Men glassfasaden min får du aldri

- Jeg har fått opplyst at jeg er første NAL-president fra en drabantby (Lambertseter) og visstnok den første bosatt i Oslo øst, sier Jannike Hovland, ny president i Norske Arkitekters Landsforbund. Hun bor fortsatt i blokk. – Vel å merke med glassbyggestein rundt balkongen – nydelig når lyset filtreres inn, og fasaden blir mye mer levende, sier hun med kompliment til Glass & Fasade.

- Bakgrunnen min skal visstnok være ganske utypisk for NAL-presidenter. Ikke at det bør være en ulempe å være kvinne. Det er mange av oss, men kvinnene er mindre synlige. Mange jobber i offentlig sektor, ofte i viktige posisjoner som er lite påaktet. Og det er da morsomt å bo på østkanten, hvor mye skjer for tiden, midt i alle de nye byggeprosjektene. Jeg har panoramautsikt til dem og til byen – fra byen, smiler hun.

Å synliggjøre arkitekter er et område Hovland ønsker å jobbe med i sin treårige presidentperiode.

– Arkitektene bak byggeprosjektene får ofte lite omtale – med mindre de er kjente fra før. Jeg er opptatt av å få flere i bransjen fram i lyset, ikke minst unge. Ellers vil oppgavene som president først og fremst dreie seg om å videreføre NALs flaggsaker som bærekraftig arkitektur og nyskaping, å fremme god arkitektur og planlegging, samt å ivareta norske arkitekters interesser.

By- og stedsplanlegging altoppslukende interesse

Hovland er både utdannet ingeniør fra Bergen Ingeniørhøgskole i 1983 og arkitekt fra NTNU i 1992. Hun har hatt det meste av sin yrkesaktivitet knyttet til analyse, planlegging og prosessledelse i kommunal, statlig og privat sektor. Også dette en noe utradisjonell bakgrunn for NAL-presidenter.

- Jeg har to visepresidenter med byggkompetanse. Vi utfyller hverandre, og det er viktig, forklarer hun.

– Å drive med prosjektering i sitt eget arkitektkontor er jo vanligvis toppen av ambisjoner for en arkitekt. Men min store faglige interesse har altså vært, og er fortsatt, by- og stedsutvikling. Det er rett og slett ganske oppslukende, faktisk såpass mye at jeg av og til må ta meg en tur i Marka for å komme unna og få tenke på noe helt annet! Og når vi først er inne på det – det er så mye plass i Oslo å bygge på at vi trenger virkelig ikke bryte markagrensen, hevder hun med trykk og referanse til jevnlig tilbakevendende forsøk fra enkelte politikere og medier på å åpne markadiskusjonen igjen. Uten å ødelegge hardt tiltrengte grønne lunger i indre by? – Absolutt, hevder presidenten.

Jannike Hovland har tatt permisjon fra Statsbygg for treårsperioden som president i NAL.

– Vervet er omfattende og vil kreve minst 50 prosent av arbeidstiden, så da var det mest praktisk å ta farvel med de store prosjektene i Statsbygg. Jeg har arbeidet som prosjektleder for utbyggingen av Vestbanetomten i Oslo helt fra starten, og nå er prosjektet inne i en fase hvor det er politikerne som avgjør hva som skjer videre. Derfor var det ikke så vanskelig å slippe taket. Jeg har gjort mitt. Ellers har jeg tenkt å satse på å starte et eget firma sammen med fire kolleger så snart jeg får tid og har jobbet meg inn i sakene som president, opplyser hun. Firmaet hennes skal ikke overraskende arbeide med plan og bygg, analyse og undervisning.

Glassfasaden merkevare for vestbaneprosjektet

Det har vært mange og sterke meningsytringer om prosjektet som vant arkitektkonkurransen på Vestbanetomten, og Riksantikvaren har vist seg lite begeistret for bl. a. fasaden til kulturbygget mot de fredede stasjonsbygningene. Hva er status her?

– Vi hadde en omfattende dialog med både Riksantikvaren og andre myndigheter, og endret på veldig mye. Ønsket var et nyskapende og flott monumentalbygg, og det synes vi at arkitektene OMA og Space Group, som vant konkurransen, hadde klart å få til. Nå bør en være varsom med ytterligere endringer for ikke å ødelegge hele intensjonen bak prosjektet. Saken er sendt til behandling i Oslo kommune. Og kanskje må saken til Miljøverndepartementet for endelig stadfestelse.

