Klarer energikrav med seksti prosent glass

Klarer energikrav med seksti prosent glass

En kompakt byggeform og et gunstig ventilasjonssystem. Det er ifølge arkitekt og tekniske eksperter viktige årsaker til at et nytt kontorbygg på Forus ved Stavanger klarer de nye energikravene med god margin. Samtidig som glass utgjør seksti prosent av fasaden.

Offshoreselskapet Vetco Aibel er største leietaker i bygget, som særmerker seg med en buet front og brede, gjennomgående vindus- og aluminiumsbånd. Arkitekt er Wilhelm Eder i samarbeid med Brandsberg Dahls Arkitektkontor i Stavanger. Sammen med VVS-rådgiver Opticonsult og teknisk entreprenør YIT har Eder utviklet løsningene som gjør at bygget har et årlig energiforbruk på 145 kWh per kvadratmeter. Energirammen i den nye forskriften er 165 kWh.

Det opprinnelige regnestykket anslo et årlig energiforbruk på bare 117 kWh per kvadratmeter. Men dette baserte seg på 55 timers ukentlig bruk, noe som viste seg å være altfor lite, i og med at bygget i praksis brukes mye mer, hele 90 timer i uka. Det understreker sivilingeniør Behzad Mojahed i Opticonsult.

Terning den optimale formen

Den kompakte byggeformen er en hovedårsak til at energiforbruket er såpass lavt. Som teknologisjef Odd Drage i YIT forklarer: - Den optimale formen på et bygg energimessig er en terning. Det gir minst yttervegg i forhold til gulvflate.

Det gir også et mindre areal å varme opp – og kjøle ned. Dette, sammen med blant annet behovsstyrte lys-, ventilasjons- og klimaløsninger, gjør at Vetco Aibel-bygget klarer den nye energirammen, selv med gjennomgående vindusbånd i 1,9 meters høyde og atrium med glasstak. Glass utgjør i alt seksti prosent av fasaden, ifølge Mojahed.

Det er klimatak i alle kontorene. Klimasystemet er et såkalt VAV-system (Variable Air Volume), som raskt flytter luftstrømmer dit det er størst behov, etterhvert som for eksempel solbelastningen på en del av fasaden øker. I Vetco Aibel-bygget styres dette systemet ved hjelp av tre typer sensorer: Bevegelsessensorer, temperatursensorer og CO2-sensorer. Systemet drives av to store aggregat i underetasjen, som igjen er basert på fjernvarme.

- To tredjedeler av den indre belastningen er sol. Det betyr at det trengs store lokale luftmengder for å regulere der og da, sier Drage.

Belysningen er for en stor del punktbelysning. - Gjennomsnittsforbruket for vanlige kontorbygg er 12 Watt per kvdratmeter. I Aibel-bygget er det 6,8 Watt, opplyser Mojahed.

Ingen klager over kontor mot atriet

Det innvendige atriet, som er på 800 kvadratmeter, bidrar ifølge Wilhelm Eder til å minske fasadearealet betraktelig. Det gjør også at man har kunnet plassere kontorer inn mot atriet. Han har ikke fått noen klager fra dem som har arbeidsplassen sin der, og er selv litt overrasket over dette.

- Det viktigste for dem var at de fikk dagslys, ikke at de satt inn mot atriet, sier Eder.

Kontorene inn mot atriet har vanlige vinduer, bortsett fra i første etasje hvor to av veggene er i glass uten innlagte profiler. Hensikten er ifølge Eder å åpne opp kantina som ligger i atriet og trekke naturen inn.

Atriet fungerer som en temperaturmessig buffer ved at det mottar internvarme fra kontorene. Ved å utnytte internvarmen sparer man energi. Uten klimatisert atrium ville energiforbruket økt med 15 prosent, hevder Rehzad Mojahed.

Atriet har delvis glasstak, i form av en tre meter bred randsone rundt en tett, nedsenket kjerne. Det er ikke brukt soldempende glass i taket. Glasset har en U-verdi på 1,4 ifølge fasadeentreprenøren HubroHansen. For å få nok dagslys til kontorene som vender inn mot atriet ønsket man at glasset skulle være mest mulig gjennomsiktig.

Den tette delen av taket har også små åpninger. Disse fungerer som røykluker og skyldes først og fremst branntekniske krav. Men Eder synes også de fungerer visuelt. - De gjør at taket virker lysere og lettere, sier han, og understreker at det tette taket også virker akustikk-dempende.

I vindusbåndene i fasaden er det brukt innvendige persienner. Dette var både arkitekt og byggherren Seabrokers enig om var en god løsning. - Stavangerklimaet er det beste og mest stabile i hele landet. Utfordringen er at det blåser ganske kraftig. Hvis det samtidig er mye regn skaper det en stor utfordring for fasaden, sier Eder.

Opptatt av energi

Den østerriksk-fødte arkitekten har vært opptatt av energispørsmål siden 1990-tallet, og mener det generelt er blitt lettere å argumentere for energivennlige løsninger overfor utbyggere. Men i akkurat dette tilfellet solgte han prosjektet inn ved at det ville gi reduserte byggekostnader, siden det var 20-30 prosent mindre fasadeareal enn et tradisjonelt kontorbygg. - Du vet aldri hvor mye oppdragsgiverne er opptatt av energi. Jeg pleier å kalle det «forsvarlig arkitektur». Så fant oppdragsgiver ut at det så ut til å bli bra energimessig også. «Så flott!» sa jeg.

