjen, sier Magne Magler Wiggen.

Magne Wiggen sier han har arbeidet med Byggmester Solness med takknemlighet og ærefrykt. Det er Ibsen, det er Nationaltheatret - et møte mellom norsk byggeskikk og arkitektur - og det er materiale han føler sterkt for.

- Fallhøyden er stor, sier Magne Magler Wiggen.

I forbindelse med Ibsenfestivalen 2006 har MMW, ved Vendel og Magne også tegnet installasjonen "Løk" for Foyer 06 i Nationaltheatrets publikumsrestaurant.

Fakta