Hvem har ansvar i byggebransjen

Ansvar? Hvem? - Ikke han. - Ikke du... Mener du meg?

En 3-åring braste gjennom et glassrekkverk på trehjulssykkel. - Hvem har ansvaret for at det var brukt seks mm herdet glass, og ikke herdet laminert, som Glassbransjeforbundet foreskriver, spør faren på nettsiden til Statens byggetekniske etat. Det hører med til historien at mannen er arkitekt og selv hadde tegnet rekkverket. Han hadde ikke gitt detaljerte anvisninger til det utførende leddet.

AV MONA VAAGAN

Marit Langen, avdelingsdirektør i Statens bygningstekniske etat, svarer slik på spørsmålet om hvem som har ansvaret for at riktig glass velges: - Hvis det er påkrevd i teknisk forskrift eller regelverket for øvrig å bruke en bestemt glasstype, så er det prosjekterende som har ansvaret. Hvis det for eksempel er snakk om glass med bestemte branntekniske egenskaper så vil det være ansvarlig prosjekterende, som i mange tilfelle vil være arkitekt eller rådgivende ingeniør, sier Langen.

- Det avhenger av hvor mye ansvarsrett (se faktaramme, red.anm.) du har påtatt deg, tydeliggjør hun. - Hvis du har påtatt deg ansvar fra a til å, er du også ansvarlig for hver minste detalj. Har du påtatt deg ansvar for en mer avgrenset oppgave, er du ansvarlig i forhold til dette, sier Langen.

Det handler altså om hvilke forpliktelser man tar på seg i avtaler og kontrakter. Bransjefolk må vite når de leverer varer, når de leverer tjenester og når de prosjekterer, hevder Glassbransjeforbundets advokat Anders Folkman. - Å levere varer medfører at man har ansvar for varene og ikke mer. Leverer man det som er bestilt mangelfritt og varene er tjenlige til det formål de er bestilt til, bør det være greit og ansvaret slutter der. Tar man på seg å montere uten noen bestemt kontrakt må man påregne ansvar for at jobben holder forsvarlig håndverksmessig standard og ligger innenfor lover og regler. Har man tatt på seg å prosjektere hele løsningen har man fullt ansvar for at den virker og er tilfredstillende, sier han.

- Valg av avtale er følgelig viktig og man bør styre unna kontrakter som NS 8405 da denne kontrakten strekker entreprenørens ansvar svært langt, oppsummerer Folkman.

Uklar rollefordeling

Det kan av og til være uklar rollefordeling mellom arkitekt og utførende, medgir Halvor Westgaard, fagsjef i Arkitektbedriftene i Norge. Selv vil han ikke gi et standardsvar på hvem som har ansvaret i det innledende eksemplet. - Det beror helt på de avtaler som måtte være inngått. Formelt har arkitekten påtatt seg et ansvar fra byggherren ved å tegne bygget eller konstruksjonen. Som regel er han eller hun ansvarlig prosjekterende (se egen sak om lovverk, red.anm.) Men det er ikke alltid arkitekten vet hva dette innebærer. Her er det et stort område for forbedring, mener han.

- Man kan ikke gjemme seg bak «jeg ikke vite». I det øyeblikk du påtar deg ansvar som arkitekt må du si fra hvor ditt ansvarsområde går, hva du påtar deg ansvar for og hva du ikke påtar deg ansvar for, sier Westgaard.

Han mener det er et problem at det gjøres mye prosjektering på leverandørsiden, for eksempel innfestingsdetaljer, som er i grenselandet mellom prosjektering og utførelse. - At det er uklart hvem som er ansvarlig der er egentlig uheldig. - Uklarhetene på dette området er noe byggebransjen selv må ta ansvar for, sier han.

