Bak konkurransen sto Oslo S Utvikling (OSU), som er en av de største utbyggerne i Bjørvika, Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) og statlige ENOVA, som har som oppgave å arbeide for en mer miljøvennlig energibruk.
Ingen av de 22 innkomne bidragene fortjente førstepris, mente juryen, som ga en delt andrepris, hver på 350 000 kroner, til norske Lund Hagem Arkitekter AS med samarbeidspartnere, og det danske arkitektfirmaet TRANSFORM. Det var det sistnevnte bidraget, med tittelen "Urban Energy", som utløste debatten.
Vakkert men energikrevende
Byggets estetiske kvaliteter var det imidlertid ingen som trakk i tvil. Det har en hundre prosent transparent dobbeltfasade i glass, med et strengt rektangulært ytre volum på 67x24x100m. Inne i det ytre volumet ligger et fritt formet indre volum, som minner om en forhistorisk elefant fanget i en iskube, heter det i juryens rapport. Et stort sentralt atrium formet ved hjelp av etasjeplanenes variasjoner i størrelse, bidrar ifølge juryen til byggets spenstige snitt. Den nyskapende arkitektoniske løsningen, med "føtter" som både frigjør plass på bakkeplan og øker i bredde oppover slik at det dannes sammenhengende etasjeplan i de sju øverste etasjene, lovprises.
"Urban Energy" innfridde derimot ikke den andre av konkurransens to forutsetninger, nemlig at energibruken ikke skulle overstige 80 kWh/m2/år. Som juryen selv påpeker, kan "Urban Energy" derfor ikke kalles et lavenergibygg. I Arkitektnytts spalter kom det sterke reaksjoner på at et utkast som ikke tilfredsstilte konkurransekravene fikk en av hovedprisene. Juryens avgjørelse ble blant annet omtalt som en vits og krevd annullert.
Dagens Næringsliv brakte nyheten om at danske TRANSFORM var fratatt prisen, etter press fra arkitekthold. Dette stemmer ikke, ifølge direktør Hans Halvorsen i NAL. – Ingen av oss i NAL har mandat til å sette en juryavgjørelse til side, sier Halvorsen. Også administrerende direktør i OSU, Paul Lødøen, avkrefter at det danske arkitektfirmaet har mistet prisen.
Sprikende beregninger
Selv hadde TRANSFORM beregnet energiforbruket i "Urban Energy" til å ligge på 80 kWh/kvm/år. Men det framgikk ikke klart hvordan et så lavt energiforbruk skulle kunne oppnås. For eksempel opplyste TRANSFORM at solavskjerming inngikk i fasadeløsningen, med persienner i dobbeltfasadens hulrom, uten at dette gikk fram av tegningene. Bygget var også planlagt med hundre prosent naturlig ventilasjon, med naturlig oppdrift med tilluft gjennom dobbeltfasaden og avtrekk gjennom tre atrier. Juryen mente at konseptet i "Urban Energy" var svært avhengig av at solavskjerming og ventilasjon fungerte optimalt for å unngå store overopphetingsproblemer og stort kjølebehov. Ventilasjon direkte gjennom fasaden uten forvarming ville gi risiko for kald trekk, og manglende filtrering av tilluft ville være uheldig i et så sentralt strøk, hevdet juryen. Den mente derfor at TRANSFORMs energiløsning var mangelfull og lite gjennomtenkt.
Det ble foretatt tre ulike beregninger av "Urban Energy"s energibehov, ved henholdsvis Byggforsk, SINTEF (fra 1.1.2006 slått sammen til SINTEF Byggforsk) og det danske firmaet Esbensen Rådgivende Ingeniører AS. Beregningene sprikte, fra Byggforsk og Esbensen Rådgivende Ingeniører, som begge mente at det var mulig å komme ned i 80 kWh/kvm/år, til SINTEFs anslag om mer enn det dobbelte. "Med dagens tilgjengelige teknologi og bygningsmaterialer kan man ikke bygge et helt transparent kontorbygg (alle fasader i glass) med naturlig ventilasjon uten varmegjenvinning og samtidig få et energibehov ned mot eller under 80 kWh/m2/år", skrev SINTEF-forsker Tor Helge Dokka i et innlegg i Arkitektnytt.
