Glassfasade for dagslysets skyld

Åpner i høyde og bredde

Alle virksomhetene til Mediehuset Stavanger Aftenblad er samlet i nybygget, som ligger i middelalderbyen i Stavanger. Bygget er klemt inne mellom blant annet en kirke og eldre trehusbebyggelse. Det utgjør et stort, kompakt volum, med seks etasjer og en underetasje. Glassgaten har derfor som hovedfunksjon å bringe lys og luft innover i bygget, ifølge arkitekt Erik Tveit i SPISS Arkitektur og Plan. Smale speilhyller på innsiden av glassfasadene bidrar til å frakte lyset videre inn, via himlingen. De arkitektoniske løsningene samsvarer med byggherrens målsetting som er å skape et moderne mediehus med fokus på kommunikasjon, åpenhet og samhandling.

Glassgaten fungerer som gjennomfartsåre i bygget. Den følger for øvrig en tidligere gatetrasé fra middelalderen, ifølge Tveit. Glassgaten er atkomstvei til henholdsvis Verksgaten og Klubbgaten, og er tilgjengelig også for publikum, som kan bruke den som snarvei. Den sørger for kommunikasjon både vertikalt oppover i etasjene og horisontalt mellom fløyene.

Sitter i glassgaten

Nyhetsdesken er plassert midt i glassgaten, som en sirkelformet øy. - Redaksjonen er nerven, pulsen, i et mediehus og må ligge så sentralt som mulig, sier prosjektdirektør Leif Sirevåg i Aftenbladet Eiendom. Han mener den interne kommunikasjonen i huset er blitt lettere med denne plasseringen av nyhetsdesken. Glasstrappen som går over tre plan er dessuten blitt et nytt midtpunkt, mener han. Alle de 350 medarbeiderne sitter for øvrig i landskap. Bygget har 30 flyttbare stillerom med glassvegger og 10 møterom.
Sirkelformen i nyhetsdesken går igjen i lysarmaturen over, og i flere skråstilte «lyshjul» videre oppover i glassgaten. Det var Sirevåg som hadde ideen til de spesielle lysarmaturene som både fungerer som dekor og belysning. - Jeg så noe liknende på en messe i Milano og senere da jeg var innom Danmarks Radio, og har spilt litt ball med arktekten, sier han.
I himlingen i hver ende av glassgaten henger en installasjon som består av 50 glasskuler laget av den amerikanske kunstneren Spencer Finch. Kulene illuderer de 50 mest lyssterke stjernene fra henholdsvis den sørlige og nordlige halvkule og har samme forholdsmessige plassering som stjernene, fra 4 til 3000 lysår fra Jorden.

Sagtakket glasstak

Glassgaten er bevisst utformet med tanke på å redusere energibruken. Rådgiver har blant andre vært Lars Bylund, professor ved Bergen Arkitektskole. Glasstaket har fått en sagtakket form hvor de enkelte glassflatene vender mot nord. Dette gir mindre direkte solinnstråling enn om glasstaket hadde vært plant eller svakt skrånende, slik man opprinnelig planla. Derfor gir taket også et godt arbeidslys for de som jobber i glassgaten, ifølge Erik Tveit. - Vinkelen er nøye beregnet. Glasstaket gir et behagelig «atelier-lys», ikke et direkte sollys, sier Tveit, som har fått positive tilbakemeldinger på denne løsningen.
I og med at arbeidsplassene er lagt i midten av glassgaten, blir sonen nærmest glassfasadene gangsoner. På den måten unngår man «kamp» om plassene som har utsikt samtidig som man minimaliserer kaldras fra glassfasadene. Dette ifølge Øystein Salthaug i Rambøll, som har vært energiteknisk rådgiver.
Sensorstyrte persienner mellom isolerglassene i glassfasadene er et annet virkemiddel for å minske solinnstråling og dermed behov for kjøling. Det var ifølge Tveit vanskelig å bruke utvendig solskjerming, på grunn av det værharde kystklimaet. Leif Sirevåg mener imidlertid at de mellomliggende persiennene ikke gir optimal soldemping. Fasadeglasset har lystransmisjon og solfaktor på henholdsvis 70/40, ifølge fasadeentreprenøren Hubro.

