Tidsskriftartikler > Interiør > Klatrevegg i glass i Atlanterhavsbadet

Klatrevegg i glass i Atlanterhavsbadet

Både utsyn og innsyn var viktig for arkitekt Frode Sørvik da han tegnet Atlanterhavsbadet i
Kristiansund. Da var det kanskje logisk at også klatreveggen ble konstruert i glass. Et dristig prosjekt med tanke på det fuktige miljøet og de halvnakne barna som bruker den.

Mona Vaagan

15.01.2007

Men klatreveggen er sikker den, ifølge Sørvik, som til daglig arbeider i Asplan Viak. Veggen er den hittil eneste i sitt slag, og er plassert i flukt med et av bassengene. Den består av herdet og laminert glass. Klatregrepene er limt på glasset, etter at man først vurderte å bore hull i selve glasset. Direktør Sverre Tangen i Glassbransjeforbundet bekrefter, etter å ha sett bilder av veggen og sjekket tykkelsen og oppbygningen av glasset, at den ser ut til å være trygg, siden glasset er firesidig innspent og klatregrepene er limt på.

- Den eneste faren jeg ser er at noen kan klatre rundt eller over for så å falle ned på gulvet, sier Tangen.

Ifølge Sørvik skal heller ikke dette innebære noen risiko.

- Veggen ligger inntil bassenget, mister man taket, så faller man bare ned i bassenget som har 1,70 meters dybde. Det er bare de større barna som greier å klatre i den, og du må kunne svømme for å bade i dette bassenget, sier Sørvik. Det var flere grunner til at han ønsket en slik transparent klatrevegg.

- Når du kommer ut fra garderoben ser du gjennom veggen og ut i de ulike bassengene. Det er dessuten morsomt å se på de som klatrer, sier han.

Glassvegg skiller tørr og våt kafé

Atlanterhavsbadet er en del av Atlanten Idrettspark, som også omfatter et fotballstadion og en idrettshall. Det nye badeanlegget erstatter en tidligere svømmehall fra 1960-tallet, og er delt i fire: En idrettsavdeling, en familieavdeling, en helseavdeling og en velværeavdeling. Klatreveggen befinner seg i familieavdelingen. Ansvarlig for produksjon og montasje av klatreveggen, utvendige fasader og en indre bærevegg i glass er H-Produkter AS i Ålesund. H-Produkter var for øvrig også leverandør til Grottebadet i Harstad, Skandinavias største badeanlegg i fjell, innviet i 2003.

Den indre bæreveggen er spesiell, fordi den danner et skille mellom en «tørr» og en «våt» kafé. Den «våte» ligger inne i selve badeanlegget. Veggen mellom de to kaféavdelingene er i glass fordi gjestene i den «tørre» kaféen skal kunne se inn i svømmeanlegget og få lyst til å besøke det, forteller Sørvik. Glassveggen er brannsikret.

I et badeanlegg er man avhengig av en jevnt høy temperatur, noe som er energikrevende. Energisparing har derfor vært viktig i planleggingen av bygget. Både de utvendige fasadene og veggen mellom kaféavdelingene har en U-verdi på 1,1. Det er oppnådd gjennom bruk av energiglass, ved brutte kuldebroer og ved at alle glassflater mot yttervegg blir tilført varmluft nedenfra for å motvirke kaldras. Varmluften tar også vekk kondensvann fra konstruksjonen, hevder Joar Haram i H-Produkter. Bruken av varmluft fikk betydning for utformingen av profilene. - Fra golvet og opp skulle det være så lite som mulig av profiler som hindret luftstrømmen, sier Haram.

Metalldeler er utsatt

En utfordring ved badeanlegg er at det er ekstra varme rom med høy luftfuktighet i tillegg til at det brukes klor i vannet. Dette gjør metall utsatt, for eksempel innfestede detaljer, sier Haram. Glassfasadene medfører dessuten en helt annen utfordring, nemlig sterke solreflekser i vannet.
- Dette gjør det vanskelig å se om det er folk under vannlinjen. Derfor er vi helt avhengig av kameraovervåkning, sier Torgeir Haukebø, virksomhetsleder ved Atlanten Idrettspark.

Byggeforskriften er streng når det gjelder badeanlegg. I tillegg har bransjesammenslutningen badelandene.no, som omfatter 16 større norske badeanlegg, utarbeidet en felles sikkerhetsinstruks, med tanke på å forebygge drukningsulykker. Under arbeidet med Atlanterhavsbadet ble Sintef-Byggforsk brukt som eksternt kontrollorgan, opplyser Frode Sørvik. Ifølge Sørvik krever nå Kulturdepartementet en ekstern kontroll av nye badeanlegg som et ledd i kvalitetssikringen. Dette fordi det er blitt bygget flere slike anlegg som i ettertid har vist seg å ikke holde mål.

Sørvik mener den generelle sikkerheten med hensyn til glass er godt ivaretatt under byggingen av Atlanterhavsbadet. - Det er sikkerhetsglass i indre ruter. Gangsonene ligger dessuten i en viss avstand fra glasset, sier han. Det han er mest fornøyd med i ettertid, er at bygget brukes. - Anlegget er et av de få ved siden av Østfoldbadet hvor besøkstallet langt overstiger det man trodde i utgangspunktet. At det fungerer, og appellerer til befolkningen, er det jeg er mest stolt av, sier Sørvik.

Torgeir Haukebø mener Atlanterhavsbadet er blitt en attraksjon for hele regionen. Da tenker han ikke bare på klatreveggen, men på glassfasadene i selve bygget som er hevet opp fra bakken for å gi ekstra utsikt. - Opplevelsen i badet blir enorm på grunn av alle glassfasadene. Synet av sola som går ned i havet på vestsida må bare nytes, sier han.