Lysfontenene er her

Den første kiosken på Ascheougs plass i Oslo er tatt i bruk høsten 2006. Dette var den første av en serie nye lysfontener på Oslos gater og torg. Med sin runde form glir kioskene inn i omgivelsene uavhengig av områdenes linjeføringer.

16.01.2007

- Det har vært som å konstruere en seilbåt. Alle skott må fylles for å utnytte plassen, sier arkitekt Reiulf Ramstad, som forteller at det har vært en utfordrende oppgave å arbeide innenfor rammene av et 25 kvadratmeter rundt rom. At man underveis gikk fra en lukekiosk til en åpen kiosk med plass til kunder gjorde ikke utfordringen mindre.

- At den var rund, var en ekstra utfordring for innredningen. Vi delte arealet i tre soner. En publikumssone med plass til rullestol, en betjeningssone og en intern sone som publikum ikke ser. Her er det plass til lager, wc og betjeningsfasiliteter.

- Vi har jobbet mye med møbeldesign, og disse kioskene står som et møbel i byrommet. Kioskene bidrar til en oppgradering av små byrom som ikke har vært utnyttet positivt. Samarbeidet med byggherren Mix/Norgesgruppen har vært viktig for sluttresultatet.

Byggherren la vekt på å få både en funksjonell kiosk for betjeningen og en miljøskapende kiosk for kundene.

Konstruksjonen

I premissene lå kravet om å skape en retningsløs bygning, som kan harmonere med svært forskjellige omgivelser fra sted til sted. Valget av en rund form var derfor den mest nærliggende løsningen. Man valgte å la én midtsøyle bære hele taket, mens veggene er selvbærende.

Alle tekniske installasjoner ligger i en liten kjeller og på taket. Tilførsel av strøm og luft ligger i den ene bærende søylen i midten av det runde rommet.

I likhet med den runde formen, var glassvegger et naturlig valg for arkitekten.

- Bygningen er en blanding av utstillingsvindu og forretning. De store glassveggene gir oss innsyn. En lukket vegg vil desuten gitt bygningen et mer massivt preg. Det store spørsmålet var om vi måtte ha utvendig solskjerming.

Det solreflekterende glassene viste seg å være meget velfungerende, sier Reiulf Ramstad.

De neste tre kioskene blir montert i løpet av september og åpnet i oktober.

ingen marginer

Driftsleder Ove Sønsteby i Norske Metallfasader AS forteller at alle detaljer ble bestemt i forhåndsprosjekteringen i samarbeid med Reiulf Ramstad Arkitekter.

- Den største utfordringen for oss var å skulle bruke svært slanke bæreprofiler i en selvbærende konstruksjon. Utfordringen var ekstra stor rundt ingangspartiet.

- Alt glass, profiler, beslag og rustfrie fyllingselementer ble bestilt og produsert til alle 7 kiosker ut fra teoretiske mål. Så vi var ganske spente på om profiler, glass og fyllingselemter passet sammen sier Sønsteby.

Kristin Borander i profilglass Elverum forteller at det er størrelsen på glassene som har vært det spesielle i denne produksjonen.

Prosessen der vi bøyer og herder er utført etter våre vanlige prosedyrer. Det er flytting og manøvrering av så store og så tunge enheter som har stilt spesielle krav, både hos oss og på byggeplassen, sier hun.

Sønsteby sier det er meget store krav til nøyaktighet ved produksjon og montasje av en slik konstruksjon.

- Det er ingen tilpasninger, så alt må stemme på millimeteren. I tillegg til størrelsen er det spesielt at alt er buet, både slagdør, automatisk ingangsparti, glassvegger og rustfrie fyllingselementer.

Å produsere glassvegger og profiler til sju kiosker på én gang var nødvendig for å få prisen ned på et aksetabelt nivå. Gledelig for alle involverte var det da, at profiler, glass og fyllingselemter passet sammen - på millimeteren.

Vi ville ha en miljøskapende kiosk

- Arkitekten og Mix har viderutviklet vinnerutkastet i Oslo kommunes konkurranse om nye bykiosker, forteller Marianne Saltnes, som er Marketingsjef i Norgesgruppen og prosjektleder for bykiosker i Mix.

- Vår viktigste endring er å gå fra en lukekiosk til en åpen kiosk med innvendig plass til å skape et hyggelig miljø for kundene, også om de kommer i rullestol.

25 kvadrat er ikke mye, men vi opplever at kiosken er tilgjengelig, fleksibel, hyggelig og miljøskapende.

Den største utfordringen var varmen. Der er vi positivt overrasket etter årets varme sommer. Tilbakemeldingene fra personalet har vørt svært positive.

Men hva er de dårlige erfaringene, da?
- Ingen, sier Mix-sjefen, og høres nesten overrasket ut selv.

Slik bøyer man glass

Når Profilglass på Elverum bøyer glass er det et avansert bøyeanlegg som automatisk bøyer og herder glasset, helt uten bruk av maler eller former. Profilglass har to anlegg med tre bøyekammer, og eksporterer 95 prosent av sitt herdede bøyde glass.

Prosessen starter med at glass varmes til 600 grader Celsius. Når glasset når mykgjøringstemperaturen blir det transportert på ruller til bøyekammeret for å få den nøyaktige radius.

For å lage et herdet eller varmeforsterket glass blir glasset raskt nedkjølt, for å oppnå de riktige strekk- eller trykkspenningen i glasset. Innvendige strekkspenninger og utvendig trykkspenning øker glassets styrke og motstandskraft mot ytre strekkspenninger. En nøyaktig temerpaturkontroll er avgjørende for å sikre den optiske kvaliteten.

For å produsere ulike glasstyper, gjøres små justeringer i prosessen og temperaturkontrollen. Klart glass er mest brukt, men det er også mulig å produsere gjennomfarget og belagt glass.