Det kunne se ut som det var duket for nok en strid, nå mellom Byggforsk og SINTEF om energiforbruket. Men siv.ark. MNAL Anne Gunnarshaug Lien, seniorrådgiver i ENOVA og medlem av juryen, avviser at det har vært uenighet om beregningene. Hun framholder at det er velkjent at glassbygg er mer energikrevende enn bedre isolerte bygg. – I ettertid har arkitektene bak "Urban Energy" vært i Norge flere ganger og presentert et mer gjennomarbeidet system enn det de leverte i konkurransen. Det baserer seg på en blanding av naturlig ventilasjon, mekanisk ventilasjon og hybrid ventilasjon, sier Gunnarshaug Lien.
Konkurransen reist viktige spørsmål
"Urban Energy" ble ikke premiert for sin energibruk men for sin arkitektoniske løsning, sier Gunnarshaug Lien. Juryen var derfor forberedt på kritikk. – Det spesielle med bygget var både måten det var plassert på tomten i forhold til BARCODE-planen (se egen sak, red.anm.) og måten det henvendte seg til publikum og til bygningene rundt. De aller fleste andre forslagene var lukket mot omgivelsene, med mye atriumsløsninger, sier Gunnarshaug Lien.
- Hvordan kan man forene transparente bygg med lavt energiforbruk?
- Jeg tror kanskje at "Urban Energy" til en viss grad har en løsning som kan brukes. Men jeg tror ikke at helt transparente bygg kan bli like bra på dette området som de som er godt isolert. Et hundre prosent transparent bygg kan aldri bli like energieffektivt. Det er egentlig et veldig interessant konfliktområde, mellom det transparente, åpne, inkluderende i forhold til det lukkede, godt isolerte bygget. Konkurransen ga ikke et veldig godt svar, derfor ble premieringen delt mellom et som var veldig lukket og et som var veldig åpent, sier Anne Gunnarshaug Lien.
Juryen konkluderer med at "Urban Energy" har reist viktige spørsmål omkring glassbygg, og at videre bearbeiding av utkastet kan gi økt kunnskap om energiforbruk og komfort i transparente bygg. Men om det blir en "glasselefant" å beskue i Bjørvika er ennå usikkert. Hva som skjer med de forskjellige bidragene er ikke avgjort, ifølge Paul Lødøen i OSU. – Det er totalkostnadene som bestemmer, sier han.
Fakta
Formål:
Å forene fremragende arkitektur med
energieffektiv design, i tillegg til å bidra til å
øke interessen for og kompetansen innenfor energiriktig prosjektering i norske arkitekt-
og ingeniørmiljøer.
Jury:
Arkitekt Winy Maas, MVRDV (leder)
siv.ark. Arne Henriksen
siv.ing. Tore Bjørke, prosjektdirektør,
Linstow Eiendom,
siv.ing. Katharina Bramslev, Hambra AS
siv.ark. Anne Gunnarshaug Lien, ENOVA
Vinnere:
"Barcoat".
Lund Hagem Arkitekter AS, Context AS,
Hjellnes Cowi AS og KAN Energi AS.
"Urban Energy".
TRANSFORM v/Lars Bendrup +
Bæk Simonsen & Aaris Aps og
Lemming & Eriksson Rådgivende Ingeniører AS.
Glass og energibruk i næringsbygg
Energibruk får stadig større oppmerksomhet, og stadig nye undersøkelser og synspunkter blir lansert. Om konklusjonene noen ganger kan være forhastet, er debatten uansett viktig og nyttig. Enova har pekt på at nye bygg bruker mer energi enn eldre. Økt glassbruk medvirker til dette, er det hevdet. Glassbransjeforbundet mener dette gir et ufullstendig bilde av hvilke faktorer som påvirker energiforbruk.
av arne eidal
Bygg fra 1931 og senere bruker 288 kWh/m
Sverre Tangen, direktør i Glassbransjeforbundet, minner om at det mange grunner til økt energibruk i moderne bygg.
