NorDan har ønsket å møte utviklingen med to nye standarder, lavenergi- og passivhusstandard. Passivhusstandard vil si at man ikke skal behøve ekstra energitilførsel i bygget utover kroppsvarme og den varmen som lamper og elektriske installasjoner, fra komfyr og kjøleskap til datamaskiner, avgir.

- For at vinduet skal ha en slik effekt, må også bygget ellers ha passivhus-standard, understreker Arne Martin Høstfet, avdelingsleder ved NorDans salgskontor i Porsgrunn.

Ifølge Enovas kommunikasjonsrådgiver Arne Morten Lundhaug Olsen har Enova ennå ikke fastsatt en «offisiell» standard for hva som regnes for henholdsvis lavenergi- og passivhus. Men Lundhaug Olsen sier det vanlig å regne forbruk under 100 kWh/m2/år for et lavenergihus. For tyske passivhus er et energiforbruk på 65 kWh/m2/år det vanlige, ifølge Lundhaug Olsen.

Superspaceren

Felles for de to vindustypene er superspaceren, en avstandslist som består av skummet silikon. Den kommer fra USA, hvor den lenge har vært brukt. NorDan er imidlertid den første norske produsenten som tar det i bruk i stor skala, ifølge salgsingeniør Roy Pettersen, som også jobber ved NorDans avdeling i Porsgrunn.

- Superspaceren er myk, og kommer på rull, noe som betyr at den lett kan legges på med robot. At den er myk gjør også at den fanger opp bevegelser mellom glassene. Vi håper og tror at dette også vil gi mindre brekkasje. Men først og fremst leder den ikke varme. Derfor blir det ikke varmetap, sier Pettersen. Med denne spaceren får man også høyere randsonetemperatur innvendig som igjen medfører mindre problemer med kondens på glasset, legger Høstfet til.

Også argon

Begge vindustypene bruker argon for å bedre isolasjonen. I lavenergivinduet er det to lags isolerglass med argon mellom, i passivhusvinduet er det tre lags isolerglass med argon i begge mellomrom. I tillegg brukes et nytt og bedre energibelegg, for passivhusvinduets del på de to ytterste lagene. Alt dette bidrar til å få ned U-verdien, som for passivhusvinduet er 0,7 og lavenergivinduet 1,2. Men tre lags glass har ifølge Høstfet og Pettersen også noen ulemper.

- Det har med vekten å gjøre. Byggmestere vil helst unngå tre og fire lags glass. Også fordi arkitekter velger stadig større vinduer. Og da blir vekten et problem, sier Høstfet.

Pettersen legger til at tre lag eller flere også kan medføre konstruksjonsproblemer.

- Det er grenser for hvor store belastninger beslagene tåler, sier han.

Andre elementer som virker inn på U-verdien er sprosser, som gir energitap i randsoner, sier Høstfet.

- Det bør også være et best mulig forhold mellom glass og ramme. I standardvinduer har du varmetap mellom karm og ramme, noe som gir høy U-verdi. Derfor har det nye passivvinduet bedre isolasjon i karm/ramme. Vi har tatt et vanlig standardvindu, splittet karmen og lagt inn isolasjon. U-verdien i karmkonstruksjonen uten isolasjon er 1,5-1,6 W/m2K. Ved å utvide isolasjonen i ramme og karm fra 92 til 105 cm, får man en U-verdi på under 0,8 W/m2K som også er kravet til passivvindu, sier Høstfet.

- Hvor stor etterspørsel har dere hatt hittil på disse vindustypene?

- Lavenergivinduet har tatt veldig av. Fire hus er solgt til nå av denne typen. Jeg tror det kommer til å bli voldsomt, noe de nye byggeforskriftene vil bidra til, sier Høstfet. Han tror ikke at etterspørselen etter full passivhusstandard vil bli like stor.

- Passivhus medfører ekstra kostnader. Det at det må bygges tettere stiller større krav til utførelsen. Pluss at det er en innarbeidet skepsis hos folk til at hus kan holde seg varme av seg sjøl! Det høres for godt ut til å være sant, sier Høstfet.

Den løsningen han tror blir mest aktuell, er passivhus-løsninger på vinduene og ikke på bygget ellers. Erfaringsmessig tar det litt tid før arkitekter og byggherrer blir bevisste på nye løsninger. Inntil da legger ikke entreprenørene det inn i «pakka», sier Høstfet.

Valgte passivhus-vindu

Noen byggmesterfirmaer har prøvd ut NorDans passivhus-vindu. Grøterud’s Byggservice i Vikersund monterte nylig slike vinduer i en privatbolig hvor husbyggeren var opptatt av å spare mest mulig energi.

- Derfor foreslo jeg dette passivhusvinduet, sier Jon Oskar Grøterud, som driver byggmesterfirmaet sammen med sin far John Grøterud.

Selv om huset ikke er helt innflyttingsklart, mener Grøterud å kunne konstatere at vinduet fungerer etter målsettingen, ved at det tetter veldig bra og holder varmen ute. Isolasjonstykkelsen i huset er hele 25 cm i vegg og 55 cm i tak, men full passivhus-standard har bygget ikke, sier Grøterud.

Husbyggeren, Sigmund Vesetrud, ønsket et alternativ som var billigere å installere og trengte mindre vedlikehold enn varmepumper.

- Jeg har lyst til å vise at varmepumper ikke er det eneste, gullkantede svaret når det gjelder å bygge energivennlig, sier Vesetrud, som, i tillegg til varmekabler i alle gulv, har ved fra egen skog som reserveløsning i kalde vintermåneder.

