Isolerruter og klimapåkjenninger

En isolerrute er en hermetisk tett enhet. Det betyr at temperatur og barometertrykk på produksjonstidspunktet er det vi lukker inne i ruten. Temperaturen i produksjonslokalet vil i store deler av året være 18-20oC, men kan på sommeren bli betydelig høyere. Varm luft vil krympe når den nedkjøles og resultere i at vi får et undertrykk i ruten. Dette fører til defleksjon dvs. at rutene bøyer mot hverandre og enheten blir konkav. Og omvendt gjelder at ruter som er forseglet ved en temperatur på for eksempel 18 oC vil når luften oppvarmes få et overtrykk og avstanden mellom rutene vil øke og ruten blir konveks. Det er viktig å påpeke at avstanden er av betydning. Desto større avstand desto større luftvolum som endrer seg. Dette innebar en kraftig belastning på limfugen. Særlig gjaldt dette 1. generasjon limte ruter som hadde enkeltforsegling.

Barometertrykket

Barometertrykket på produksjonstidspunktet er det vi lukker inne i enheten. Er det lavtrykk på produksjonstidspunktet vil det være lavt trykk i ruten. Når barometertrykket stiger vil det føre til at rutene presses nærmere hverandre og enheten blir konkav. Det omvendte skjer når det er høytrykk. Variasjoner i barometerstand påvirker dette forholdet og det er verdt å merke seg at det meteorologene definere som "normalt" høytrykk er ca. 1040 mb og normalt lavtrykk ca. 970 mb, en forskjell på 70 mb. Når vi vet at 1 mb tilsvarer en høydeforskjell på 8 m representerer dette ca. 550 m i høydeforskjell.

Høydeforskjell

Av stor betydning er også høydeforskjellen mellom produksjonssted og der rutene skal monteres. I isolerrutenes "barndom" dvs. tidlig på 50tallet var "Thermopane" det dominerende produktet. Da var det en regel om at disse ikke kunne monteres høyere enn 800 m o.h. uten at det ble gjort spesielle foranstaltninger. Noen forsøk på å sende ruter med fly var særdeles lite vellykket. Thermopane er annerledes konstruert en dagens limte ruter. Avstanden mellom glassene ble besørget av et blysteg. Rutene ble fylt med tørr ren luft til slutt i produksjonen så disse rutene hadde ingen "reserve" av tørrstoff slik dagens ruter har. Skulle rutene monteres høyere enn 800 m satte man på et "pusterør" som tok vare på trykkforskjellene. Dette var et lite kopperrør som var fylt med tørrstoff slik at luften som kom inn underveis var tørr. Røret ble avmontert på produksjonsstedet og hullet ble loddet igjen når rutene hadde stabilisert seg.

Trelags ruter

Før energirutene kom på markedet ble det produsert store mengder trelagsruter. Dette forsterket problemet med defleksjon. Hvis vi antar at midtruten står rolig må hver av ytterrutene ta opp den bevegelsen som forårsakes av trykkforskjellene. I en tolagsrute blir dette fordelt på begge rutene. Dette førte til at NBI anbefalte at korteste side i en trelagsrute med en luftavstand på 12 mm. ikke skulle være mindre enn 40 cm. På Glassbransjeforbundets generalforsamling i Haugesund i 1981 ble det fattet en viktig beslutning at ingen isolerruter skulle produseres med tynnere glass enn 4 mm. Dette bidro i sterk grad til å redusere problemet med defleksjon og brekkasje som følge av det.

Formatet

Formatet er av stor betydning fordi inn- eller utbøyningen er den samme enten ruten er stor eller liten. Det betyr at smale ruter får en "krappere" bøying enn store ruter som har større avstand å fordele bøyingen på. I smale ruter vil glassets stivhet avdempe bøyingen, men det betyr at glasset tilføres spenninger som igjen kan lede til brekkasje. Det er viktig å være klar over disse forholdene fordi kravene til U-verdi som følge av reviderte Byggeforskrifter antagelig igjen vil øke bruken av trelagsruter.

Belagt glass

På ruter som har høyreflekterende belegg vil defleksjoner bli vesentlig mer synelig og forstyrrende. For å avdempe dette blir slike ruter produsert med en tykkere, belagt glass utvendig. Resultatet av dette er at vi belaster den indre ruten mer.

Mellomliggende sprosser

For å opprettholde inntrykket av småruter produseres det ruter med sprosser i luftmellomrommet mellom rutene. Fordelen med slike ruter er at de ytterflatene lar seg pusse uten problemer. I ytterste konsekvens kan nok dette lede til brekkasje eller at rutene klemmes mot sprossene på hver side og danner en kuldebro. Men vi skal være forsiktig med å overdrive dette.

Dagens rutekonstruksjoner

Det er to ting ved dagens rutekonstruksjoner som det er viktig å peke på. Det ene er som vi allerede har nevnt at minstetykkelsen på glasset er 4 mm. Det andre er at alle isolerruter i dag produseres med totrinns tetting. Det vil si at det innerst mot luftmellomrommet ligger en streng med butylmase. Butylen er plastisk og ikke elastisk og den vil ligge i "vippepunktet" for en defleksjon. Butylen er tilnærmet 100% diffusjonstett, men for å sikre den mekaniske holdfastheten tilleggslimes det med en elastisk masse. Selv om bruken av trelagsruter skulle øke vesentlig vil dette neppe skape noen store problemer eller økt brekkasjefrekvens