Glassfasade til besvær

Hans Olav Finnerud, glassmester og medeier i Holmestrand-bedriften H-Glass pirker borti restene av en gipsplate som i 25 år har vært skjult bak glass og aluminium. Nå er den i ferd med å gå i oppløsning. - Dette er ille! Han river av et stykke folie som er svart av mugg, og går bort for å studere noen rustne takrenner. Selv har vi nok med å forsøke å ikke tenke på hvor vi befinner oss, nemlig femten etasjer over bakken i en utvendig lift. Her har fire mann fra H-Glass og den lokale samarbeidspartneren Alfa-Glass jobbet i tre måneder med å montere nye fasadeglass, nytt tak, nye vinduer og ny isolasjon. Nå har de nådd fjortende etasje, og skal være ferdige til sommeren.

Eieren av bygget, hotellkjeden Choice, har lenge visst om skadene i bygget, som ble oppført i 1981.

- Vi har hatt fuktgjennomslag på innervegger, og hadde mistanke om at det kunne skyldes lekkasje fra overgangen mellom tak og vegg, sier Inge Dahl, prosjektleder for eiendom i Choice Hotels Scandinavia. Choice-kjeden kjøpte hotellet i 2004. De hadde imidlertid stått for driften i flere år og visste ifølge Dahl hva de gikk til, siden Byggforsk samme år hadde utformet en skaderapport, på oppdrag av entreprenør Skanska Norge AS. - Dette kom ikke som noe sjokk på oss. Utbedringskostnadene ble kalkulert inn i kjøpesummen, sier Dahl. Han opplyser at totalsummen for rehabiliteringen blir på 9,5 millioner kroner.

Overfylte takrenner

Byggforsk konstaterte store fuktskader både på isolasjonen og på selve konstruksjonen. Dette skyldes ifølge rapporten manglende lufting og manglende drenasje. Blant annet ble takrennene om vinteren fylt med is, siden de tilhørende varmekablene ikke var i funksjon, og i mildværsperioder ble takrennene overfylt med vann, som så rant rett inn i selve veggkonstruksjonen. I resepsjonslokalet, som ligger i et tilbygg, ble drenssystemet fra fasade/vindusbånd ført ned under taktekkingen, noe som har gitt lekkasje. Kondens fra innsiden i bygget har heller ikke blitt blitt ledet bort og ut. Dette problemet har ifølge Hans Olav Finnerud blitt forsterket ved at svartmalte gipsplater har vært lagt direkte mot fasadeglasset, noe som har ført til overoppheting, og bidratt til at gipsplatene har smuldret opp.

Også ved selve veggkledningen har det vært mangler. Byggforsk-rapporten nevner at skruene som holdt fasadeplatene på plass i en rekke tilfelle har løsnet, noe som har medført at flere plater har falt ned, eller rettere sagt blåst av, på grunn av stor vindbelastning på det høye, frittstående bygget. Byggforsk konkluderte med at taket måtte skiftes ut og at en omfattende utbedring av fasadeveggen mot sør var nødvendig.

Takrenner kontrolleres inn i veggen

Øystein Havik, styreleder i Glassbransjeforbundet og salgssjef i Sapa Building System, som har ansvaret for de nye profilsystemene, har aldri sett noe liknende. - Jeg har vært i bransjen i 25 år og har aldri opplevd at det har vært nødvendig å rehabilitere en fasade i så stort omfang. Det skjer sjelden eller aldri. De gangene det har vært gjort, har det skjedd tidligere, ved at feil er blitt utbedret før skadene er blitt for store. Her har feilene vært godt skjult de første årene. Skadene er derfor blitt desto verre etterhvert, sier Havik.

- Hvis en slik fasadeløsning skal fungere, må det luftes, fukt som kommer inn må luftes ut igjen. Det samme gjelder drenasjen. Vann som kommer inn må dreneres ut igjen. Det er dette som har gjort at det er blitt som det er blitt. Takrenner kontrolleres inn i veggen! Min gjetning er at det er gjort for at de ikke skulle synes. Helt meningsløst, det er bare å riste på hodet. Intensjonen var vel at det skulle være tett, og at vannet skulle ledes til bakkenivå. Men du kan ikke regne med at det holder tett, sier Havik. Konsekvensene av at fasadematerialene anløpes av mugg, rust og råte, er ifølge Havik både et dårlig inneluftmiljø og at isolasjonsverdien blir dårlig. - Her er det veldig mange ting som ikke er blitt gjort riktig, sier Havik.