Det eneste negative ved passivhus-vinduet er at det er tungt, siden det har 3-lags glass, mener Jon Oskar Grøterud.

- Men når du vet hvorfor, så er det helt greit. Jobben med å montere det er uansett fort gjort, sier han. John Grøterud senior kommenterer at passivhus-vinduene var merkbart dyrere enn argonfylte. Sønnen er imidlertid klar på at slike vinduer vil firmaet montere flere av.

Lavenergivindu mest aktuelt

Ifølge Lars Myhre, fagansvarlig i Mesterhuskjeden, har ingen av kjedens medlemsbedrifter så langt han vet kjøpt inn NorDans lavenergi- eller passivhusvindu. Han tror lavenergi-varianten er mest aktuell.

- 3-lags vinduer er tunge å hanskes med på byggeplassen. Men jeg tror 2-lags vindu med ekstra isolert karm vil bli veldig interessant.

Myhre er skeptisk til at full passivhus-standard vil slå gjennom her i landet.

- I Tyskland, hvor de har prøvd ut dette en stund, er det snakk om ganske ekstreme isolasjonstykkelser i forhold til det vi er vant til, 35-40 cm i vegg, mens her i landet ligger det vanligvis på 15 cm. Vi i Mesterhus bruker 20 cm i lavenergi-husene våre. Per i dag er ikke dette økonomisk interessant for husbyggere i Norge. Det blir i tilfelle et nisjeprodukt. Men enkeltkomponenter kan brukes, for eksempel passivstandard på vinduer, mener Myhre.

Han opplever overraskende liten interesse for lavenergiløsninger.

- Statistikken viser at i EAT-markedet (enebolig på andres tomt) er det bare 4-5 prosent av kundene som velger lavenergibolig, sier Myhre. Han mener kostnadene gjør at det virker litt avskrekkende.

- Det de da ikke ser på, er totalregnskapet. Beregninger viser at du kommer omtrent likt ut. Det du sparer i fyringsutgifter dekker renter og avdrag på lånet til investeringene. Så ut fra en totaløkonomisk vurdering er lavenergiløsninger interessante, sier Myhre.

Hvilke løsninger som vil bli etterspurt vil langt på vei avhenge av hvor strenge krav til u-verdi myndighetene lander på i de nye byggeforskriftene, mener han, og spår at det vil bli mer oppmerksomhet rundt energisparing når de nye forskriftene kommer.

- Men hele markedet og bransjen er relativt konservativ. Ting tar tid, sier Lars Myhre.

Det finnes flere muligheter for å få ned U-verdien i vinduskonstruksjoner, ifølge siv.ing. Sivert Uvsløkk ved Sintef Byggforsk. Han arbeider for tiden på en rapport bestilt av Norske Trevarefabrikkers Landsforbund om akkurat dette.

Rapporten vil inngå i grunnlagsmaterialet for NTLs høringsuttalelse om forslaget til ny byggeforskrift. Silikon har vært brukt i avstandslister her i landet også tidligere, men det er først nå, med NorDans nye passivhus- og lavenergivinduer, at det settes i industriell produksjon, sier Uvsløkk. Også flere andre avstandslister med porøse plastprodukter som materiale har tilsvarende effekt som superspaceren i silikon, hevder han. Superspaceren består ikke utelukkende av silikon, ifølge Uvsløkk, men inneholder også en tynn folie av aluminium som sørger for at forseglingen blir damptett.

metall eller plast

I likhet med Arne Martin Høstfet i NorDan påpeker Uvsløkk at gjennomgående sprosser bidrar til å øke U-verdien. Det samme gjelder små ruter som er oppdelt med mellomliggende metallrammer, hvor en forholdsvis større arealandel utgjøres av deler som gir større varmetap enn selve ruta. For store ruter er det ikke av like stor betydning om avstandslistene er i metall eller plast, hevder Uvsløkk. 3-lags ruter vil være nødvendig for å klare det foreslåtte U-verdikravet på 1,1 W/m²K for vinduer, ifølge Uvsløkk. Store vinduer med 3-lags ruter vil ha lettere for å klare de strengere kravene enn små og oppdelte vinduer, sier han.

3-lags glass gir størst reduksjon

Uvsløkk hevder at å skifte fra 2-lags til 3-lags ruter gir størst reduksjon i U-verdien. Deretter vil bruk av krypton i stedet for argon mellom rutene være det elementet som vil ha størst effekt for å få ned U-verdien i vinduskonstruksjoner. - Det er mer virkningsfullt enn å skifte avstandslister, sier Uvsløkk. Han opplyser at man har alle de nødvendige data for virkningen av krypton. Med krypton får man en lav U-verdi med vesentlig tynnere ruter enn det som er nødvendig med argon.

- Ved å bruke krypton i 2 x 9 mm hulrom mellom glassene får du samme effekt som hvis du bruker 2 x15 mm med argon, sier Uvsløkk.

Ulempen er at krypton er dyrere enn argon.

Et fjerde element for å få ned U-verdien på selve ruta er, ifølge Uvsløkk, å bruke glass som har mest mulig varmereflekterende belegg. Det vil si det glasset som har lavest emisjonstall. Her er det forskjeller mellom de ulike glassprodusentene. Forøvrig kan vinduenes U-verdi også reduseres ved å forbedre karm- og rammeprofilene, avslutter Sivert Uvsløkk.

Fakta

NorDans nye vindusstandarder