Stilbrudd med stil - glass i gammelt bygg

Bankboksene som «henger» på veggen i DnB NORs glassatrium i Oslo skal ikke romme penger, men man kan gå inn og tenke eller ta en telefon. Boksene i tre og glass demper akustikken og tilfører glassveggene i atriet en ny dimensjon. Rolf B. Vedal i Vital Eiendom, som har hatt prosjektledelsen for renoveringen av bankbygget, er imponert over nyskapningen, tenkebokser.

Mona Vaagan

16.01.2007

- I begynnelsen så jeg det bare som en idé fra arkitekten. Men nå som det er ferdig må jeg si at det har gitt en helt annen opplevelse av bygget. Med så gamle bygg er det en kjempeutfordring å få en levelig arealeffektivitet, sier Rolf B.Vedal.

- Boksene i glass og eik skal gi interiøret et arkitektonisk uttrykk, og gi liv til lysgårdener sier arkitekt Hege Thorvaldsen i DARK Arkitekter.

- Trappen mellom 2. og 4. etasje gir en viktig kobling mellom kontorarealene. Vi har valgt å bruke eik som kledning på boksene og i trappen, da dette er med på å dempe akustikken i det 5 etasjers høye volumet, sier hun.

Fikk lyset tilbake

Da DnBNOR skulle renovere den over hundre år gamle filialen i Kongens gate, ønsket de mest mulig åpne løsninger. Bygget er den eldste av tre sammenhengende bygårder med et totalareal på knapt 16 000 kvadratmeter. Det ble opprinnelig oppført i 1894 og gjenreist i 1903 etter en brann. Dengang hadde bygget en innvendig lysgård med franske balkonger. Ved en renovering på 1970-tallet ble denne revet og et tak inkludert et lite glasstak lagt over andre etasje. Med den siste renoveringen ville man ha tilbake lyset, og samtidig utnytte arealet best mulig for å gi plass de 550 medarbeiderne.

Samtalerom i glass

Hovedgrepet fra arkitektens side var å bygge et indre atrium i glass. I tillegg ble cellekontorene erstattet med åpne kontorlandskap. Små «samtalerom» i glass, som ligger som øyer inne i kontorområdet, fungerer som møterom. De utvendige trappene har glassrekkverk. Lave skjermvegger, som er plassert i kundeområdet i første etasje, er også i glass, likeså dørene i bankens inngangsparti, som er i helglass, hvor automatikken henger i punktfester i selve glasset.

Glass er bokstavelig talt et bærende element i det nyrenoverte bygget. Glassatriet ble reist på dekkeforkantene, som var det eneste – i tillegg til bæresøyler - som ble beholdt av den gamle teglsteinsfasaden. Atriet er i helglass, uten profiler i aluminium. - Vi ønsket en transparent, moderne og fremtidig lysgård. En strukturell endring som gir et åpnere, luftigere og et mer fremtidsrettet bygg med mulighet for større opplevelse, sier Hege Thorvaldsen. Løsningen ble de 90 cm brede, vertikale glassplatene kombinert med 10 cm brede glassfinner, som har 3-lags laminert glass for å ivareta sikkerheten, opplyser Martin Borg, administrasjons- og salgsleder ved fasadeentreprenøren HubroHansens Oslo-kontor. Glassplatene og glassfinnene er fuget sammen ved hjelp av silikonbasert, klart lim, utdyper Borgs kollega Lars Juve. Ifølge Juve skal det ikke være noen sikkerhetsmessige problemer ved denne limte løsningen.

Gripetak i veggen

Gjennom hull i glassfinnene går håndløpere i tre. - Disse er montert for å gi folk en ekstra trygghet, slik at de tør å gå helt inntil glassveggen. Da har de noe å holde seg i, sier Borg. I tillegg hindrer de at man går rett på glasset. Glassveggene i samtalerommene og inngangspartiet, foruten de lave skjermveggene i kundeområdet, er belagt med mønstret folie, av samme grunn – for å sørge for at ikke distré bankansatte eller kunder skal få et ublidt møte med glasset. Mønsteret er designet av L.O.F. Arkitekter, som er DnBNORs faste interiørarkitekt, og det brukes på ulike overflater i alle bankens filialer. Martin Borg, som ser mønsteret for første gang, må helt inntil for å se at at det er folie som er limt på, og ikke silketrykk i selve glasset. - Man kunne ha valgt silketrykk, men det ville blitt dyrere, sier arkitekt Sverre Olsen i L.O.F. Arkitekter.

Glasstaket har ifølge Borg en tradisjonell utforming. Som et ledd i brannsikkerheten er det utstyrt med en luke med ventil som lufter ut røyken ved eventuell røykutvikling. Men tenkeboksene i atriet er som nevnt langt fra tradisjonelle. Om de brukes etter hensikten, er litt usikkert. Den eneste vi så som tok plass der under vårt besøk, var Martin Borg, som ville studere boksene på nært hold.

Etter Rolf B. Vedals oppfatning er de uansett verdt innsatsen. - I ettertid ser jeg at hele atriumsløsningen var et scoop, sier han.