Entrepriseform spiller inn

Det som skjer i den innledende fasen av en byggeprosess er at man først velger entrepriseform, og deretter velger kontrakter tilpasset de ulike entrepriseformene, opplyser spesialrådgiver Arne Slettebøe i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Entrepriseformen er ganske vesentlig for ansvarsplasseringen, ifølge Slettebøe. Her vil det være forskjell på en totalentreprise, hvor entreprenøren har det fulle ansvaret ned til minste detalj, og en hoved- eller delentreprise. - Jo mer oppdelt en entreprise er, jo flere grenseflater får du, det vil si at det skapes usikkerhet med hensyn til ansvarsområder og ikke minst sammenkoblingen av ansvarsområder, sier han.

Anders Folkman mener entrepriseavtalen er avgjørende. - Den regulerer ansvaret og må derfor leses nøye. Ikke godta standard uten å kjenne innholdet, sier han.

Må ha ansvarsrett

Hva kan konsekvensene bli om det råder forvirring om ansvarsforhold? Halvor Westgaard svarer med å henvise til utstedelse av ferdigattest, som er en forutsetning for at bygget skal kunne tas i bruk. - For at kommunen skal utstede midlertidig ferdigattest må det foreligge en erklæring fra de som har prosjektert og utført arbeidet at bygget er i samsvar med gjeldende regler. Den skal underskrives av firma med ansvarsrett for det arbeidet man har utført. Hvis erklæringen er underskrevet av et foretak uten ansvarsrett er den ikke verdt det papiret den står på. Uansett hvor riktig arbeidet er utført. Da kan kommunen ikke ta imot erklæringen. Konsekvensen kan bli at bygget ikke kan bli tatt i bruk. Og for en byggherre som kanskje har leietakere som venter på å flytte inn kan det være ganske ille.

Som det ble antydet i starten – det kan også gå enda verre. Men med 3-åringen gikk det bra, fortalte den uheldige faren. Kanskje lærte både far og sønn noe av hendelsen.

F A K T A

Ansvar

«Ansvar etter plan- og bygningslovens byggesaksregler betyr at den ansvarlige (tiltakshaver eller foretak med ansvarsrett) er forpliktet til å gjennomføre en byggesak i samsvar med kravene gitt i plan- og bygningsloven og dennes forskrifter samt gitte tillatelser. (Veiledning til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, SAK).

Det ansvarlige foretaket hefter for feil og mangler som kan spores tilbake til foretaket eller dets underentreprenører. Ansvaret er begrenset til de oppgavene som fremgår i søknaden om ansvarsrett.

Ansvarsrett

For at et foretak skal kunne ha en av de nevnte fem ansvarlige funksjonene, må det søke kommunen om ansvarsrett. Ansvarsrett, som også kalles lokal godkjenning, tildeles av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Når kommunen vurderer om et foretak skal få ansvarsrett, skal den legge vekt på foretakets kvalifikasjoner i forhold til den oppgaven foretaket påtar seg.

Sentral godkjenning

Sentral godkjenning er en frivillig ordning. Den tildeles – og kan trekkes tilbake - av Statens bygningstekniske etat. Kommunen skal normalt legge sentral godkjenning til grunn ved tildelingen av ansvarsrett. Foretak som har sentral godkjenning slipper å dokumentere kvalifikasjoner i hver enkelt byggesak. Dette er allerede dokumentert i den sentrale godkjenningen. Hensikten med den sentrale godkjenningen er, i tillegg til å bidra til økt kvalitet, blant annet å lette søknadsprosedyren for foretakene og bidra til en enklere og mer effektiv søknadsbehandling i kommunene.

Kilder: Plan- og bygningsloven, Veiledning til forskrift om Saksbehandling og kontroll (SAK), Veiledning til Godkjenning av foretak (GOF), NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II.

Bukken og havresekken

Ansvarsforhold er ikke klart nok beskrevet i dagens regelverk. Dette mener Øystein Havik, styreleder i Glassbransjeforbundet. Han ønsker tydeligere ansvarsplassering i den nye plan- og bygningsloven som blir lagt fram for Stortinget i høst.

