Halverte energibehovet i ny enebolig på Kongsberg

Det er forsøkt å beholde mest mulig vegetasjon på tomten. Det er også forsøkt å bruke materialer med liten miljøbelastning og lite avgassing til innemiljøet ved å bruke få og kjente materialer.

Men først og fremst har målet vært å få til et prosjekt med lavt behov for kjøpt energi. Konkret er det satt et mål på ca. 85 kWh/m? pr. år, noe som er ca. halvparten av energibehovet (totalt energibehov) til en ordinære enebolig oppført i Kongsberg, som har typisk innlandsklima (tørt, lite vind, kalde vinter og varm sommer). Energibehovet til romoppvarming skal være meget lavt (ca 20 kWh/m?).

Det er hele veien satset på robuste og utprøvde løsninger, som også er brukevennlige. Ytterligere krav til konseptet var at det skulle gi behagelig inneklima, samt være kostnadseffektivt.

For å nå målsetningen er det brukt en framgangsmåte kalt passiv energidesign, som er illustrert i figuren nedenfor. Tankegangen er å først redusere varmebehovet og el-forbruket mest mulig, og til slutt velge en energikilde ut fra resterende varmebehov, kostnader og lokal infrastruktur/tilgjengelighet.

Kostnader og lønnsomhet

Ekstrakostnader for energikonseptet er beregnet til ca. 50 000 kr, eller 2.2 % økte byggekostnader. Da er det tatt hensyn til ekstra materialkostnader og arbeidskostnader, men trukket fra sparte kostnader til panelovner og varmekurser(el).

Forutsatt en elpris på 75 øre/kWh vil dette være tilbakebetalt i løpet av 3.5 år. Nåverdien av de fremtidige besparelsene over en 20 års periode er på ca. 100 000 kr (4 % effektiv rente). Investeringen må derfor sies å være meget lønnsom.

Superisolerende vinduer

Det er brukt superisolerende vinduer med trelags glass, argongass-fylling, to lavemisjons-belegg og såkalt varmekant (spacer i rustfritt stål). Dette gir en U-verdi på ca. 1.00 W/m

Redusert el-forbruk

For å redusere elforbruket til belysning brukes det lysarmaturer med sparepærer i soverom og på våtrom. I kjøkken og stue er det brukt downlights med dimme-funksjon. Det er også installert A-merkede (EU-merking) hvitevarer. Det bygningsintegrerte anlegget med lavt trykktap gir også lavt elektrisitetsbehov til viftedrift.

Energikilde

Pga. de bygningsmessige og ventilasjonstekniske tiltakene er romoppvarmingsbehovet meget lite. Ut fra komforthensyn er det installert varmekabler i våtrom og entre. De superisolerte vinduene fører til at det ikke er behov for panelovner under vinduer, ingen soverom eller andre oppholdsrom har derfor installert panelovner (eller annen varme).

Egen ved

I kalde perioder er det mulighet for vedfyring i en energieffektiv og rentbrennende peisinnsats. Det er beregnet at tømmer felt på tomta vil kunne varme opp huset i ca 10 år. En liten vedovn vil også bli installert på kontoret i sokkeletasje. Vedovnen alene vil selv i de kaldeste periodene kunne dekke varmebehovet i hele boligen pga. det åpne trappeløpet fra sokkeletasjen til andre etasje.

Roterende varmegjenvinner

Ventilasjon i boligen forsørges av et bygningsintegrert ventilasjonsanlegg, der kanaler er holdt så korte som overhodet mulig. "Motoren" i ventilasjonssystemet et aggregat med roterende varmegjenvinner, som gjenvinner over 80 av varmen i avtrekksluften. Alle kanalføringer er gjort innenfor klimaskjermen slik at man unngår brudd i klimaskjermens vind- og diffusjonstetting

Vinduskarmene avslører veggenes ekstra tykkelse

Yttervegger er bygget opp med 8" bindingsverk (198 mm) og 50 mm utvendig isolasjon (krysslekting), som til sammen gir 250 mm isolasjonstykkelse, og en U-verdi på 0.16 W/m

Det er også brukt nøye gjennomtenkte konstruksjonsløsninger som gir neglisjerbare kuldebroer.

Kraftig reduserte luftlekkasjer er oppnådd ved å bruke gode tettedetaljer rundt vinduer og dører, i overgang mellom tre og mur, og ved bruk av dobbel vindtetting (både vindtettplate og papp).

Inneklima, komfort og brukervennlighet

Foruten å spare energi fører også det valgte konseptet til bedre komfort og inneklima, ved at:

Kuldebro

Ekstraisolerte og kuldebrofrie konstruksjonsløsninger gir høye overflatetemperaturer.

