Utfordrende jobb å gi siloen ny glasshatt

Det er første gang, i hvert fall her i landet, at en silo har fått et påbygg av glass på toppen, sier ingeniør og prosjektansvarlig Ståle-Jakob Valø i Kosbergs Arkitektkontor AS. Valø har vært byggeleder for renoveringen av den drøyt 25 meter høye siloen, som sammen med en tidligere kornmølle vegg i vegg utgjør næringsbygget Molde Mølle. Kosbergs Arkitektkontor kjøpte for et par år siden den øverste etasjen i den daværende siloen, og eier etter påbyggingen de tre øverste etasjene, inkludert en takterrasse.

Mølla og siloen tilhørte opprinnelig gården Moldegård, og ble overtatt av Felleskjøpet rundt 1970 og senere solgt til eiendomsselskapet Molde Næringseiendom. Siloen hadde en lagerkapasitet på ett tusen tonn, og ble blant annet brukt som kriselager for mathvete. Renoveringen innebar store utfordringer, ifølge Ståle-Jakob Valø. - Å skjære ut vinduer og dører i en eksisterende betongkonstruksjon medførte at vi måtte gjøre grundige beregninger av hvor mye som kunne tas ut. Vi kunne ikke «skjære vilt», sier han. Veggene ble forsterket med plaststøpte dekker. Det er brukt utvendig isolasjon i hele bygget for å unngå kuldebroer mellom vegger og etasjeskillere i betong.

Runde kontorer

Siloen består av ni sylindere, som er beholdt i sin opprinnelige form. Etter renoveringen har bygget 11 etasjer inkludert påbygget. Hver etasje rommer 100 kvadratmeter, fordelt på fire sirkelformede rom, samt tekniske rom og toaletter i de mindre midtseksjonene. Det er malt rett på de ubehandlede betongveggene. Den runde formen gjør at møblene bør plasseres i midten for å utnytte plassen best mulig, sier Valø. Han medgir at romløsningen er dristig. Likevel har flere leietakere flyttet inn, blant annet et reklamebyrå og et industridesign-firma, foruten byggherren Molde Næringseiendom.

Mellom de to øverste etasjene er det åpen trapp, noe som i tillegg til ekstra ventilasjon, bidrar til å lette kommunikasjonen i en hektisk hverdag. - Det er intercom’en vår! smiler Valø. Ellers er det atskilte etasjer. Den begrensede grunnflaten gjorde at man forsøkte å finne alternative løsninger når det gjaldt branntekniske krav. En bitrapp sikrer rømningsveier, med vifter som setter trapperommet under trykk ved røykutvikling. - Da skapes overtrykk, slik at når man åpner døra til trapperommet, går røyken tilbake i lokalene og ikke ut i trapperommet, sier Valø.

Men den største tekniske utfordringen ved hele prosjektet var ifølge Valø glassbygget. For å slippe stillas hele veien opp, ble det satt opp dragere på toppen, og reist en arbeidsplattform rundt hele bygget. Kraner ble brukt til varetransport. Fra utsiden ser det ut som om begge etasjene består av transparent glass som speiler sollyset. Men veggkledningen er vanlig bindingsverk, med fasadeglass ytterst. - Denne «look-alike»-effekten skyldes fasadeglasset Solarbel kombinert med det soldempende vindusglasset Stopray Silver, sier daglig leder Rune Tomren i sunnmørsbedriften Valumin AS, som har montert glasset. Valumin er den største leverandøren av aluminiumsfasader i Møre og Romsdal og produserer fasader på lisens fra Sapa Building System.

Ønsket helhetlig glassflate

Et forbilde for glassbygget var Rica Seilet Hotell, helglass-bygget som sto ferdig i 2002, og med sin karakteristiske båtseil-form danner et blikkfang ved innseilingen til Molde. - Vi var ute etter en fasade som oppførte seg som en enhetlig, hel flate, uansett hva slags glass som var brukt. På samme måte som Seilet ønsket vi en viss speilvirkning, sier sivilarkitekt MNAL Kjell Kosberg, daglig leder i Kosberg Arkitektkontor AS. Det var ifølge Kosberg også viktig å få mye lys inn i lokalene.

Det soldempende glasset har, sammen med luftkjølingsanlegget, som bare er installert i de to øverste etasjene, bidratt til å holde temperaturen på et behagelig nivå, til tross for den varme sommeren, sier Ståle-Jakob Valø. Brede vertikale lameller er dessuten hengt opp for vinduene, først og fremst for å hindre gjenskinn i pc-skjermene.

Noe av det som særmerker den nyrenoverte siloen, er rekkverket som omslutter de to øverste etasjene. Ifølge Kosberg har det flere funksjoner. - Det gir en sikkerhetsmessig trygghet, siden vi har en takterrasse på toppen. Men først og fremst bidrar det til å gi konstruksjonen en ekstra stivhet i toppen. Det gir også toppen et litt lettere uttrykk. Så alt i alt er det både pynt og en del av konstruksjonen.