- I byggereglene som kom i 1997 skulle ansvar plasseres der hvor det hørte hjemme. Det ble innført sentral godkjenning på alle områder, med godkjenningsklasser med hensyn til hvor kompetent hver enkelt aktør var. Disse klassene ble etterhvert fjernet, sier Havik, som mener dette var uheldig.

Han mener også at kontrollsystemet svikter. - Kompetansen er ikke tilstede i kommunene med hensyn til det vi holder på med. Veldig mye kan gjøres feil uten at kontrollørene oppdager det. Det kreves et bredt kunnskapsspekter for å se feil som blir gjort, hevder Havik.

Bukken og havresekken

Marit Langen i Statens bygningstekniske etat er ikke enig i at regelverket åpner opp for ansvarspulverisering. Men hun mener i likhet med Havik at kontrollen ikke er så god som den burde være. Ikke fordi kunnskapene mangler hos de som skal utøve kontroll, men fordi regelverket ikke praktiseres etter intensjonene.

I lovverket er egenkontroll og uavhengig kontroll likestilt. Langen medgir at i praksis er egenkontroll den dominerende kontrollformen i dag og at dette har skapt en bukken og havresekken-situasjon. - Vi mener dette er et problem, sier hun.

Statens bygningstekniske etat har derfor lagt ned mye arbeid i å få kommunene til å drive mer tilsyn, noe etaten også har lyktes med, ifølge Langen. - Vår brukerundersøkelse i 2005 viste at bare 50 prosent av landets kommuner hadde en form for tilsyn. I 2006 hadde dette tallet økt til 76 prosent, forteller hun.

Ønsker klargjøring

Øystein Havik har disse ønskene for den nye plan- og bygningsloven: - For vårt fagområde ville det vært fint om det klart og tydelig framgikk hvordan ting skal dokumenteres, hvem som skal kontrollere og hva som må til for å være helt sikker på at byggherren får det produktet han er ute etter og som tilfredsstiller det regelverket som er gitt. For oss er spesielt de nye energikravene interessante i et slikt perspektiv, sier han.

Skal vi tro Langen får Havik oppfylt sin ønskeliste i hvert fall et stykke på vei. - Departementet har signalisert at de vil jobbe med å klargjøre rollefordelingen og ansvarsforholdene i byggesaker, sier hun.

Her skjer feilene

60 prosent av skadene skriver seg fra prosjekteringsfasen og rundt 30 prosent fra utførelsesfasen, viser en rapport, basert på intervjuer med entreprenører og byggherrer, fra SINTEF Byggforsk i 1994.

Sivilingeniør Trond Bøhlerengen, som arbeider med skadeoppdrag i SINTEF Byggforsk, hevder at fordelingen blant aktørene stemmer med hans erfaringer fra nyere tid.

- Også i dag skjer rundt 60 prosent av skadene i prosjekteringsfasen. Det inkluderer også rammebetingelser satt av byggherren, blant annet for kort prosjekteringstid, sier Bøhlerengen.

Ansvar og nye energikrav

Hvem har ansvaret for at energikravene i den nye tekniske forskriften (TEK) holdes? Ifølge Anders Folkman, Glassbransjeforbundets faste advokat, er entrepriseavtalen avgjørende.

- Ansvaret når det gjelder for eksempel energispørsmålet løses gjennomgående i avtalen. Velger vi for eksempel NS 8405 må vi regne med at vi må ta ansvar for at komponentene i fasaden passer sammen, det vil si at vi må møte kravene om energiforbruk i forskrifter. Dette er prosjektering som vi må ta betalt for. Får vi ikke betalt bør vi styre unna oppdraget, sier Folkman.

hvem har ansvar for hva?

