Mye lys gir produktive medarbeidere

Hele tre glasspyramider troner faktisk over hovedkvarteret til Framo Engineering, som er en verdensledende produsent av pumper og annet teknisk utstyr til oljerigger, med underavdelinger i Aberdeen i Skottland og i Houston i Texas. Pyramidene utgjør takene på de tre glassgårdene som skiller de fire hovedfløyene. Styremøtene vil finne sted i den midterste pyramiden, når de innvendige byggearbeidene er ferdige. Herfra ser man ut over de bølgende åsene sør for Bergen, med komponisten Harald Sæveruds hjem Siljustøl noen steinkast unna, og med en golfbane som nærmeste nabo. - Tanken er at det skal være en litt spektakulær ramme rundt styremøtene, sier Jon Faaland i Faaland Arkitekter AS.

Glasstak med ljore

Styreommet, som er bygget i ettertid, har vært den største utfordringen ved hele prosjektet, forteller han. Det skyldes først og fremst solbelastningen som er stor nær sagt hele døgnet, fra alle himmelretninger. For å bøte på dette har Faaland utviklet et spesielt ventilasjonssystem. Pyramiden har dobbelte glassfasader med en meters mellomrom mellom veggene av laminert glass, hvor det ytre laget er soldempende. I toppen er det et hull i det inneste fasadelaget, som en gammeldags ljore. Gjennom åpninger i overgangen mellom glassvegger og gulv kommer kaldluft nedenfra. Ved overtrykk stiger den opp gjennom hullet i taket og går ut i mellomrommet mellom den indre og den ytre glassveggen. Slik bidrar lufta til å kjøle rommet ned. - Vi var veldig usikre på om dette ville fungere. Det gjorde det. Men for sikkerhets skyld vil vi ha full klimakontroll før rommet skal brukes første gang, sier Faaland.

I glassgårdene under de to andre pyramidene har han valgt en annen løsning, også ganske ukonvensjonell. På fire påler kneiser en glasskube i samme soldempende glass som de ytre fasadene, Pilkingtons Suncool Brilliant. Kubene inneholder møterom i to respektive tre etasjeplan. På innsiden er det montert vertikale lamellgardiner. Sett fra utsiden speiles profilene i glassgården og pyramidetaket som geometriske mønstre i kubene. Dette er bevisst. - De reflekterte formene er egentlig viktigere enn hovedformene i selve bygget, sier Faaland.

Ville trekke naturen inn i bygget

Å trekke naturen inn i bygget, eller rettere sagt minske skillet mellom ute og inne, har vært hans hovedtanke. Dette blir tydelig når vi stiller oss utenfor hovedinngangen, som for øvrig er totalt bilfri – parkerte biler skjemmer et bygg, mener Faaland. Gjennom store vindusflater i tre plan, bare avbrutt av 40 cm høye brystningsfelter i emalitt som skjuler etasjedekkene, ser vi rett inn på ingeniørene bak sine skrivebord. De på sin side har panoramautsikt, fra hjørnekontorene til flere kanter samtidig. - Jeg ønsket å utnytte tomta best mulig. Den er helt unik. Det er femten minutter til flyplassen og femten minutter til byen. Likevel ser du rett ut i naturen, sier Faaland. Bjørn Eide, servicekoordinator i Framo Engineering, som viser oss rundt, er enig. Han synes det beste ved bygget er nærheten til naturen. - Når du sitter på kontoret, ser du himmelen i alle retninger. Du er nesten på utsiden av rommet!

Faaland ville skape et annerledes og mer transparent bygg enn det gamle hovedkvarteret som ligger bakenfor på en høyde, og som er forbundet med nybygget via en underjordisk korridor. Det eldre bygget har glassfasader, men de er «tette», selve vinduene er ifølge Faaland bare noen små glugger man ser ut gjennom. Men han understreker at det å bruke så mye glass i et bygg uansett innebærer utfordringer. Himmelretningen er for det første avgjørende. - Her går det fordi tomta er østvendt. Ellers ville solbelastningen ha blitt for stor, sier han.