LED-belysning

For å redusere energibehovet brukes også mye LED-belysning (Light Emitting Diodes), blant annet i glassgaten. Lysdiodene omgjør elektrisk energi til synlig lys. De er mindre energikrevende og har lengre levetid enn tradisjonelle glødelamper. - En arbeidslampe som avgir 2-3 Watt erstatter en glødelampe på 40-60 Watt, sier Tveit, som legger til at LED-armaturene i glassgaten har en fargetemperatur som ligger tett opp til dagslyset.
Andre energireduserende tiltak er ifølge Øystein Salthaug i Rambøll at innetemperaturen i hele bygget er satt til 21 grader og at lufttilførselen er behovsstyrt og regulert med blant annet bevegelsesdetektorer. Energibehovet er beregnet til 139 kWh/m2/år. Dette er langt under rammekravet i de nye byggeforskriftene på 165 kWh/m2/år.
For å motvirke akustikkproblemer som kan følge av utstrakt bruk av glass, er det blant annet valgt perforerte gipsplater i innvendige vegger og Otta-skifer og teppefliser i gulv. Dette fungerer bra, ifølge Leif Sirevåg som er fornøyd med bygget som skal romme det regionale mediehuset i årene framover. - Alle synes det er kjekt med et å pent, lyst lokale, og at det er blitt et funksjonelt bygg etter hensikten, sier han.

Årelang erfaring med glasstak

Arkitektprofessor Lars Bylund har i flere år jobbet med å utvikle glasstak med en sagtakket form. Han mener at transparente glassbygg er noe av det mest energieffektive man kan bygge.

I sagtanntak mener han også plant glass vil kunne by på mindre problemer, fordi man kan bruke solenergi mer kontrollert og ikke trenger de dyrere lys- og varmeregulerende glassene. I dag er det mulig å bruke solfangere til å produsere varmtvann som så kjøles ned og brukes til nedkjøling av bygg, hevder arkitekturprofessoren. Han forklarer at flere forskningsprogram ved ingeniørhøgkolen Chalmers i Göteborg nå er viet dette. Med denne teknologien vil man kunne stå friere ved bruk av glass, ifølge Bylund.
Han kommer mener at transparente glassbygg faktisk er noe av det mest energieffektive man kan bygge. Det betinger imidlertid at man bruker dobbelt glassfasade og lavenergiglass, og utfører grundige beregninger. - Det forbauser meg at glassbransjen ikke markedsfører dette sterkere, sier Bylund, som mener flere bygg burde prosjekteres med dobbel glassfasade.
Den svenske arkitekturprofessoren understreker at ved å utnytte dagslyset bedre, som man kan gjøre ved glasskonstruksjoner, minsker behovet for elektrisk lys. Dette er en ubetinget fordel ikke minst energimessig, mener han.

Lysslisser og åpne løsninger

Glassgårder i form av smale lysslisser og økt bruk av åpne løsninger med arbeidsplasser lagt til glassgården eller glassgaten. Det er noen av tendensene interiørarkitekt Elisabeth Paus i ZINC ser for årene framover.

Et eksempel på det første er ifølge Paus er nybygget til Sparebanken Midt-Norge i Trondheim, ved arkitektfirmaet Agraff. Når det gjelder åpne løsninger mener Paus at bruken av dette henger sammen med samhandlingsmønsteret i morgendagens arbeidsplass. - I vårt eget kontor i Drammensveien 130 er det åpen forbindelse mellom tre etasjer. Det gjør at man kan se at «der er Nina, da kan jeg snakke med henne». Og der kommer glasset inn, sier Paus, som for øvrig etterlyser bedre støydempende glass.
Glassgårder og glassgater tror hun vil bli stadig viktigere framover, fordi det blir vanskeligere å bruke mye glass i fasader på grunn av miljøkrav. Å utnytte dagslyset fra nord er svært gunstig, ifølge Paus. - Da vi bygget om Postgirobygget var det gjevest å sitte mot syd der det var flottest utsikt. Men de endte opp med å sitte med persiennene nede hele tiden. Mens det mot nord var best lys, sier hun.

