Isolerglassets muligheter i flere lag, og flere kombinasjoner

Tekst: Inger Anita Merkesdal Hall
 

Hva de kommende kravene vil innebære, vet vi ennå ikke. Likevel har glass-, isolerglass- og vindusprodusentene i løpet av de siste årene forberedt seg på å kunne oppfylle strengere krav.
Gevinsten er blant annet atskillige alternativer innen egenskaper, utforming og utseende. Dagens isolerglassvinduer består av optimaliserte enkeltdeler. Gode vinduer gir behagelig inneklima, effektiv energibruk og økt valgfrihet.
Mens et ”standard vindu” tidligere besto av to lag ordinære vindusglass og en avstandslist av stål eller aluminium, produseres dagens isolerglass for å oppfylle flere forskjellige behov. Ved å benytte forskjellige belegg på glassflaten, nye avstandslister, optimal avstand mellom glassene, og to- eller trelags glass, gjerne med ulike egenskaper, samt isolerende gass mellom glassene, får vi oppfylt de fleste behov innen energi, miljø og komfort.

Gir glasset egenskaper

Isolerglasset produseres av glassplater på standardmålet 6 x 3,21 meter fra floatglassverkene. Glasset fra floatverket er enten ubelagt råglass, eller gjennomfarget, for eksempel med grønn, grå eller bronsefarge.
Floatglassproduksjonen er meget ressurskrevende. Det er ingen floatglass produksjon i Norge, men Pilkington har en fabrikk i Halmstad i Sverige og det er flere fabrikker i Sentral Europa. AGC Flat Glass produserer for eksempel floatglass i Belgia, Holland, Tsjekkia, Spania, Italia, Frankrike og Russland.
– På floatverket kan man brenne inn et hardt, isolerende belegg. Dette blir som en integrert del av glasset og kan ikke skrapes vekk. Hardbelagt glass er så robust at det kan benyttes som et enkelt glass i vinduet, forklarer Hans Frennert på AGC Flat Glass’ kontor i Sverige.
Alternativet til det harde belegget, er å legge usynlige, myke, mikroskopiske sjikt av metalloksider, på glasset.
 

Kombinasjonsløsninger

De myke beleggene må beskyttes, og benyttes kun på isolerglassruter.
– Vinduer med myke, solbeskyttende coatinger passer på villaer med store glassfasader mot sør, samt i næringsbygg hvor en har behov for glass med solbeskyttende egenskaper, sier Hans Frennert.
Han forteller om energiglass i forskjellige kombinasjoner, som sikkerhetsglass og lyddempende glass, og kan i tillegg presentere en nyhet innen herdet, mykbelagt glass.
– Tidligere måtte de herdede mykbelagte glassene bli skåret til korrekt størrelse på fabrikken, og sendes for å belegges i etterkant. Dette ga lang leveringstid, men nå har vi tatt i bruk et mykbelagt glass som kan herdes med belegget på. Derfor kan alle som har en passende herdeovn nå levere disse glassene på kort varsel, forklarer han.
Det er ikke bare glassets egenskaper som påvirker innemiljøet og energibruken. Det komplette produktet handler vel så mye om kvaliteten på avstandslistene, antall glass, kombinasjonen av glass med ulike egenskaper, gassen som benyttes i hulrommet og avstanden mellom glassene.
 

Hver faktor teller

Pilkington lager også rå-glass og isolerglass, og arbeider kontinuerlig for å forbedre produktene.
– Vi må være realistiske. Uansett hvor gode tolagsruter vi lager, kan vi ikke oppnå en uverdi på under 1,0 på selve glasset. Men hvis vi benytter dette glasset i et trelagsvindu, kan vi få en uverdi på 0,5, sier Alf Rolandsson.
Han er sjef for teknisk rådgivning og markedskommunikasjon ved Pilkington Floatglas AB i Sverige.
– Målet er å få varmetapet så lavt som mulig, innen økonomisk forsvarlige rammer og uten at vi får andre negative effekter. I isolerglassene kan vi i prinsippet ha et lavenergisjikt på hvert glass, kombinere dette i tolags eller trelagsglass, og øke kvaliteten tilsvarende, sier Rolandsson.
Pilkington har arbeidet mye med å finne frem til den optimale avstanden mellom glassene.