Ifølge Hans Olav Finnerud skiftes all isolasjon ut, etter råd fra teknisk sjef i Sapa. - I de nederste etasjene lar vi den innerste gipsen stå, og sprøyter med muggdreper fra Jotun. Ellers skiftes også gipsen ut. Utenpå dette legger vi ny isolasjon, så et lag med gips, deretter et nytt isolasjonslag og utenpå der igjen et lag med masterboard, en plate av steinmateriale som puster. Deretter et lag med lufting og aller ytterst 8 mm lakkert emalitt, sier Finnerud.

Hovedproblemet med glasstaket er ifølge Finnerud at det i likhet med fasaden ellers ikke har et tilstrekkelig drenasjesystem. - Det er brukt samme fasadesystem på vegg og tak, altså ikke spesialtilpassede løsninger. Dette ble ofte gjort på 1980-tallet og var aldri vellykket, sier Finnerud. Nå vil det eksisterende glasstaket i all hovedsak bli erstattet av sinkplater. Bare et 70 kvadratmeters område over hotellrommene vil få glasstak. - Det hadde ikke vært noen tekniske hindere for å legge nytt glasstak over det hele, og entreprenøren ønsket også i utgangspunktet dette. Det var prisforskjellen som gjorde at man endte opp med sinkplater, sier Finnerud.

Skånsom utbedring

Man skulle tro at det å skifte ut en fasade ikke er helt uproblematisk for et hotell som har kontinuerlig drift, men Inge Dahl i Choice-kjeden er full av lovord over samarbeidet med de ansvarlige for fasadearbeidet. - I byggeperioden har vi klart å løse dette på en fin måte. Vi har stengt to etasjer om gangen, og hatt full drift i resten av bygget. Rommene er blitt pusset opp innvendig først, deretter har vi tatt utsiden. De byggeansvarlige har gått skånsomt fram, og det har ikke vært problemer med for eksempel gipsstøv, sier Dahl.

Ansvarsforholdene rundt den opprinnelige jobben med fasaden på det daværende Müller-hotell, er ikke enkelt å bringe på det rene. Hos entreprenøren Skanska Norge AS skal det ikke lenger være noen som var involvert i byggeprosessen dengang. Regionsjef Trond Krogstadmo kjenner ikke til utbedringene som for tiden pågår, og kan ikke uttale seg om hvorfor de opprinnelige fasadeløsningene ble valgt. Heller ikke personer som var involvert i arbeidet, vil uttale seg offentlig om bygget som i sin tid reiste seg majestetisk over bebyggelsen på Heimdal, og som på folkemunne snart fikk navnet Melkekartongen.

Ingen unnskyldning

Kan problemene skyldes at det ikke var så vanlig med fasader som for en stor del besto av glass1980-tallet?

- Det er ikke helt riktig. De første slike fasadene kom på slutten av 50-tallet, sier Havik.

- For eksempel hadde Phillips-bygget i Oslo en tilnærmet helglass-fasade. Det er bygget i 1957 eller 1958 og revet for noen år siden. Så Quality Hotell er ikke blant de aller første. Jeg mener at de feilene som er gjort rett og slett skyldes dårlig håndverk, både hos de som har planlagt og de som har utført arbeidet. Det fantes vesentlig bedre løsninger, også i 1981, sier Øystein Havik.

På Heimdal fraktes vi til slutt trygt ned på bakken, og Hans Olav Finnerud kan ta seg en times pause før han på ny skal opp i høyden. Den som innbiller seg at glassmesteryrket er for pyser, må tro om igjen.

Fakta

Forutsetninger for en god

vegg-/fasadekonstruksjon

- Bygningstekniske løsninger som tåler de store påkjenningene som en slik stor (høy) fasade blir utsatt for.

- Det ventilerte rommet bak fasadeglasset må konstrueres med materialer som tåler fukt, kulde og varme, og utformes for tilstrekkelig ventilasjon.

- Kontinuitet av den innvendige diffusjonssperren er viktig ikke minst i tilslutninger til andre konstruksjoner.

- Det er selvfølgelig en forutsetning at prosjektering, produksjon og montasje gjennomføres av personale med gode kunnskaper om konstruksjonen.

- I dette tilfellet, med kontinuerlig drift av hotellet, må montasjemetodene tilpasses virksomheten ellers i hotellet.

- Det er viktig med et bra samarbeid mellom oppdragsgiver og byggeledelse, slik at uforutsette utfordringer under demontering og montasje kan løses så fort som mulig.

Kilde: Sapa Building System

Fakta