FAKTA 
Mediehuset Stavanger Aftenblad

Nybygg 2008
Bruttoareal: 16.000 kvm
Totalkostnad: 350 mill kroner eks mva
Byggherre: Aftenbladet Eiendom
Byggherreombud: Rambøll
Hovedentreprenør: Block Berge Bygg
Total prosjektering: Rambøll
Arkitekt: SPISS Arkitektur & Plan

Fasadeentreprenør: Hubro
Fasadeprofiler: HSH 51 System

Fasadeglass:
6 COOL-LITE SKN 178-16 Argon-8 float LT/SF: 70/40
6 COOL-LITE SKN 178-15 Argon-44.2 LT/SF: 70/40
6 COOL-LITE SKN 178-27 Argon (persienne) – 44.2 LT/SF: 70/40
6 COOL-LITE SKN 178-25 Argon-44.2 LT/SF: 70/40

Glasstak:
8 COOL-LITE SKN 178 - 12 Argon – 8,76 laminert LT/SF: 70/40
Innvendige glassrekkverk: SL Mekaniske, Glassmester Einar Knutsen AS
2x8 herdet, laminert

Glasstrapp:
SL Mekaniske, Glassmester Einar Knutsen AS
30 multilaminert med sklisikring

Innvendige glassvegger:
ACE Consulting
12,76 laminert m/polerte kanter

Sagtann gir bedre dagslys

Sagtannsformen gir bedre kontroll av dagslyset, som får mer karakter av horisontalbelysning. Én lux elektrisk belysning med nåværende standard belaster bygningen med mer varme enn én lux dagslys.

Lars Bylund, professor, bergen arkitekt skole Glasstaket ble omformet fra en flat horisontalt flate til en sgtannsform. Dette fordi Sagtannformen gir bedre kontroll av dagslyset. Formen bidrar også til redusert energibruk. En slik løsning gir også bedre muligheter for installasjon av solfangere.
Et flatt glasstak krever solavskjerming, ofte i kombinasjon med lys- og varmeregulerende glass. Dette reduserer dagslysmengden (dagslysfaktoren) når sola stråler mot taket.
I solskinn er temparturen og belastningen på bygget ofte større enn ved overskyet vær. Men til tross for dette må den elektriske belysningen være tent. Én lux elektrisk belysning med nåværende standard belaster bygningen med mer varme enn én lux dagslys.

Billigere glass

Et flatt glasstak har en lavere transmisjonsgrad for den vertikale globalstrålingen enn et saltak eller et sagtanntak. Dagslyset får mer karakter av horisontalbelysning.Med dagens konstruksjonsløsninger kan et plant tak ha en lavere kostnad, men en livsløpsanalyse over byggets livslengde vil som regle vise at energibesparingen kompenserer den eventuelle merkostnaden for sagtanntaket.
En annen effekt er en redusksjon av den overflaten som om natten gir størst utstrålingen av energi mot himlen. Bygningen får ikke så stort varmetap. Dessuten kan enklere glasstyper, det vil si billigere glass, benyttes - selv om det er mer fordelaktig å benytte lavemisjonsglass «Low E glass» En annen kostandsreduserende faktor er at man ikke behøver solavskjerming under eller over glasset.
Å konstruere et energieffektivt sagtanntak krever nøyaktige beregninger og tilpasninger av takkonstruksjonene. Glassflatenes vinkel ebstemmes av geografisk beliggenhet, solhøyde og byggets orientering. For Stavanger Aftenblad ble beregningen utført etter en modell som er utviklet av undertegnede i samarbeid med professor Nils Svendenius ved Astrofysikum på Lunds Universitet.

Solfangere

Om man monterer solfangere på de avskjermede partiene i sgatannstaket, kan vann oppvarmet til hundre grader brukes til kjøling etter adsorpsjonsmetoden. Denne teknikken er under utvikling og er i bruk i Tyskland. Også svenske Munters har systemer for denne type kjøling, men de er ikke tilpasset større bygninger. I Stavanger Aftenblads bygning har hver etasje rundt hele fasaden paneler som både leder lyset inn og som har LED-belysning. Disse er utviklet av INTRA Scandinavia i Danmark og øker dagslysmengden i kontorarealene vesentlig ved å reflektere himmellyset indrekte mot himlingen.