UV-lim, muligheter og begrensninger

Tom Andresen hos Per Mordt AS har de siste fire årene holdt kurs i UV-liming for glassbransjen. I løpet av to dager får deltakerne både en praktisk og en teoretisk innføring i denne teknikken, som det ifølge Andresen vil bli økende etterspørsel etter, i takt med at glass blir mer populært og får stadig flere bruksområder.

UV-limet ble opprinnelig brukt i tannfyllinger og til å lime sammen elektroniske komponenter, men benyttes i dag i alt fra hyller og kontordører til museumsinstallasjoner. UV-liming ser lett ut, men krever kunnskap, sier Tom Andresen.

- For det første må du bruke riktig lim som passer til den jobben du skal utføre. Ikke minst må du ta hensyn til hva slags belastninger konstruksjonen vil bli utsatt for. Flatene må være helt rette. Selv en millimeter klaring er nok til at limet ikke fester skikkelig, flatene som skal limes sammen må være rengjort og polert for at limet skal få tilstrekkelig feste. Limprodusenten anbefaler 8 mm tykkelse, mens Per Mordt AS setter grensen ved 6 mm. En del glassprodusenter er imidlertid nede i 4 mm, noe som gir for liten limflate, ifølge Tom Andresen. Skrekkeksempler han har sett, er brede, altfor tynne og usikrede barhyller som er fylt opp med tunge vin- og brennevinsflasker. I slike tilfelle bør man beregne 10 mm tykkelse, i tillegg til å sørge for god støtte under.

Man bør merke seg at UV-limet ikke er vannbestandig.

- Det gjør at det ikke kan brukes i for eksempel akvarier. I dusjkabinett/dusjhjørner kan det brukes, men da må man toppforsegle med silikon, understreker han.

At limet ikke tåler vann er noe man må være oppmerksom på under transport, slik at ikke regn eller annen fuktighet kommer i kontakt med det limte glasset. Tom Andresen anbefaler at der hvor det er mulig, bør limingen gjøres på stedet, det vil si der hvor den ferdige konstruksjonen skal stå. Dette også fordi tyngden av glasset kan medføre belastninger på de limte flatene, og fordi konstruksjonen ikke må utsettes for store temperatursvingninger etter liming.

Håvard Austvoll i Hole Glass på Nesttun utenfor Bergen deltok nylig på et kurs i UV-liming i regi av Per Mordt AS. Han synes han lærte mye.

- Det viktigste var innføringen i de forskjellige limtypene og hvordan de brukes. UV-liming er ikke vanskelig, det handler mest om å være nøyaktig og tålmodig, sier Austvoll. Her som på mange andre områder er problemet oftest menneskelig, og ikke teknisk, svikt.

- Det går som regel bra, tenker folk. Og hvis det ikke gjør det, tror de det er limet det er noe i veien med. Men enten har man brukt for mye press – flatene skal bare legges kant i kant, da suger limet seg fast. Eller det skyldes feil tilskjæring eller at glassflatene ikke er rengjort godt nok, sier Tom Andresen, som har et siste råd til slutt. - Bruk ikke for mye lim, jo mindre jo bedre.

Fakta

Limeffekten baserer seg på herding av limet gjennom belysning med UV-stråler i to trinn, forhåndsherding og endelig herding. Limet blir transparent etter herding.

Utstyr: UV-lampe, varmepistol eller føner, lim, vinkelsuger som holder glasset på plass, pyrosil til bruk på utsatte steder, slik som på hengsler en slipemaskin av høy kvalitet, vernehansker og vernebriller med UV-filter.

Krav til glass: Vanlig, klart floatglass er best. Farget glass tar lengre tid enn klart glass. Alle strukturerte glass, som ornamentglass, trådglass, sandblåste og satinerte glass, kan limes. Herdet glass går bra, men ikke laminert glass, siden grov folie gjør at UV-lyset ikke trenger gjennom.