Oppgraderingskurs
8.-9. mai 2012
For glass- og fasaderådgivere
Bruksområder Glass i fasade/tak Glass i interiør Glass i vindu Kunstglass Bearbeidet glass Generelt Herdet glass Varmeforsterket glass Laminert glass Bøyd glass Innemiljø Energibruk Dagslys Inneklima sommer Inneklima vinter Støydempende glass Sikkerhetsglass Generelt Personsikkerhetsglass Trygghetsglass/ruter Hærverk Innbrudd Skudd/prosjektiler Eksplosjon/trykk Brann Stråling Glass med rekkverksfunksjon Regelverk Byggeforskrifter 2007 Forbrukerinformasjon Reklamasjoner Skader på glass Tak- og fasadeelementer Materialene Systemene Bruksområdene Glass Glassets historie Glass og miljø



Hjem > Innemiljø > Energibruk >  U-verdier må beregnes riktig

U-verdier må beregnes riktig

Glassfasader kan nå utføres med energisparende produkter som tilfredsstiller de nye byggeforskriftene. Vi snakker her om U-verdier på 0,9 W/m2K og helt ned mot 0,7 for enklere fasader i privatboliger. Glass skaper lette og tiltalende bygg som gir dagslys og trivelig innemiljø. Glassbransjen vil sørge for at dette skal være mulig også i årene framover.
Nils Landa
11.06.2008

U-verdier må beregnes riktig

 

Glassfasader kan nå utføres med energisparende produkter som tilfredsstiller de nye byggeforskriftene. Vi snakker her om U-verdier på 0,9 W/m2K og helt ned mot 0,7 for enklere fasader i privatboliger.  Glass skaper lette og tiltalende bygg som gir dagslys og trivelig innemiljø. Glassbransjen vil sørge for at dette skal være mulig også i årene framover.

U-verdi

 

Varmetapet i en glassfasade er satt sammen av tapet gjennom selve glassruten, fasadeprofilen og gjennom glasskanten. Arealfordelingen mellom glass og profiler spiller og en stor rolle for den totale U-verdien. Bransjen opplever at det ofte blir gjort feil her, for eksempel at bare glassruten medtas. Dette er uheldig. Det forhindrer at de nye energisparende produktene kommer inn på markedet. Men også at energiforbruket i byggene våre blir høyere enn beregnet.

 

2-lags eller 3-lags glassruter?

2-lags energiruter har lenge dominert markedet. Typisk U-verdi er 1.1 W/m2K beregnet etter NS EN 673. Nå kommer det en ny generasjon energibelegg med U-verdi på 1.0 W/m2K. Så gode 2-lags ruter vil i mange tilfeller kunne erstatte overgangen til 3-lags ruter.

3-lags glassruter er blitt meget aktuelt med de nye byggeforskriftene. U-verdien kan senkes til 0,6 W/m2K. Den nye generasjon energibelegg kan leveres med U-verdi helt ned til 0,4 W/m2K. Men husk at faren for utvendig kondens øker med så lave U-verdier. 3-lags ruter gir bransjen mulighet til å bygge flotte energisparende glassbygg også i årene framover.

 

Høyisolerende profilsystemer

Standard fasadeprofiler av aluminium har U-verdi på 3,0 W/m2K og bidrar en god del til det totale varmetapet i en glassfasade, se figur 1. Nå er det utviklet nye høyisolerende profilsystemer med U-verdi bedre enn 1,0 W/m2K som reduserer dette varmetapet vesentlig.

 

Varmkant i glasset

Varmetapet gjennom glasskanten, hvor de to rutene er limt sammen med en avstandslist på rundt 15mm, er ganske betydelig, se figur 1. Det finnes nå høyisolerende avstandslister, populært kalt varmkant, som reduserer varmetapet til kun 0,06 W/mK mot normalt 0,11 for standard aluminiumlister.

 

Europeisk beregningsmetode

De nye felleseuropeiske standardene, NS EN 10077-1, -2 og 13947, gir en entydig beregningsmetode for U-verdi. Disse standardene må benyttes for å gi riktige verdier på varmetapet i en glassfasade. Vi har regnet på en energisparende glassfasade med høyisolerende profiler og varm glasskant. Rutemodul er 1,2 x 1,65 meter.

 

Tilfredsstiller nye byggeforskrifter

For å klare 1,2 W/m2K kravet i de nye byggeforskriftene må det benyttes glass med U-verdi bedre eller lik 1,0 slik regneeksempelet i figur 2 viser. Hvis det brukes glassfasade med U-verdi på 0,9 W/m2K bør det kunne tillates mer glass enn de 20% av gulvarealet som byggeforskriftene setter som tak.

 

Superisolerende med U-verdi 0,7

Vi har utviklet en superisolerende glassfasade med U-verdi på 0,7 W/m2K, se figur 2. Den egner seg for bruk i privatboliger og enklere fasader i næringsbygg. Her gis det mulighet for å bygge energivennlige bygg med store glassflater.

 

Bruk solskjermende glass

Feil bruk av glass kan gi økt energibehov til kjøling. Det finnes i dag glasstyper med svært gode solskjermende egenskaper. De beste slipper igjennom kun 20% av solvarmen. Men det er fortsatt behov for persienner i enkelte tilfeller.

 

Mulig å bygge helglassfasader

Mange ønsker at fasaden skal kles helt med glass. Det er fortsatt mulig. Byggeforskriftene tilfredstilles ved at man isolerer tilstrekkelig på innsiden av glasset i for eksempel brystninger og skjørt.

 

      
 
Glass og Fasadeforeningen, Tlf: 47 47 47 05, Faks: 23 33 26 91, post@gffn.no, Ansvarlig redaktør: Sverre Tangen, webredaktør: Heidi H. Ring
Web levert av Axentum med CustomPublish CMS