Bestemmelser om ansvar finnes hovedsaklig i plan- og bygningsloven, i Forskrift om saksbehandling og kontroll (SAK) og Forskrift om godkjenning av foretak (GOF).

byggherre

Det stilles ingen kvalifikasjonskrav til tiltakshaver (byggherre). «Likevel har tiltakshaver ansvar for at hele tiltaket er i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av pbl. Tiltakshaver har ansvar for å videreføre sitt ansvar gjennom kontrakter med profesjonelle foretak» står det å lese i veiledningen til Saksbehandlingsforskriften.

Ansvarlige funksjoner

I Plan- og bygningslovens §93 heter det at ethvert tiltak som er søknadspliktig (det vil si er over en viss størrelse) skal ha fem ansvarlige funksjoner. Disse funksjonene er:

Ansvarlig søker

Ansvarlig prosjekterende

Ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen

Ansvarlig utførende

Ansvarlig kontrollerende for utførelsen

De fem funksjonene kan deles opp, eller ett foretak kan ha flere av funksjonene.

Ansvarlig søker

Ansvarlig søkerfunksjonen ivaretas ofte av arkitekt, entreprenør eller byggherrens prosjektleder.

Ansvarlig søker skal være et bindeledd mellom byggherre, kommunale organer og de øvrige ansvarlige foretakene. Ansvarlig søkerens oppgave er å håndtere hele den kommunale søknadsprosessen fra første søknad til ferdigattest.

- Byggeprosjekter er dynamiske, sier Halvor Westgaard i Arkitektbedriftene i Norge. - Foretak går inn og gjør en jobb og går ut igjen, nye kommer inn og så videre - Dette må du som ansvarlig søker må følge med på. Du må ha øyne og ører åpne for endringer som medfører konsekvenser i forhold til den kommunale saksbehandlingen.

Det er ansvarlig søker som skal påse at alle delene av et byggeprosjekt er belagt med ansvarsrett (se faktaramme). - Det skal ikke finnes ansvarstomme rom, understreker Marit Langen i Statens bygningstekniske etat.

Ansvarlig prosjekterende

Ansvarlig prosjekterende kan være arkitekt, rådgivende ingeniør, eller begge. Ved totalentreprise er det entreprenør som har denne funksjonen. Ansvarlig prosjekterende skal blant annet sørge for:

at løsninger innen eget ansvarsområde tilfredsstiller myndighetskrav og vilkår i tillatelsen

å dokumentere løsningene med beregninger, tegninger og beskrivelser

å påse at de produkter som spesifiseres i prosjekteringsfasen har tilstrekkelig dokumentasjon

nødvendig avviksbehandling og at denne blir dokumentert

Ansvarlig utførende

Ansvarlig for utførelse (entreprenør og/eller leverandør – alt etter hva som er nedfelt i den enkelte kontrakt) skal sørge for:

å utføre arbeidet i henhold til prosjekteringsgrunnlaget (tegninger, beskrivelser etc.) og tillatelsen

å kvalifisere/styre underentreprenør der enkelte oppgaver er satt bort

å identifisere og rapportere ved oppdagelse av prosjekteringsfeil

at beskrivelser og arbeidstegninger ligger på byggeplassen

at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for de produkter som inngår i arbeidet

at sikkerhetskravene er ivaretatt på byggeplassen

nødvendig avviksbehandling og at denne dokumenteres

at utførende foretak har styringssystem og at det er i bruk

å rette ulovlige forhold og lukke avvik

at det ferdige tiltaket tilfredsstiller kravene i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Ansvarlig kontrollerende for prosjektering og utførelse
I utgangspunktet skal alle søknadspliktige tiltak kontrolleres. Det skal føres nødvendig kontroll både med prosjekteringen og utførelsen. Kontrollen kan enten forestås av den utøvende selv (egenkontroll) eller et annet foretak (uavhengig kontroll). Kommunen skal ikke selv kontrollere, men påse at kontrollen blir betryggende gjennomført av kontrollansvarlig foretak.