Riksantikvaren mente fasaden var for tett inntil de gamle stasjonsbygningene, og likte heller ikke utkragingen mot fjorden?

– Ja, fasaden er nå trukket lenger bakover og utkragingen mot fjorden er fjernet slik at det nye bygget følger fasaden til stasjonsbygningene. Men en ting er sikkert – glassfasaden mot fjorden beholdes – det er selve merkevaren for prosjektet! Det blir flott å sitte på biblioteket eller gå på utstilling o. l. i kulturbygget og ha et slikt utsyn over fjorden. Hovedstaden får et fantastisk fint møtested.

Hvilke hensyn og vurderinger med tanke på funksjon, energibruk o.l. ligger til grunn for glassbruken i prosjektet. Er dette i det hele tatt konkret vurdert ved bedømmingen i konkurransen?

– Det er det. Både energibruk og arealeffektivitet ble vurdert. Vinnerprosjektet var blant de mest arealeffektive. Men fasadene er ikke endelig bestemt. Det gjenstår programmatiske avklaringer fra kommunens side før arkitektene kan begynne detaljprosjekteringen og bestemme hvor det kan være glass og hvor det bør være tett, for eksempel. Innsyn er et annet tema – det stiller jo også spesielle krav til interiøret. Tilsvarende blir det viktig å jobbe med solskjerming mot syd-sydvest, bruk av varmen i solenergien videre i bygget, m.mm

Glass og energibruk – en økologisk og økonomisk utfordring

De viktigste utfordringene ved bruk av glass slik NAL-presidenten ser det? - Glass er et flott materiale. Her i Norden, spesielt, hvor vi har det så mørkt store deler av året, er det godt å få slippe lyset inn. Også om vinteren, når det er mørkt ute, er det vakkert å se ut på lysene fra andre bygg.

Men vi har en del utfordringer ved bruken av glass. Det viktigste problemet er energibruken for oppvarming og kjøling. Mange av dagens bygg bruker mye mer energi enn for 50 år siden; blant annet pga økt bruk av glass. Det er klart med dagens fokus på energisparing og miljøhensyn at vi ikke kan fortsette å se bort fra dette. Som arkitekter har også vi et ansvar for miljøet. Det har dessuten en økonomisk side – glass som byggmateriale er dyrere enn tette vegger. Jeg mener at de gode tidene i bransjen – det bygges mye for tiden - gir oss muligheter til å utvikle oss på dette området, tenke nytt, tenke miljø – kort sagt, bli bedre. Hovland forteller at i land som Sverige og Tyskland har man oppnådd gode resultater på dette området. Klosterengaprosjektet i Oslo er et godt norsk eksempel, hvor man har satset mye på lavere energibruk med blant annet doble glassfasader. - Store glassfasader gir imidlertid normalt betydelige utfordringer med hensyn til inneklima og behov for avanserte tekniske løsninger for å håndtere dette, forklarer hun. - Ellers har det mye å si at glasset kombineres med andre materialer som er økologiske. I Norwegian Wood-prosjektet i Stavanger brukes for eksempel treprodukter på nye måter, og det samme kan gjøres med andre materialer.

Offentlige utbyggere bør gå foran og sette standard

- Snart vil det komme nye krav til energibruk i bygg. Et nytt EU-direktiv er på trappene, og dette vil medføre at både offentlige og private må øke fokus på energibruk. Den nye arkitektpresidenten mener noe overraskende at det er viktig at de offentlige utbyggerne setter en høy standard, et solid krav til energibruk i offentlige bygg. - Det offentlige bør gjennom sine bestillinger og satsinger på FoU være forbilledlige her, sier Hovland.

Jannike Hovland har også et annet ønske for utbyggeratferd. – At man i et prosjekt ikke skviser økonomien slik at det blir en dårlig prosess, uten en romslighet til å ta diskusjoner og endringer som oppstår. Vi ville få en bedre vektlegging av det kreative i prosjektutviklingen, mener presidenten i NAL.