Siloer er en ressurs

Kjell Kosberg mener langt flere burde betrakte de gamle silobyggene som en ressurs. - Det er interessant å gjøre noe med disse siloene som står rundt om i landet, ikke bare rive dem eller bruke dem som lager. Siloer står ofte på fine plasser, de er høye og har en fin utsikt. I stedet for at de er et negativt blikkfang, kan de brukes til noe positivt, sier Kosberg. Arkitektkontoret er for tida involvert i et kombinert hotell- og kulturhusprosjekt i Levanger, og har foreslått å omprosjektere en Norcem-silo der til kontorbygg.

Rune Tomren i Valumin AS kaller silobygget i Molde et spektakulært prosjekt. Hans forslag lå til grunn da Sapa valgte Molde Mølle som sitt «månedens prosjekt» for november 2005. Tomren framhever også det gode samarbeidet mellom arkitekt, byggherre og utførende part i hele prosessen. Det ruvende Rica Seilet, som var inspirert av det berømte hotellet Burg-al-Arab i Dubai, var et noe omdiskutert byggeprosjekt. Dette har ifølge byggherren ikke vært tilfelle for den nyrenoverte siloen. - Vi har bare fått positive tilbakemeldinger, sier Per Thue, daglig leder i Molde Næringseiendom.

Moldes nye ansikt mot fjorden

Sjøsiden er navnet på den nye bydelen med kontorer og butikker som er i ferd med å vokse fram i Moldes østre havn.

Også et hundretalls leiligheter er på planleggingsstadiet. Vel tjue tusen kvadratmeter er bygd ut. Sjøsiden omfatter totalt 20 mål, hvor bygningsmassen eies av det familieeide selskapet Molde Næringseiendom. Selskapet ga Kosbergs Arkitektkontor i oppdrag å utforme et planutkast for det tidligere industriområdet. På den måten, mente selskapet, unngår man en klattvis utbygging. Planutkastet, med tittelen «Vendt mot fjorden» ble presentert i 2004 for Molde kommune. Ifølge Molde Næringseiendom er dette første gang en helhetlig byutviklingsplan er lagt fram på privat basis i byen.

Ifølge eiendomsselskapet ble ikke siloen oppfattet som interessant før arkitekt Kosberg kjøpte seg inn i toppetasjen. I dag er en rekke tidligere industrilokaler på tomta utbedret med tildels nye fasader, tegnet av Kosbergs Arkitektkontor. Blant annet Linjebygg Offshores kontorbygg med en skrå, transparent glassfasade og en ombygd platehall hvor Moldes største dagligvareforretning nå holder til, utstyrt med nye vinduer, fasadeglass og et skrått glasstak.

- Siloer åpner for kreative løsninger

De siste årene er flere silobygg renovert til nye formål. Det mest kjente er trolig Studentsamskipnadens hybelhus på Grünerløkka i Oslo, som sto ferdig i 2001 og ble tildelt Oslo Bys Arkitekturpris.

Den vel 50 meter høye kornsiloen ble oppført i 1953 og består av hele 21 enkelt-siloer. Bygget har i dag 18 etasjer, og inneholder 22 hybler, 165 ettromsleiligheter og 39 toromsleiligheter. Arkitekt var HRTB AS.

På Sinsen i Oslo er en kornsilo blitt bygget om til leilighetskomplekset Sinsen Panorama, som sto klart i 2003. Siloen med 12 sylinderformede bygg ble oppført i 1952 med en høyde på 47 meter. Her har de to sidefløyene fått nye fasader i glass og stål. Bygget rommer 177 leiligheter med felles takterrasse. Byggherre var Inka Eiendom AS, arkitekt var Pride Arkitekter. Fasadeleverandør var Bolseth Glass, og ifølge fasadefirmaets hjemmeside var Sinsen Panorama det første eksemplet her i landet på bruk av dobbeltfasader i glass. Også Mølla Hotell i Lillehammer, en mølle og silo fra 1863 som ble renovert i 1992, er et eksempel på utnyttelse av slike bygg.

Siloer har et stort gjenbrukspotensiale, mener Jannike Hovland, president i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). - De åpner opp for kreative og spennende løsninger som gir helt unike boliger eller kontor. Samtidig knytter det seg mange minner til dem hos lokalbefolkningen. Dette er jo kulturminner, sier Hovland. De største utfordringene hun ser ved å bygge om siloer til bolig- eller kontorformål er energibehovet og tilpasningen til gjeldende krav. I utlandet finnes det ifølge Hovland mange eksempler på nye bruksmåter for bygg som ellers ville ha forfalt. I Spania tok staten initiativ til å bygge om gamle klostre til hoteller. En renovert silo i Nederland var modellen for Studentsamskipnadens hybelhus på Grünerløkka.

Fakta

Omfatter mølle og silo

Byggeår: 1954.

Renovert: 2005.

Byggherre: Molde Næringseiendom

og Kosbergs Arkitektkontor AS.

Arkitekt: Kosbergs Arkitektkontor AS.

Entreprenør: Røberg Bygg AS.

Glassfasader og vinduer, produksjon og montasje: Valumin AS.

Glassleverandør: O.M. Rakvåg AS.

Profiler, vinduer: SFB 1074.

Profiler, fasade: SFB 4150.

Glass, fasade: 6 mm herdet Solarbel SR01 (Silver).

Glass, vinduer: 6 mm Stopray Silver.

Glass, vinduer i selve silobygget: 6 mm Stopray Safir (sør-, øst- og vestfasade).