– Gassen mellom glassene isolerer. Jo større avstand mellom glassene, jo mer gass er det plass til. Forutsetningen for at gassen skal isolere optimalt, er at den står stille. Når den begynner å bevege seg, vil den trekke med seg energien og dermed øke varmeoverføringen. Gassen står stille inntil vi når en viss avstand mellom glassene. Økes avstanden for mye, blir mellomrommet så stort at gassen begynner å røre på seg. Den optimale avstanden endres også med ulike glasskvaliteter, antallet glass i vinduet og typen gass som benyttes i mellomrommet. I det hele tatt er dette en hel vitenskap, forsikrer han.

Avstandslistene ble bedre

Produsentene benytter mest gassen argon mellom glassene. Argon har gode isolerende egenskaper, men isolerer ikke like godt som den langt dyrere gassen krypton.
Tradisjonelt har avstandslistene, eller spacerene, i isolerglassene vært laget av et metall. Moderne avstandslister lages av plastmateriale med gode varmeisolerende egenskaper. Varmkantspacer defineres som en avstandslist som isolerer bedre enn konvensjonelle aluminium- og stålspacere, og det finnes en rekke varianter med ulike egenskaper.
Flere av landets isolerglassprodusenter har den senere tid investert i produksjonsutstyr for montasje av de nye produktene. Saint Gobain Bøckmann tilbyr Swisspacer V, som de omtaler som siste generasjons varmkant, og med den beste isolasjonsevnen på markedet i dag.
– Saint Gobains ”Planitherm ONE” kan leveres med uverdi ned på 0,4 W/M2K sier daglig leder Oddmund Kroken i Saint Gobain Bøcmann Fredrikstad.

- I et tolags isolerglass med argon mellom lagene oppnås en uverdi på 1,0 mens i et trelags isolerglass kommer man ned på 0,4, sier han.
Isolerglasset han viser til, er en trelags konstruksjon hvor to av glassene har energisparende belegg. Avstandslisten er en forbedret varmkant kalt Swisspacer V, og mellomrommene er fylt med krypton. Krypton er en gass med meget god isoleringsevne. Til gjengjeld finnes den i begrensede mengder, og gassen er meget kostbar.

Også Vikeså glass har tatt i bruk en ny varmkantspacer.
– Både til bolig og næringsbygg har markedet en tid etterlyst vinduer etter de nye forskriftene, med så lave uverdier som mulig, forklarer markedssjef Torleif Madland ved Vikeså glass.
Vikeså glass leverer isolerglass til glassmestere og fasadeleverandører, og opplever at arkitektene ønsker besøk og veiledning innen glassbruk.
– Ofte kontakter arkitektene oss for å få vår hjelp til å finne løsninger som gjør det mulig å benytte mye glass i fasaden, men samtidig få gode miljø- og klimaløsninger, forklarer Madland.

Mer solinnstråling enn i Roma

Også Nicopan, verdens nordligste isolerglassprodusent, har tatt i bruk ny teknologi. Selskapet leverer forskjellige isolerglassprodukter, blant dem energispareglass og glass for solavskjerming, brannhemmende glass og lydglass, og bruker TGI-spacere.
– Vi har det siste året investert en del for å kunne ta i bruk de nye produktene, forklarer daglig leder Jan Fredrik Jensen.
Fra Nicopan kommer også isolerglass med integrerte persienner.
– Hos oss er solhøyden langt lavere enn andre steder på jorden. Solinnstråling på fasaden gir både høy temperatur og blending inne i byggene. Vi har faktisk større problem med varme og sol i byggene her, enn de har i Roma, poengterer Jan Fredrik Jensen.
Persiennene i isolerglasset ligger i den isolerende argon-gassen, og kan benyttes sammen med noen typer av solavskjermingsglass.
– Dette gir meget gode solavskjermingsløsninger. Fordi det gjelder å stoppe solen før den kommer inn i bygget, kan persienner montert mellom glassene aldri gi så gode resultat som utvendige solskjermingssystem. Men på grunn av vind, regn og snø, er det begrensninger for hvor det er mulig å bruke utvendige system. Derfor er integrerte persienner et godt alternativ, sier han.

