Glassgårdene går usikker framtid i møte

Arkitekt Per Kr. Monsen i GASA Arkitekter skrev for noen år siden «Glassgårdhåndboka», i samarbeid med SINTEF-forsker Marit Thyholt, professor Øyvind Aschehoug ved NTNU og dr.ing. Ida Bryn i Erichsen og Horgen rådgivende ingeniører. Bokprosjektet var blant annet finansiert av Glassbransjeforbundet.

En av konklusjonene var at en fullklimatisert glassgård som er oppvarmet til «stuetemperatur» på 20 grader, nødvendigvis vil medføre et høyere energiforbruk enn en halvklimatisert eller delvis oppvarmet glassgård. Glassgårder egner seg derfor ifølge Monsen best til kommunikasjonsarealer eller «stimlearealer», det vil si ganger, plasser eller foajéer.

Regnes nå som fullklimatisert

Marit Thyholt, som nylig har skrevet en rapport om glassbruk i fasader, med bakgrunn i de nye forskriftene, anbefaler også lavest mulig temperatur i glassgårder for å spare energi. Men i forskriftssammenheng er spørsmålet om hel- eller delklimatisert glassgård er blitt mindre relevant, fordi de nye forskriftene ikke tar hensyn til glassgårdens bruk, understreker hun. - I dokumentasjonen overfor myndighetene har det ingen betydning lenger om en glassgård er ment å være delklimatisert eller fullklimatisert. Så lenge glassgården har varmeanlegg gjelder den som fullklimatisert. Dette har også med erfaringer å gjøre, at man ser at glassgårder i praksis blir oppvarmet, sier Thyholt.

Den generelle regelen er at jo mer glass man bruker, jo større energibehov blir det, fortsetter hun. Men med godt isolerende glass og store glassarealer, dvs mindre karm, rammer og profiler, desto mindre vil varmetapet være gjennom disse flatene.

For å få energiregnskapet til å gå opp for et av casene i rapporten hun utformet for Glassbransjeforbundet, et bygg med gjennomgående glassgate, var det nødvendig å redusere glasstaket til 20 prosent av takflaten i glassgården. Men for en mindre glassgård kan det være mulig å bygge hele glassgården, både tak og vegger, i glass. - Man må i tilfelle kompensere ved å bruke mindre glass i resten av bygget, sier Thyholt.

Ventilasjon en utfordring

I tillegg til selve glassbruken, er infiltrasjonen en utfordring ved glassgårder. Gitt i forhold til bruksarealet vil luftskiftet i en glassgård vil normalt være større enn i bygningen som helhet, hevder Thyholt i rapporten. Dette er fordi luftvolumet vil være relativt høyt i forhold til bruksarealet. Høyere luftskifte krever energi, som igjen må kompenseres med energisparende tiltak. Det betyr at U-verdien for vinduer og glassarealer i mange tilfelle vil måtte holdes på et nivå som tilsvarer forskriftene, det vil si 1,2 W/m2K.

Marit Thyholt mener at glassgårdenes æra ikke nødvendigvis er forbi. - Man kan fremdeles bygge store glasstak eller glassgårder. Men da med veldig gode glass. Og det er ikke sikkert du kan ha glass i hele taket. Dessuten må det sannsynligvis foretas andre kompenserende tiltak i bygningen forøvrig. Tiltak for å unngå høyt kjølebehov er i tillegg nødvendig, avslutter hun.

Lang historie

Den første glassgården så dagens lys i Paris i 1799 og var et glasstak som dekket flere butikker. Til Norge kom glassgårdene for fullt med universitetssenteret på Dragvoll i Trondheim nesten to hundre år senere.

Det var den teknologiske utviklingen innenfor glass og støpejernskonstruksjoner som gjorde det mulig å bygge de tidlige glassgårdene, som man tror var inspirert av arabiske og persiske basarer. Glassgårdene ble populære utover på 1800-tallet. En av de mest kjente er Galleria Vittorio Emanuele II i Milano (1877). Dette var den første glassgården som er helt integrert med bygningene rundt. Den dekker fire kvartaler og har en glasskuppel med et spenn på 36 meter, det samme som Peterskirken i Roma.

Snart ble glasstak lagt over både jernbanestasjoner og kontorbygg, og man begynte å bygge hele atrier i glass. Men med stigende tomtepriser rundt 1900 sank etterspørselen etter glassgårder. Man ville heller bygge høyt, tett og kompakt. På 1960-tallet fikk glassgårdene igjen en renessanse. Til Norge kom den nye glassgård-bølgen i 1979 med universitetssenteret på Dragvoll i Trondheim, tegnet av den danske arkitekten Henning Larsen. Det besto av treetasjes kvartaler bundet sammen av glassoverdekkede gater som inneholdt kommunikasjonsarealer og uformelle møteplasser. Dragvoll ga støtet til en sterk økning i glassgårder her i landet, spesielt kontorbygg.

Flere mulige løsninger

Det blir ikke så enkelt som tidligere å bygge glassgårder. Man må se energibruken i hele bygget i sammenheng, mener Bjørnulf Hannevold i Norconsults seksjon Næringsbygg VVS.

- De nye kravene betyr at hvis du skal bruke mer glass enn 20 prosent av bruksarealet så må bygget totalt være enda bedre enn standardkravene, med tilhørende ekstrakostnader. Da må man gjerne i tillegg gjennomføre energirammeberegninger som er mer omfattende enn dem man gjorde tidligere, sier Hannevold, som ikke tror glassgårdene vil forsvinne, men at det vil bli færre av dem i årene som kommer.

I likhet med Marit Thyholt tror han ekstra god effekt på ventilasjonen er en vei å gå, det vil si å ta i bruk roterende varmegjenvinner som gjør at man klarer å gjenvinne drøyt 80 prosent av varmen sammen med lav SFP-faktor, det vil si anlegg med lave trykkfall. Roterende varmegjenvinnere er dominerende allerede i dag.

- En annen ting som er veldig viktig er hva slags temperatur du har i glassgården og hvilke funksjoner glassgården skal ha. Dette vil bli enda viktigere med de nye forskriftene. Mange glassgårder brukes til kafearealer, resepsjon, delvis møtelokaler. Man bruker dem kort sagt som permanente oppholdsarealer. Da må du ha en temperatur på 20 grader. Og da er glassgården ikke energivennlig. Hvis du legger andre funksjoner i glassgården, reduserer temperaturkravene og går ned til 15 grader blir det kanskje ikke så trivelig å være der lenge av gangen, men glassgården blir ikke så energikrevende, sier Hannevold.

Men tiltaket med størst effekt mener han er å i større grad benytte behovsstyrt ventilasjon, det vil si å regulere luftmengden ut fra bruken av arealene. - Det koster betydelig mer å installere, men på sikt reduserer det energikostnadene. Dette er nok den mest virkningsfulle måten å kjøpe seg mer arkitektonisk frihet på, sier Hannevold.

Etter nye byggeforskrifter skal beregninger for glassgårder baseres på en temperatur på 20 grader.