Grieghallens kontrapunkt

Av Arne Eidal

Paviljongen er en del av plassprosjektet Edvard Griegs plass, en opprustning av hele uteområdet rundt Grieghallen. Utgangspunktet er bygging av et underjordisk parkeringhus til 300 biler, og arkitektkonkurransen gjaldt hele plassprosjektet. De tre innbudte deltakerne leverte svært forskjellige løsninger. - Vårt grep var valget av paviljongens plassering på plassen, sier Morten Molden. - Grieghallen har ingen adskilt serviceinngang, så ved å legge bygget på tvers deler vi plassen i to, og får på denne måten skilt servicearealet fra publikumsarealet. - Ved å lage en takterrasse med glassbro inn til foajeen i Grieghallens andre etasje fikk vi et ekstra areal og en mulighet for publikum til å komme ut i frisk luft. Foajeen blir ofte overfylt av mennesker og svært varm i sommerhalvåret. Atkomsten til takterrassen er blitt populært, sier han. Plass og funksjon Det var ikke lagt føringer for arealbruken i konkurransen. Paviljongen har fått en grunnflate på ca. 170 kvm. I motsetning til det iøynefallende røde bygget, er det bygd en beskjeden paviljong over oppkjøringen fra parkeringshuset. Bygget med sitt svevende tak fungerer som en skjerm mot trafikken, i tillegg til å være oppkjøring fra parkeringshuset - Bygget over nedkjøringen har ingen funksjon og henvender seg ikke til publikum, derfor er det beskjedent, i motsetning til paviljongen over heisen, som har kafe og billettkontor. Den skal vekke interesse med sin utforming, sier Molden. kontrapunkt Arkitekten valgte å kle fasaden med glass som en kontrast til Grieghallens rustikke materialer. - Med dette forfinede uttrykket ble paviljongen Grieghallens kontrapunkt. Rødfargen er en repetisjon av fargen i Grieghallens interiør, himling og inngangsdører, sier han. Bygget har fått proporsjoner i forhold til plassen og Grieghallen. Utluftingstårnet fra parkeringshuset bestemmer høyden mot Nygårdsgaten, mens takterrassen flukter med foajeen i Grieghallens andre etasje. Luftetårnet, trappehuset og heisen bruker ca en tredjedel av arealet. Resten er kafe og billettkontor. Sikkerhetsglass Bergensfirmaet Fasader og Glass, har som vanlig vært fasadeleverandør til Grieghallen. En tradisjon som strekker seg tilbake til byggingen av Grieghallen, da firmaets forløper Knag var Norges ledende leverandør av glassfasader. - De ønsker en leverandør som kjenner Grieghallen fra før, forteller daglig leder Harald Goksøyr. - Vi prosjekterte glasset og har dimensjonert glassmålene. De er dimensjonert noe større enn betongkonstruksjonen under. Betongveggen har avvik opp til 13 cm og glassveggen må dekke bygget uansett avvik. Det er opp til fem plater som møtes, så det er avgjørende at tegningene følges. Glasset er herdet og kan da ikke bearbeides etter herding. Sikkerheten er godt ivaretatt. Glassrekkverket er varmeforsterket og laminert og fastspent i underkant - Etter boka og vel så det, som Goksøyr sier. tett bygg - Glassplatene har polerte kanter og monteringshull for punktinnfesting. Det er åpne spalter mellom hver glassplate, men bygget er kledd med asfaltpapp under glasset, slik at det er helt tett. Derfor er alle betongflater malt sorte slik at de får samme farge som asfaltpappen i spaltemellomrommene., sier Harald Goksøyr. Det var tilløp til diskusjoner om materialvalg og utforming underveis, men både Molden og Goksøyr forteller at bergenserne har tatt vel i mot de modige valgene når bygget står ferdig.

BYGGHERRE: Grieghallen
ARKITEKT: Mette & Morten Molden AS, MNAL
FASADEENTREPRENØR: Fasader og Glass, Bergen
VINDUER OG DØRER: Pilkington AS
FASADEGLASS:
8 mm herdet glass med polerte kanter
FARGE: RAL 3001
Punktinnfesting
REKKVERK TAKTERRASSE:
To lag 8 mm varmeforsterket laminert 8.8.2
REKKVERK GANGBRU:
To lag 12 mm varmeforsterket laminert 12.12.3