Superspacer

Også østlandsbedriften Friva leverer integrerte persiennesystemer.
– I tillegg til å skjerme mot sol, har disse en effekt i forhold til bedret uverdi, forklarer daglig leder Reinhardt Førde.
Andre produkt i selskapets sortiment er solbeskyttende glass, selvrensende glass, støydempende glass, brannhemmende glass, sikkerhetsglass og kombinasjoner av disse. Friva er blant firmaene som har tatt i bruk forbedrede avstandslister.
– Vi kjører superspacere på nær hundre prosent av vinduene nå. Denne er meget godt mottatt av kundene våre, forklarer Førde.
– Hva tror du markedet vil etterspørre fremover?
– Jeg forventer at det både på nærings¬- og boligsiden vil bli større etterspørsel etter trelagsløsninger. Der er uverdiene best. Med ytterlig skjerpede krav er det ingen tvil om at myndighetene vil kjøre knallhardt på for å få uverdiene ned.
Med investeringen i ny produksjonslinje har vi forberedt oss på de skjerpede kravene, forteller Førde.

- Tre lag uten varmkant

Selv om varmkantspacer og trelagsruter er den kommende løsningen, blir det ikke nødvendigvis både og, men snarere enten eller, mener Eivind Brøvig i CG-Glass

Eivind Brøvig, daglig leder i CG Glass forteller at trelagsruter med to belegg trolig blir den kommende løsningen. Men ikke nødvendigvis i kombinasjon med varmkantspacer. - Det er først og fremst i vinduer med tolagsruter det er viktig å benytte avstandslister med lav varmeledning. Årsaken er at disse vinduene trenger all den hjelpen de kan få, for å holde vinduet innenfor kravene. Varmkantspacerne er også med på å redusere problemene med randsonekondens. På trelagsglass bryter det midtre glasset kuldebroen, noe som fører til redusert randsonekondens.
- Men også i trelagsruter vil vi få en forbedret uverdi ved bruk av varmkantspacer. Fordi trelagsruter med to belegg har meget lav uverdi, vil effekten av varmkantspaceren variere avhengig av type, glassets uverdi, fasade- og vindustype, profilmateriale og profiloppbygging samt isolerrutens plassering i karm/ramme. Høyisolerende profilsystemer i kombinasjon med trelagsruter med to belegg, kan gi løsninger som er mer kostnadseffektive uten bruk av varmkantspacer, forteller Eivind Brøvig fra CG Glass.
– Ved å benytte forskjellige glass i en trelagsløsning, kan vi få glass som isolerer mot det meste og som ivaretar så godt som alle behov, mener han.

Solenergi og solavskjerming

Eivind Brøvig argumenterer også ivrig for solavskjerming.
– Det er mer kostbart å kjøle ned et bygg enn å varme det opp. På glassfasader ville jeg absolutt investert i solavskjermingsglass og vurdert utvendig avskjerming i tillegg. Når vi benytter ruter med lave uverdier, vil vi i perioder av året kunne oppleve utvendig kondens på rutene. Utvendig solavskjerming vil i tillegg kunne redusere faren for dette.
– Betyr det at glassfasader blir kostbare løsninger?
– Ikke hvis ting gjøres riktig. Dessuten byr glass på så mange ekstra muligheter, mener Eivind Brøvig.
I sitt sortiment har CG Glass allerede wafer solceller, det er ikke-transparante plater på ca. 20 x 20 cm som produserer energi. Disse kan legges på fasaden tett i tett, som et tradisjonelt solcellepanel, eller mellom to glass med avstand slik at det kommer lys inn mellom dem. På denne måten skjermer waferene mot solen, samtidig som de produserer energi og slipper inn tilstrekkelig lys.
– Vi tror at bygningsintegrerte solceller vil bli stadig mer aktuelt. I fremtiden ser vi også for oss at tilsvarende de tynne transparente beleggene vi legger på glassene i dag, kan få energigenererende egenskaper. Da kan vi få en transparent fasade som kan generere strøm til bygget. Dette er forbundet med store uviklingskostnader. Hvor langt frem i tid det ligger, avhenger blant annet av hvor mye penger industrien klarer å hente inn, og utviklingen i oljeprisen. Men jeg er sikker på at dette kommer. Når hvert bygg kan produsere el. i sin egen glassfasade, vil samfunnet dessuten spare svært store summer på overføringssystem, sier Eivind Brøvig.

