Nye byggeforskrifter fra 2007

- Vi er stolte over miljøprofilen i forslaget, sa Åslaug Haga, da hun presenterte de nye forskriftene for byggebransjen i november.

Karmen et svakt punkt

Det er ikke glasset, men karmen som er det største problemet når man skal senke U-verdien. For en trekonstruksjon vil det å legge mer isolasjon inn i karm og ramme føre til problemer med å få feste for montering. Det vil være noe enklere å produsere lav U-verdi for innadslående vinduer, da disse får hengslene på vinduets varme side. I dag er det kun én av 120 vindusprodusenter som leverer vindu med 1,2 i U-verdi og isolert karm. (Se Glass & Fasade nr 3-06).

- Fasadeleverandørene kan klare de nye U-verdikravene på fasader ved bruk av store glass. Det er aluminiumskonstruksjonene som er i bruk i dag som vil være problemet. Disse konstruksjonene utvikles i andre land, og byggeforskriftene i et lite land som Norge vil få liten innvirkning på produktutviklingen internasjonalt, forteller Havik.

U-verdikravet til vinduer er 1,3 i Sverige, 1,5 i Danmark, 1,4 i Finland og 1,7 i Tyskland.

Forskriftene, slik de nå er presentert av Kommunaldepartementet, vil bli sendt regjeringen for endelig vedtak. Glassbransjeforbundet har ikke gitt helt opp.

- Vi vil utarbeide en konsekvensanalyse i samarbeid med SINTEF, sier Sverre Tangen, forbundets direktør.

- Vi har støttet høringsforslagets intensjoner, men begrunnet behovet for enkelte unntaksbestemmelser. Vi pekte blant annet på at med dagens krav til tomteutnyttelse, bygger man høyt og tett. Kravene til mindre vindusflater vil gi mindre lys og dårligere arbeidsmiljø for de nedre og indre arbeidsplasser.

Behov for unntak

For å kunne bruke aluminiumsvinduer i næringsbygg/yrkesbygg foreslo forbundet fortsatt unntak fra det generelle kravet, satt til 1,6 W/m²K, mot dagens 2,0.

For fasader i glass og metall foreslo man at krav til U-verdi settes til 1,6 W/m²K

For glasstak foreslo man U-verdi på 2,0 W/m²K, fordi skråstilte glass isolerer dårligere enn vertikalt monterte glass.

For dører i næringsbygg og institusjoner ønsket man ikke spesielle krav til U-verdi, da de i praksis står åpne i brukstiden ofte med varmluftsgardin.

Forbundet pekte også på at løsninger for spesielle brann-, sikkerhet- og lydkrav for vindu- og fasadepartier ikke kan kombineres med løsninger for lav U-verdi. For eksempel må brannventilasjon/luker i tak ha så høy varmegjennomgangskoeffisient at de ikke fryser fast, og slik at de ikke blir sperret av for høy snølast i en brannsituasjon.

- Det ser ut for oss som den eneste høringsuttalelsen som har fått gjennomslag er Fellesforbundets innvending mot tunge løft av trelags glass. For å unngå bruk av trelagsglass, er U-verdien endret fra utkastets 1,1 til forslagets 1,2, sier han.

Løsninger

- Det er sannsynlig at utbyggernes svar på de nye forskriftene blir økt bruk av dobbeltfasader, sier Havik.

- Men dette er en dyr løsning med en del ulemper. Lysgjennomgangen blir redusert, og det stilles spesielle krav til brannsikring, renhold, og det å ta vare på energi som magasineres og bli kvitt overskuddsvarme, sier han.

Skal man øke veggenes tykkelse for å forbedre husets U-verdi, vil ytre deler av isolasjonen fryse på vinterstid. Om våren vil dette tine, men ikke tørke. Konsekvensen blir mugg og råte - et fenomen man har erfart i Sverige.

Hun fikk likevel ingen applaus fra bransjen, som følte at det ikke var tatt hensyn til argumenter i høringsuttalelsene.

Glassbransjeforbundets leder, Øystein Havik (bildet), peker på to særlig viktige skjerpelser i de nye forskriftene.

- Mens vi i dag har krav til U-verdi på 2,0 i næringsbygg og 1,6 i bolig, blir det heretter 1,2 i alle bygg. Samtidig begrenses det samlede glassarealet i dører, vinduer, glasstak og annet glass til maks 20 prosent av byggets bruksareal. Dette får store konsekvenser for valg av konstruksjoner. Alle leverandører vil legge seg i selen for å utvikle bedre produkter, men en overgangsperiode på to år er ikke mye tid i en slik sammenheng, sier Havik.