Vinduer

Superisolerte vinduer som gir meget lavt varmetap og høy overflatetemperatur. Høy overflatetemperatur på glassflatene fører til at kaldras og kaldstråling fra vinduene blir eliminert, noe som bedrer den termiske komforten.

Termiske komfort

Høye overflatetemperaturer fører også til at lufttemperaturen kan senkes noe med samme termiske komfort, noe som igjen bedrer opplevd luftkvalitet siden kjøligere luft føles friskere.

Varmegjenvinning

Et balansert ventilasjonssystem med høyeffektiv varmegjenvinning, sikrer nødvendig luftutskiftning og trekkfri lufttilførsel til en hver tid.

Ventilasjon

Bruk av fortrengningsventilasjon, ved at luft tilføres ved gulvnivå og avtrekkes ved himlingsnivå, fører til god luftkvalitet i puste- og oppholdssonen.

Avgassing

Bruk av materialer med lite avgassing: hovedsaklig ferdig lakkert parkett, granpanel, keramiske fliser, pusset leca og gipsplater, bidrar også til god luftkvalitet.

bygningskropp

En lufttett bygningskropp som minimerer ukontrollert lufttilførsel og trekk. Nødvendig luftskifte blir besørget av det balanserte ventilasjonssystemet i fyringssesongen. Om sommeren og i varme perioder kan man, om man ønsker, slå av ventilasjonsanlegget, og ventilere med vinduslufting og åpne balkongdører.

Beredskap

Mulighet for vedfyring med synlig/åpen flamme bidrar også til god komfort i kalde perioder.

- Hus kan ikke bli for tette

Byggherre for det energigjerrige huset i Kongsberg er Tor Helge Dokka, til daglig forsker ved SINTEF.

- Interessen for boliger som krever lite strøm og oppvarming øker kraftig, sier han.

Det er svært godt isolerte konstruksjoner og vinduer, kraftig reduserte luftlekkasjer og varmegjenvinning av isolasjonsluft som gjør at forbruket av energi blir så lavt i lavenergi-boliger og passivhus.

- Boliger kan ikke bli for tette, så lenge de har riktig ventilasjon, sier Tro Helge Dokka. Det er en viktig forutsetning at boligene får et tilfredsstillende luftskifte, sier han.

Tor Helge Dokka forteller at interessen er stor for lavenergiboliger fordi de kutter strømregningen ned til det halve i forhold til en vanlig bolig.

– Så lenge de fleste som bygger tror på høyere strømpriser i fremtiden, vil interessen for lavenergiboliger øke, sier han.

Energimerking

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre et EU-direktiv om energimerking av boliger. På samme måte som med hvitevarer, skal kjøper eller leietaker få vite hvor mye energi boligen bruker.

– Energimerking har vært viktig for å få. Dette vil gjøre boliger som krever lite strøm og oppvarming mer attraktive. Dermed vil entreprenørene også satse mer på miljøvennlige løsninger, sier Dokka.

Merkeordningen skal gjelde for både nye og eksisterende bygg.

– Flere skoler og offentlige kontorbygg med lavt energiforbruk er under planlegging. Det er voldsomt mye å spare i store yrkesbygg. Vi har vært med på å prosjektere næringsbygg, der energibruken ble redusert ned til en tredjedel av et normalt bygg uten at kostnadene ble høyere, forteller han.

85% mindre energibruk

En vanlig bolig bruker rundt hundre kilowattimer per kvadratmeter i året til oppvarming, mens såkalte «passivhus» krever bare 15 kilowattimer.

– Man trodde lenge det ville bli for dyrt å bygge passivhus, men nå er 500 slike hus under planlegging, sier Dokka.

Energimerking fra A til G

2 millioner boliger, og rundt regnet 150.000 næringsbygg

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre et EU-direktiv om energimerking av boliger. De endelige bestemmelsene for Norge vil tidligst bli vedtatt i 2006. Deretter blir det en periode på 3 år for å iverksette de nye reglene.

Den nye energimerkingen vil i utgangspunktet gjelde for alle bygninger over 50 kvm som bruker energi for å påvirke inneklimaet (herunder oppvarming). Iflg. Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det i underkant av 2 millioner boliger, og rundt regnet 150.000 næringsbygg som vil kunne bli omfattet av bygningsdirektivet.

Selve merkingen vil bli gjort med bokstavene A-G (hvor A er den mest energieffektive boligen, G er den dårligste). Denne merkeordningen er alt kjent av forbrukerne gjennom energimerking av elektriske artikler. Energimerking av boliger vil si noe om hva det koster å «bruke» bygget.

Denne prosessen kan følges på et eget nettsted som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har opprettet: Energieffektivitet i bygninger.