Solbeskyttende glass gir mye lys og mindre varme

Solbeskyttende glass gir Mye lys og mindre varme

Man vil gjerne at fasader skal gi mye lys, men mindre varme. Forholdet er 1:2. Slipper 50 prosent av lyset gjennom, følger også 25 prosent av solvarmen med på kjøpet. Økes lysinnslippet, økes også solvarmen. Dette kan være et dilemma. Jo mindre sol glasset slipper gjennom jo mer vil glasset oppfattes som speilende.

Valg av glass gjøres ofte i samråd med VVS-ingeniøren. Ingeniøren regner på hvor mye varme som tilføres ved det enkelte glasset og hvilket kjølebehov som vil oppstå.

- Ofte er det slik at VVS-ingeniøren ønsker et veldig godt solbeskyttende glass mens arkitekter ofte vil ha mer lys og ikke fullt så gode varmebeskyttende egenskaper, sier Kjetil Gulbrandsen i Pilkington.

Kjøling flere ganger så dyrt

Tommelfingerregelen er at det koster fem ganger så mye å kjøle ned et bygg som å varme det opp, sier Kristin Borander, styremedlem i Glassbransjeforbundet. I kontorbygg kan det dessuten bli for lyst innvendig ved bruk av glass med lite solbeskyttelse, slik at det for eksempel blir vanskelig å lese det som står på pc-skjermene. Ikke bare estetiske hensyn men også brukernes behov er viktig å ta med i betraktningen, mener Borander.

Kristin Borander, som arbeider i Profilglass Elverum, har også inntrykk av at mange arkitekter foretrekker transparente glass med lite soldemping. Det hender man ser bygg hvor det med fordel kunne ha vært valgt glass med bedre soldemping, sier hun.

Samtidig understreker hun at glasset alltid inngår i en helhet. Hvis man velger transparente glass med høy lysgjennomgang kan man kompensere ved å bruke persienner. Glass med varmkant bidrar også til isolasjonsevnen. Det er ingen fasitløsning på dette området, hevder hun.

De første solbeskyttende glassrutene ble utviklet rundt 1980. I dag tilbyr de store produsentene glasstyper som dekker et vidt spekter. Fra glass som slipper inn 70 prosent av lyset og 35 prosent av varmen og dermed bare har litt mindre lysgjennomgang enn vanlige energiglass, til glass som bare slipper gjennom tretti prosent av sollyset.

Generelt er det slik at jo mindre sol glasset slipper gjennom jo mørkere blir det. Ergo vil mer reflekser oppstå og glasset vil i større grad oppfattes som speilende.

Best effekt i sør og vest

Ifølge Cato Høili har solbeskyttende glass best effekt i sør- og vestvendte fasader. Til en viss grad er det også hensiktsmessig i fasader som vender mot øst, for å dempe virkningen av morgensolen. Mot nord er det ikke alltid nødvendig, hevder han.

- Noen arkitekter ønsker solbeskyttende glass på alle fasader for at de skal se like ut. Men dette blir vel dyrere?

- Ja, det soldempende glasset koster mer per kvadratmeter enn vanlig energiglass. De soldempende glasstypene har stort sett samme pris, sier Høili.

Til bolighus anbefaler han de lyseste glassene, det vil si med en lystransmisjon på rundt 70 prosent. Når det gjelder skoler mener han en lystransmisjon på 60 prosent er passe, da slipper litt over halvparten av lyset inn, og omlag 30 prosent av varmen.

For næringsbygg passer det med glass som slipper inn 50 prosent av lyset og drøyt 25 prosent av solvarmen, mener Høili. Brødr. Bøckmann har blant annet levert solbeskyttende glass av den siste typen til den nye Rygge flyplass som åpner i oktober i år.

Grensen går ved 50 prosent

Pilkington på sin side markedsfører nå et glass som bare slipper inn 30 prosent av lyset (og 17 prosent av solvarmen). Dette egner seg ifølge produsenten spesielt godt i glasstak.

Grensen for når glasset blir merkbart mørkere går ved 50 prosent lystransmisjon, hevder Kjetil Gulbrandsen.

- Man kan «ta» ganske mye av sollyset uten å merke forskjell, men går du over 50 prosent så begynner det å bli mørkt innenfra.

gjennomfarget eller belegg

Det er to måter man kan produsere solbeskyttende glass på. Den ene er å bruke gjennomfarget glass, den andre og nyere varianten er å påføre glasset et belegg som demper lystransmisjonen og varmeenergien som slipper inn. Man skulle kanskje tro at ved bruk av 2- eller 3-lagsglass så lønner det seg å la flere av disse glassene ha solbeskyttende belegg. Men dette gir ingen særlig ekstra effekt, ifølge Gulbrandsen.

U-verdien kan reduseres fra 3 til 1,3 med belegg, og fra 1,3 til 1,0 med gassfylling.

- Kommer vi noen gang dit at glasset kan fungere som den eneste formen for solavskjerming, at man ikke trenger persienner etc?