Ekspertene fra Opticonsult og YIT ser at det hadde vært mulig å oppnå et enda bedre energiregnskap. Redusert vindushøyde og bedre U-verdier i glasstaket ville ha gitt besparelser. Likeså å eksponere betong ved for eksempel å fjerne kunstig himling. Men man kan ikke bare fokusere på energi, man må også ta hensyn til trivsel, poengterer Odd Drage. Dette bør man ta hensyn til i diskusjonen som for tiden pågår om lavenergi- og passivhus, mener han. - Det er ikke sikkert dagens situasjon er moden for et forbruk på bare 80 kWh/m2/år, fordi dette innebærer lite fleksibilitet.

Hvis de skulle trekke fram en enkeltfaktor som har gjort at bygget likevel er blitt så bra som det er blitt, så er det det tverrfaglige samarbeidet. Alle faggrupper ble involvert tidlig i prosessen og de fleste avgjørelsene er tatt i nært samarbeid mellom arkitekt, VVS-rådgiver og teknisk entreprenør. Energiberegninger ble gjort tidlig i prosessen. - Det er ingen som har enerett på fornuftige løsninger, konkluderer Odd Drage.

Vetco Aibel, Forusbeen, Forus

Ferdigstilt 2006

Byggherre: Seabrokers Group

Arkitekt:

Wilhelm Eder og Brandsberg Dahls Arkitektkontor AS

Totalentreprenør: Kruse Smith AS

Teknisk entreprenør: YIT

VVS-rådgiver: Opticonsult AS

Fasadeentreprenør: HubroHansen

Glassleverandør: Vikeså Glassindustri AS (Euroglass)

profilsystem: HSH
Vinduer:

6/8 herdet Arctic Blue – 15 Argon – 8,76

LT: 49 SF: 31 U-verdi: 1,1

Vindus-/dørsystemer: HSH S.55

Innvendige vinduer mot atrium:

8,76 laminert enkeltglass

Innvendige glassvegger 1. etasje mot atrium: 12,76 enkeltglass med lydfolie og 6 float (mot kontor/møterom) – 20 luft – 8,76 med lydfolie

Glasstak:

Profilsystem: Schüco FW 50+
Glass: 6 Silverstar -15 Luft - 6,38 laminert

LT: 78 SF: 60 U-verdi: 1,4

Sandnes Sparebank er under oppføring

Bygget har hel glassfasade mot øst og vest Innenfor glassfasaden er det eksponert kryssbetong i et regelmessig mønster. Dette vil bidra til å stabilisere temperaturen og dermed minske varme- og kjølebehovet.

Noen hundre meter fra Vetco Aibel og «Vassbotn 23» er bygget som vil romme de nye lokalene til Sandnes Sparebank under oppføring. Arkitekt er Wilhelm Eder. Bygget har hel glassfasade mot øst og vest. Innenfor glassfasaden er det eksponert kryssbetong i et regelmessig mønster.

Dette vil ifølge Opticonsult bidra til å stabilisere temperaturen og dermed minske varme- og kjølebehovet. Glasstaket, som her dekker hele atriet, har solbeskyttende glass med høy solfaktor; 50 prosent lysinnslipp og 25 prosent varmegjennomgang.

Man forventer likevel et noe høyere energiforbruk enn Vetco Aibel-bygget, siden den totale andelen av glass i fasaden er omlag ti prosent høyere.

Høytflyvende signalbygg

Rett overfor Sandnes Sparebank planlegges det nye signalbygget «Føniks» som vil stå ferdig tidligst 2011. Byggherre er SR-Bank og arkitekt er Tor Jørgen Zahl Stray Pettersen hos Brandsberg-Dahls Arkitekter. «Føniks» vil med sine 24 etasjer bli landets tredje høyeste bygg, etter Oslo Plaza og Postgirobygget i Oslo. Det samlede kontorarealet vil bli på 44 000 kvadratmeter.

Høybygget vil få en skjerm mot sør og doble glassfasader mot øst, vest og nord. Den innerste glassveggen vil være en tradisjonell curtain wall, mens det ytterste glasset er profilløst og vil bli dekorert med et grafisk trykk.

To bygg blir ett - med atrium

«Vassbotn 23» er planlagt ferdigstilt i april 2008. Leietaker er StatoilHydro. To nesten identiske kontorbygg blir bundet sammen ved hjelp av to glassbygg med dobbeltfasader og med et glassoverdekket atrium i midten.

Planlagt energiforbruk for bygget er ifølge Opticonsult 133 kWh/m2/år. En kompakt byggeform er et viktig energireduserende tiltak, ifølge arkitekt Hans Jørgen Moe i Brandsberg Dahl Arkitekter, som også var med i teamet som tegnet Vetco Aibel-bygget. «Vassbotn 23» har en dybde på hele 24 meter.

Dagslys sikres ved hjelp av det 1300 kvadratmeter store atriet som har et tak med 50 prosent glassareal. Ved å redusere andelen glass reduseres også solbelastningen. Glasset som er brukt har solfaktor 61/31 (lysinnslipp/varmegjennomgang) og har argon mellom lagene.

Taket har en særpreget utforming, med trekantformede glassfinner som ifølge Moe vil skape en variert lysvirkning, med skiftende sol og skygge.

Dobbelfasade med dagslyspersienne

Dobbeltfasaden har en tradisjonell curtain wall innerst. Deretter et 70 cm hulrom som er åpent mellom etasjene, for ventilasjon, oppvarming og kjøling. På samme måte som Vetco Aibel-bygget, brukes ventilasjonsluft fra kontorene til å varme opp bygget. I hulrommet er det også montert en todelt dagslyspersienne, hvor den øverste tredjedelen kaster sollyset inn via himlingen og de nederste to tredjedelene reflekterer uønsket lys ut. Moe kjenner ikke til andre norske bygg hvor denne dagslyspersiennen er i bruk. Ytterst er det boltinnfestet, herdet enkeltglass. Den ytre glassveggen fungerer dessuten som skjerming av persiennen.