- Gamle bygg tilfredsstiller ikke dagens krav til innemiljø med tanke på luftkvalitet og temperatur. En direkte sammenligning av gammelt og nytt blir derfor ikke korrekt, sier han.
2 per år, mens eldre bygg kun behøver 201 kWh/m 2 per år, hevder Enova. Tallene fra Enova gjelder bygg som fortsatt er i bruk, og som er oppgradert til moderne standard. Seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad hos Enova mener økt bruk av glassfasader er en årsak til det høye energiforbruket.
Strengere krav på vei
Da dagens Plan og bygningslov ble vedtatt i 1997 lå det en målsetting om å redusere energibruken med 20 prosent. Men kontorbygg bygget i dag bruker 20 prosent mer energi enn bygg som ble oppført før den nye loven trådte i kraft. Nå er en ny forskrift om energibruk på trappene. Den nye regjeringen arbeider nå med å skjerpe kravene i forhold til den forrige regjeringens forslag, før den, noe forsinket, snart sendes på høring.
- Med den nye forskriften kan det godt hende at bruken av glassfasader blir redusert, det er avhengig av hvordan glasset benyttes, sier Gjerstad.
Sverre Tangen ser mange muligheter for å kombinere glassfasader og energiøkonomisering.
- Glassfasader og glassgårder må ikke være energisluk. Det finnes i dag både glass- og aluminiumssystemer som tilfredsstiller dagens behov for isolering med tanke på varmetap. Næringsbygg har normalt nok internvarme til at de ikke behøver å fyre før under 7-10 minusgrader.
- Også sommersituasjonen kan løses, og løsningen er kjent, sier Sverre Tangen.
- For fire år siden satte Enova, Statsbygg og BE (Statens bygningstekniske etat) i gang et stort prosjekt med tanke på prosjektering av fasader med mye glass. Prosjektet er avsluttet og RIF, Glassbransjeforbundet, Solskjermingsforbundet og andre har søkt Enova om bidrag for å utvikle kurs og opplæringstilbud for arkitekter, VVS ingeniører og egne medlemmer. Det er relativt kompliserte beregningsprogrammer som må benyttes.
- Vi ikke tror ikke teknikken og mulighetene er godt nok kjent og ser fram til opplæringstilbud vil bidra til at alle de spennende mulighetene glassfasadene gir, vil kunne bidra til å tilfredsstille framtidens skjerpede krav til energiøkonomisering, sier Tangen.
Barcode er et godt eksempel på at det er mulig å skape energiøkonomiske næringsbygg med glass. I utkastet til Lund og Hagen er energiforbruket under 30% av det Enovas tall gir for bygg etter 1997 forskriften. Bygget har utstrakt bruk av glass, doble fasader og solskjerming i veggene
Fakta
BARCODE – en bydel av strekkoder
Næringsbygget som var tema for konkurransen ligger i BARCODE-området
i Bjørvika. BARCODE omfatter 196 000 kvm, og strekker seg fra Jernbanens
sporområde til det som ment å bli Bjørvikas nye paradegate, Nylands Allé.
Det eies av Oslo S Utvikling (OSU), som igjen eies av NSBs datterselskap ROM Eiendomsutvikling, Linstow Eiendom og Entra Eiendom.
BARCODE betyr strekkode, slike man finner på varer i butikkene. Både tomtestruktur og bygninger vil ha stripeform, inspirert av strekkoder. Sammen med ulik høyde på bygningene vil dette gi innslipp av lys og luft. Byggene skal være firkantede og stramme i formen. Ellers kan de romme et mangfold av fasadeuttrykk, og vil bli utformet i nært samarbeid med brukerne, opplyser Paul Lødøen. Ønsket om siktlinjer ned mot sjøen gjør at maksimal byggehøyde ikke blir enda høyere enn 67m eller 19 etasjer. BARCODE-konseptet er utviklet av det nederlandske arkitektfirmaet MVRDV i samarbeid med norske DARK Arkitekter og a-lab.
Tips en venn
Skriv ut