- Du skal aldri si aldri! Men da er vi over på belegg hvor det må tilføres strøm for å få en slik virkning.

Denne teknologien brukes i dag i bilindustrien i glasstak og speil, der dempingen kan slås av og på.

- Det er fysiske lover som gjør du ikke greier å stenge ute varmen uten samtidig å stenge ute lyset. Så det er vanskelig med den teknologien vi har i dag, sier Kjetil Gulbrandsen.

Tre bygg som har fått tre forskjellige glasstyper

Både lyse, medium og mørke solbeskyttende glass velges av byggherrer og arkitekter i dagens bygg.

I Fokus-bygget i Larvik, et næringsbygg som eies av Hans Gaarder Eiendom, er det brukt Pilkingtons Suncool Brilliant 30/17. Altså et ganske mørkt og sterkt solvarmedempende glass. Dette glasset er brukt i hele fasaden. Avdelingsleder Johnny Eliassen i Gaarder Eiendom, som selv har bakgrunn fra fasadebransjen, var pådriver for denne løsningen. Han sammenlikner virkningen av glasset med «en god solbrille». Selv om mer enn to tredjedeler av lyset stenges ute, blir det ikke for mørkt inne, mener han.

Glass med sterk solbeskyttelse er ifølge Eliassen et godt alternativ til utvendig solavskjerming fordi det krever mindre vedlikehold, særlig i et værhardt norsk klima. - Utvendige persienner eller screens kan se bra ut i noen år, men så begynner de å henge på skrå eller snorene ryker eller snøen drar persiennene ned. Og får du litt frisk solgangsbris går de gjerne opp selv om sola skinner, sier han.

Men han innrømmer at man nok ikke klarer seg helt uten annen beskyttelse mot sola, i form av innvendig solavskjerming. - Det er et «emosjonelt» problem med glass, som går på at folk føler at de gjerne vil ha en innvendig persienne i tillegg når de sitter inntil en glassvegg, sier han.

Medium lyst for revisorene

Det første bygget som vil bli ferdigstilt på den såkalte Barcode-tomta i Bjørvika i Oslo, tilhører advokat- og revisjonsselskapet Pricewaterhouse Coopers. Bygget er i helglass og har en særegen fasadeutforming, med en stor åpning i midten på bakkeplan og flere store felter med glassdekor. Glassleverandør er CG-Glass. I fasaden er det brukt Glaverbels Stopray Carat. Lystransmisjonen er ifølge prosjektleder Lars Kjebekk på ca 52 prosent og solfaktoren er 26 prosent.

- Vi ønsket et mest mulig transparent bygg. Ut fra dette måtte vi ta energimessige hensyn og gjøre valg av glass. Det vi fikk høre fra våre konsulenter var at dette glasset ga best effekt, siden det bare slipper inn halvparten av lyset og tilsvarende lite solvarme, sier arkitekt Mathias Ekman i arkitektkontoret a-lab.

Ifølge Ekman ble det også vurdert dobbel glassfasade, men dette ville ha blitt dobbelt så dyrt og bare gitt en liten energimessig besparelse, hevder han. Han opplyser at det vil bli brukt innvendig solavskjerming i tillegg, nærmere bestemt vertikale lameller i enten aluminium eller glassfiber.

Lyst i Operaen

Det nye operabygget i Bjørvika er ifølge Mette Nordhus, avdelingsdirektør i Statsbygg, et av de fem mest komplekse bygg i verden som er under oppførelse. Leverandør av fasadeglasset er Skandinaviska Glassystem AB med hovedkontor i Göteborg. Det er valgt Glaverbels Stopray Safir. Prosjektleder Stefan Abrahamsson anslår lystransmisjonen og solfaktoren (andelen av solvarmen som slippes gjennom) til henholdsvis 60/32. Det samme glasset er brukt på alle sider. - Vi oppdaget at lyset her var så sterkt at det var nødvendig å bruke soldemping også på nordfasaden, sier Abrahamsson.

I sydfasaden er det i tillegg integrerte solcellepaneler. På grunn av disse panelene er det soldempende belegget lagt på det innerste glasset i stedet for på det ytterste, som ellers er vanlig, opplyser Abrahamsson. Han forteller videre at det ikke benyttes utvendig solavskjerming, fordi dette rett og slett ville ha blåst bort. I stedet vil det bli montert sensorstyrte innvendige persienner som er utviklet i samarbeid med Lunds Tekniska Högskola.

- Vi var opptatt av gjennomsiktighet, og å prøve å fjerne skillet mellom natur og bygg. Det var viktig å «holde transparensen» uten at det ble for sterkt grønnskjær, sier arkitekt Simon Ewings i Snøhetta.

Det medførte valg av glass med lavt jernoksydinnhold, og at glasset skulle ha relativt høyt lysinnslipp. Siden glassfasaden mot syd er dobbel, med delvis bruk av glassfinner, ser man enkelte steder gjennom opptil 15-20 ulike glasskikt, forteller Ewings.