Måler hele vindusleveransen

Selskapet han representerer er i ferd med å gå over på stadig mer trelagsløsninger, i kombinasjon med ulike typer belegg og gassfyllinger. Og Brøvig argumenterer for store vinduer.
– Mens en tidligere målte varmelekkasjen per kvm glass og vindu, skal vi etter 1. august i tillegg dokumentere middel uverdi for hele fasaden / vindusleveransen. Nå er glassene blitt så gode, at selve vinduskonstruksjonen er med på å trekke ned sluttproduktet. Årsaken er at varmetapet er større i karm og ramme, enn gjennom isolerglasset. Jo mindre vinduet er, jo mer glass og ramme er det i forhold til glassflaten. Derfor blir uverdien dårligere på mindre vinduer. Mens den blir tilsvarende bedre på større vinduer. Aller best isolering har en tett vegg. Men fordi vi ønsker dagslys og utsyn, trenger vi vinduer. Når vi først lager hull i veggen for å få det, bør vindu- og fasadeprofilene være i høyisolert utførelse, samt være såpass store og med så bra isolerglass, at uverdien blir så lav som mulig. Samtidig bør solfaktoren holdes nede, mens vi også sikrer en høy lystransmisjon for å få tilstrekkelig lysinnslipp, sier Eivind Brøvig hos CG Glass.

Lagvise kombinasjoner

– Trelagsløsninger er svaret, sier alle produsentene. Også kombinasjonsprodukter vil bli mer brukt etter hvert som kundene blir mer kvalitetsbevisste.

Det kommer skjerpede krav om reduserte uverdier. Derfor tror vi på en økning i bruken av trelagsglass, med energispareglass innerst og ytterst. Vindus- og fasadeprodusenter jobber også med ytterligere forbedringer av karm og ramme. I tillegg kan nok nye materialer som vinyl og løsninger med isolerende elementer som er gode på uverdier være interessante løsninger, svarer Oddmund Kroken fra Saint Gobain Bøcmann.

1,0 i norge og 0,5 i tyskland

Alf Rolandsson hos Pilkington er også sikker på at trelags kommer.
– I Sverige og Finnland har vi i all hovedsak levert trelagsglass siden midten av 1970-tallet. Det må komme til Norge også. Vi ler gjerne av engelskmennene som fremdeles har sine ettlagsvinduer, men også i England og Tyskland kommer det trelags nå. Passivhusene er med på å tvinge dette frem. I Finnland handler det nå om 2 x 2 lagsglass. Det er bare et tidsspørsmål før trelagsglass er etablert i Norge også, sier svenske Alf Rolandsson

En annen svenske, Hans Frennert fra AGC, argumenterer også med endringene utenfor Norge.
– På kontinentet, hvor det kan være like kaldt som her, har de hatt lite kjennskap til trelagsglass. Nå etterspørres det i Tyskland, England og Belgia. Der jager de etter en uverdi ned mot 0,5. I Norge jager dere mot en uverdi i glasset på 1,0. Miljøkravene vil uansett føre til at trelags kommer til Norge også, sier han bestemt.

Kombinasjoner

Saint Gobain Bøckmann er også opptatt av kombinasjoner, og vinduets og glassfasadens mange muligheter. Oddmund Kroken forteller om energiglass som kan kombineres med sikkerhetsglass, solbeskyttende glass, brannhemmende glass, smussavvisende glass, glass med lydreduksjon, og design glass, for eksempel ornamentglass. Glassløsninger kan også leveres med tekst og/eller bilder trykket på digital folie.
– Vi leverer også elektrisk oppvarmede glass hvor glassflaten fungerer som en panelovn, og glass med elektronisk styring. Elektrisk oppvarmede glass kan benyttes i bolighus for komfort med en glassflate som avgir varme, i tak for snøsmelting mv. Glass med elektronisk styring, kalt Privalight, er glass som kan slås av og på med bryter og blir ugjennomsiktige. Dette er et meget godt alternativ til avskjerming i sykehus, møterom, rettssaler og lignende, mener han.