Innsyn er også et mulig problem. For å hindre besøkende i å kunne kikke inn på sensitive papirer, er første etasje hevet noe opp fra bakkenivå. Skrivebordene er plassert en halv meter inn fra glassveggen slik at rot på skrivebordet blir mindre synlig. Kabler vil dessuten bli lagt i «strømper» eller beholdere, noe som vil gi et ryddigere inntrykk. Ifølge Bjørn Eide er de aller fleste medarbeiderne fornøyd med den åpne vindusløsningen. - Det er bare en som har klaget over at han syntes han satt på utstilling, sier Eide.

«Colosseum» gir lys fra bakgården

Framo-bygget er bokstavelig talt sprengt inn i fjellveggen. I bakkant er det nemlig sprengt rom til en buet plass med en etasjeformet gråsteinsmur som lokalmediene har døpt «Colosseum». Denne «bakgården» sørger for lysinnslipp i bygget fra denne siden gjennom glassvegger inn mot kontorene. På baksiden av bygget, delvis under bakkeplan, ligger også en stor hall for laboratorieforsøk. Heller ikke her er det meningen at ingeniørene skal arbeide kun i lampelys. Høyt oppe på veggen sørger vinduer for dagslys og fra en annen side av hallen kommer lyset mer indirekte inn via vinduer som igjen reflekterer lyset fra glassveggene i de tilstøtende kontorene.

- Her jobber det folk som ofte har lange arbeidsdager. Å få dagslys inn er viktig for trivselen og dermed også for effektiviteten, sier Faaland.

Vegg i vegg med laboratoriehallen ligger et rom beregnet på maskin-testing med et lydnivå som kan komme opp i 86 decibel. Siden det er meningen av man skal kunne stå på utsiden og se inn i rommet mens forsøkene pågår, er det montert et innvendig vindu med dobbelt, lyddempende isolerglass som gjør at man ifølge Faaland ikke blir plaget av støyen.

Ute i den underjordiske korridoren som binder det gamle og det nye bygget sammen, er det forbausende lyst. Tre steder i taket er det lagt «vinduer» i glassbyggestein, for å slippe dagslys inn også her. Glassbyggesteinene er kjøresterke, det vil si at de tåler belastningen av et motorisert kjøretøy, forteller Faaland, som legger til at de er produsert i Nederland (av firmaet Gesman BV, red.anm.) og foreløpig er lite brukt her i landet

Pris for djervhet og funksjonalitet.

Bygget til Framo Engineering fikk tidligere i år den nystiftede Eiendomsprisen, som deles ut av Kyte Næringsmegling i samarbeid med andre lokale næringslivsaktører i Bergensområdet. Målet er å stimulere til utvikling av gode eiendomsprosjekter i hele Vest-regionen. «Arkitekten har på en sjelden forbilledlig måte greid å kombinere en djerv uttrykksform, god estetikk, høy funksjonalitet med effektive og diskrete trafikale løsninger. Et dristig, moderne og monumentalt bygg» het det i juryens begrunnelse. Juryen besto av: Siri Meyer, professor i kunsthistorie, Erik Bøckmann, viseadministrerende direktør i Bergen Energi A/S, Frode Hoff, regiondirektør i Spenncon A/S og Jan Nyberg, kulturredaktør i Bergens Tidende. Kilde: Bergens Tidende.

FAKTA

Framo Engineerings hovedkontor, Fana

Ferdigstilt 2005

Byggherre: Framo Engineering AS

Arkitekt: Faaland Arkitekter AS

Entreprenør: Skanska Norge AS

Produksjon: Pilkington

Montasje: Concover A/S
8,4mm laminert Suncool Brilliant 50/25

– 15mm argon – 8,4mm Optilam

Emaljert brystningsglass: RAL 9005.

Glassbyggestein i korridor, tak:
Produksjon: Gesman BV.
Montasje: Neumann Bygg AS.

Produksjon: Pilkington

Montasje: Concover A/S
8,4mm laminert Suncool Brilliant 66/33

– 15mm argon – 8,4mm Optilam.

Lyddempende vindu i laboratoriehall:
Produksjon: Saint-Gobain.

Montasje: Concover A/S.

44.1mm Stadip silent, Cool lite SKN 154

- 16mm argon - 44.1 mm Stadip silent.

Indre trapperekkverk:
Produksjon: Modum Glassindustri AS og SI-Glass AS.
Montasje: Rør & Stålmontering AS, Bue Aluminium AS.

8mm herdet enkeltglass.