Inviterende fasade

- Det er en vanskelig bebyggbar tomt, men med et vanvittig markedspotensial, sier prosjektleder Paul Hotvedt i Brynestad-eide Briksdalen eiendom.

- Den smale tomten gjør at også bygget er blitt langt og smalt, med en lengde på 250 meter. Men den buede formen glassfasaden midt på bygget skal bidra til å bryte opp fasaden, slik at den virker kortere, opplyser arkitekt Tor Esmann.

Bygget, som har tre etasjer over bakken, rommer til sammen 15 000 kvadratmeter og parkeringarealer i tre plan under bakken. 170 000 kubikkmeter fjell måtte sprenges vekk for å få plass. Asker kommune stilte strenge estetiske krav. Dette skulle ikke bli nok et «stygt kjøpesenter». Foran bygget ønsket kommunen grøntareal og selve bygget skulle være i glass og tegl.

Lett å se inn

Hotvedt er spesielt fornøyd med at det er blitt en god kommunikasjon mellom ute og inne.

Glassfasaden som dekker en stor del av de to hovedfløyene sørger for at forbipasserende lett kan se inn på aktiviteten i bygget.

- Det skal være spennende å komme hit, i stedet for at det er en lukket boks slik som på den andre siden av veien, smiler Hotvedt, med klar adresse til den svenske naboen.

Utfordringen har vært å slippe dagslyset inn og holde lyden ute. Utenfor ligger en av de mest trafikkerte veiene i landet, så glassleverandøren måtte ta fram noe av det tøffeste lyddempende de hadde. Dagslyset som slipper inn i bygget skal dessuten gjøre det enklere å orientere seg. Lyset trenger helt inn i parkeringshuset. Idet man parkerer bilen, ser man direkte inn på rulletrappene som fører opp til butikkområdet gjennom vinduer som går langs hele veggen.

Vinduene inn til garasjen har ikke brannglass, bare vanlig isolerglass, ifølge prosjektleder Glør Wetlesen hos glassleverandøren Brødr. Bøckmann. For å tilfredsstille brannkravene, som i dette tilfelle sier at veggen skal motstå brann i 60 minutter (EI 60) er det i stedet montert branngardiner. Disse hindrer brannsmitte mellom garasjeanlegget og butikkdelen. Gardinene er tilkoblet et sprinkleranlegg.

Til sammen 267 kvadratmeter branngardiner måtte til i Smart Club-bygget. De lengste gardinene måler 37,5 meter. Foran vinduene er det lagt lave kantstein omlag en meter ut for å hindre at biler kjører inn i glasset.

Hovedgrunnen til at branngardiner ble valgt i stedet for brannglass var prisen, opplyser prosjektleder Reidar Halvorsen hos entreprenøren NCC Construction.

Kraftig lyddempende glass

Når det gjelder selve glassfasaden, var lyddemping en av de største utfordringene.

- Lyddempende glass er montert i første og andre etasje, ved henholdsvis kafé- og restaurantavdelingen, opplyser Glør Wetlesen.

- Dette er jo en av de mest trafikkerte veiene her i landet, så vi måtte ta fram noe av det tøffeste vi har i vårt sortiment. Vi har lyddempende glass opp til 42 decibel, her er det valgt 37 decibel. Det er fordi bygget ikke ligger helt inntil veien, men er trukket noe tilbake, sier Wetlesen, som legger til at det er brukt en blanding av argon og gassen FS6 som isolasjon mellom glassene. Argon forbedrer U-verdien, mens FS6 forbedrer lyddempingen. FS6 er imidlertid ikke spesielt miljøvennlig, og er derfor på vei ut, opplyser Wetlesen.

Solreflekterende glass

Det er brukt solreflekterende glass av Saint-Gobains produkttype Cool-lite 165B.

- Entreprenør og byggherre plukket ut det glasset de mente passet ut fra to-tre prøver de fikk fra oss. Byggherren ønsket godt innsyn utenfra. For optimalt innsyn måtte man ha valgt den solreflekterende glasstypen SKN 172. Det er dette glasset som gir minst refleksjon, bare 9 prosent, sier Glør Wetlesen, som regner med at også andre hensyn var utslagsgivende.

Selv om fasadeglasset har forholdsvis lav refleksjon, kan byggets form likevel gjøre at det blir sterk refleksjon eller speil-effekt.

- Krummingen gjør at det blir litt ekstra reflekser av det også. Man ser jo mest gjennom et glass når man ser rett mot glasset. Det er vanskeligere å se gjennom det når det blir skrå flater. Man har sikkert hatt tanker om å se aktiviteten inne, men om de har oppnådd det, er jeg usikker på, sier Wetlesen.

- I et bygg med buet fasong kan man velge å bruke buet glass og buede profiler. Eller man kan, som her, bruke fasetterte glass med enkelte knekkpunkter. Vel å merke hvis krumningen ikke er for stor.

- Her ser man i alle fall at fasaden ikke er snorrett, det gir en ganske fin effekt, konkluderer han. Arkitekt Tor Esmann er enig: - Til å være et varehus er dette blitt veldig bra!

Smart Club, Slependen - Ferdigstilt: 2006

Byggherre: Briksdalen eiendom

Prosjektadministrasjon: OPAK AS

Totalentreprenør: NCC Construction AS

Arkitekt: Link Signatur Arkitekter AS

Glassfasader, produksjon: Scandi-Glass AS

Glassfasader, montasje: Brødr. Bøckmann AS, Oslo.

Innvendige vinduer, produksjon: Scandi-Glass AS

Innvendige vinduer, montasje: Brødr. Bøckmann AS, Oslo

Aluminiumsprofiler: Bøckmann, Sapa Building System

Glassrekkverk, innvendige, produksjon: Kinesisk produsert

Glassrekkverk, innvendige, levering og montasje: Rekon

Brannteknikk: Roar Jørgensen AS

Branngardiner, produksjon: Stöbich Brandschutz

Branngardiner, montasje: Bramo Glass og Klima AS

Fasadeglass,

1. og 2. etasje ved kafe/restaurant: 6 mm Cool lite SKN 165B – 16 argon/FS6 – 8,38 Stadip Silence (37 Rw-Ctr)

Fasadeglass, øvrige felter:

6 mm Cool lite SKN 165B- 16G5 – 6 mm float/herdet

U-verdi: 1,4 W/m

Solfaktor SF: 33 %

Dagslystransmisjon

SL: 59 %

Vindusglass mellom parkeringshus og butikk:

6 mm herdet – 16 luft – 6 mm herdet

Innvendige glassrekkverk:

8,76 mm herdet, laminert enkeltglass.

Solavskjermende glass

For å redusere soloppvarmingen av glassfasader har de store glassprodusentene utviklet solavskjermende glass. Dette er enten gjennomfarget eller påført et belegg som stenger noe av solenergien ute. Man kan ikke fjerne solvarmen uten samtidig å fjerne noe av lyset. Derfor vil dette glasset være mørkere enn vanlig, klart glass. Et solavskjermende glass skal alltid plasseres som det ytterste laget i et isolerglass. Hvor mye av solvarmen som slipper gjennom bestemmes av solfaktoren, som regnes i prosent. - En solfaktor på ti prosent betyr for eksempel at bare ti prosent av solvarmen trenger gjennom glassruta. Et slikt glass er imidlertid veldig mørkt og brukes sjelden. I dagens glass ligger solfaktoren ofte på 25-40 prosent, sier Svein Tømte i Brødr. Bøckmann.

Vil ikke ha speilfasader

Mens fasadeglasset til Smart Club-bygget slipper gjennom en tredjedel av solvarmen, har en energiglassrute en solfaktor på 65 prosent.

Et annet mål på solavskjerming er lystransmisjon, altså hvor mye sollys som slippes gjennom. Smart Club-byggets fasadeglass har en lystransmisjon på 60 prosent. Det tilsvarende tallet for standard isolerglass er 82 prosent.

En tredje faktor er lysreflekjon. Her vil arkitektenes smak variere. Smart Club-bygget har lav/medium refleksjon på 15 prosent. - Trenden i dag er at arkitektene ikke vil ha speilfasader, slik som på Hotel Plaza i Oslo som er helt blått og veldig solreflekterende, sier Tømte.

Men også den funksjonen bygget har er viktig. Hos Møller Bil på Økern ble det brukt glass med solfaktor på 40 og den laveste lysrefleksjonen Saint-Gobain konsernet fører, 9 prosent. - Der ønsket de godt innsyn på grunn av de utstilte bilene, sier han.

Himmelretning virker inn

Himmelretningen vil ofte spille en avgjørende rolle for valg av solavskjermende løsning. - På enkelte bygg bruker man bedre soldempende glass på sider som er mye eksponert mot sol. Men på sider som ikke er spesielt mye eksponert mot sol kan man godt bruke vanlige energiglass uten solavskjerming, sier Tømte.

Han har også opplevd at arkitekten valgte solavskjermende glass på alle fasader uavhengig av soleksponering. -

Jeg var nylig konsulent på et bygg på Lillestrøm. Der skulle bygget se likt ut fra alle kanter så det ble valgt solreflekterende glass på alle sider, sier Svein Tømte.

Lystransmisjon (LT):

Den prosentvise andelen av det utvendige lyset som passerer glasset.

Lysrefleksjon (LR):

Den prosentvise andelen lys som reflekteres fra glasset.

Solfaktor (SF) (G-faktor):

Den totale andelen av den utvendige solvarmebelastningen som kommer inn i rommet.

Tre fasadetyper

Fasade med klart glass:

Lystransmisjon 65-75 prosent (vanlig glass, lavenergiglass). Gir mye sol og varme, har stort kjølebehov. Skaper en åpen virkning, hvor det er lett å se inn og ut. Eventuelt brystningsglass avviker utseendemessig.

Matchende fasade:

Har en lystransmisjon på 20-65 prosent (alle typer solavskjermende glass) som minsker kjølebehovet og hvor det er stor likhet mellom vindus- og brystningsglass i klart vær.

Look alike-fasade:

Denne fasadetypen har en mye lavere lystransmisjon (5-20 prosent), en markant speiling i glasset og minimalt kjølebehov. Her er det meget vanskelig å se forskjell på

vindus- og brystningsglass på dagtid.

Kilder: www.bockmann.no, www.glassfagkjeden.no